I 2009 var det 626 deltakere i Ny sjanse fordelt på 40 prosjekter i 26 kommuner/bydeler. Det var tre hovedmålgrupper: langtidsledige innvandrere som er avhengig av sosialhjelp, innvandrerungdom og en ny målgruppe med hjemmeværende kvinner som ikke mottar offentlige ytelser og som står langt fra arbeidslivet.
Deltakerne kom fra 60 forskjellige land og over halvparten hadde bakgrunn fra Somalia eller Irak. 445 deltakere var kvinner (71 prosent). I 2009 gikk 42 prosent av de som avsluttet Ny sjanse til arbeid eller utdanning. Dette er bare ett prosentpoeng lavere enn i 2008, og det betyr at de gode resultatene i Ny sjanse holder seg på et stabilt nivå.
Færre avbryter
Deltakerne som gikk ut av Ny sjanse i 2009, hadde i gjennomsnitt vært i Ny sjanse i ni måneder. De som ble overført til kvalifiseringsprogrammet i NAV, hadde i snitt vært med i åtte måneder. Andelen som avbrøt Ny sjanse har sunket fra 47 prosent i perioden 2005-2007, til 42 prosent i 2008 og videre ned til 32 prosent i 2009, når vi ser bort fra de som ble overført til kvalifiseringsprogrammet i NAV. Det er altså en klar positiv utvikling.
Tar grep om egen kvalifisering
For 2009-rapporteringen har IMDi bedt programrådgiverne om å vurdere deltakernes ferdighetsutvikling og ifølge deres vurdering har det vært klar utvikling i alle de ferdigheter vi har kartlagt utviklingen på. Fremgangen er tydeligst når det gjelder å ta grep om sitt eget kvalifiseringsløp.
Jungeltelegrafen
Rekruttering av hjemmeværende kvinner har vært noe mer tidkrevende enn for andre grupper. Informasjon om Ny sjanse har blitt gitt på helsestasjoner, bibliotek, frivillige organisasjoner og andre aktuelle arenaer. Prosjektene rapporterer at når ryktet om Ny sjanse blir spredt i kvinnenes nettverk, er det mange som oppsøker prosjektene og ønsker å delta.
For ungdomsprosjektene ligger mye av fokuset på grensesetting, mestring av livssituasjon og konsekvenser av handlinger. Mange av ungdommene bor alene og mangler rollemodeller. Prosjektene rapporterer at en av de viktigste grepene for å lykkes med ungdommen er en grundig forventningsavklaring.
Systematisk metodebruk
I 2009 har det vært et økt fokus på metodebruk i Ny sjanse og prosjektene har blitt utfordret til å være mer systematiske i forhold til metodebruk- og dokumentasjon. Mange oppgir at de for eksempel benytter seg av LØFT-metoden (Løsningsfokusert tilnærming). I løpet av 2010 er målsettingen å se på om det kan gjøres spesielle tilpasninger av denne og andre metoder for at de skal fungere bedre for Ny sjanses målgruppe.
