Her blir det dokumentert at blant sysselsatte innvandrere med høy utdanning var det i 2009 56 prosent som var i yrker med relevant utdanningskrav. For resten av befolkningen er 85 prosent i yrker med relevant utdanningskrav.
Rapporten består av en beskrivende analyse, hvor man ikke har hatt ambisjoner om å bevise årsaken til overkvalifisering, men å vise hvordan overkvalifisering slår ut i ulike grupper.
Mest utsatt
Rapporten viser at innvandrere med høyere utdanning fra Afrika, Asia, Latin-Amerika, Oseania - utenom Australia og New Zealand, og Øst-Europa - utenom EU, oftere opplever overkvalifisering enn innvandrere fra andre land (USA, EU, mv.), samt resten av befolkningen.
SSB-rapporten er en oppfølging av rapporten ”Riktig yrke etter utdanning?” (SSB rapport 2008/37, Ole Villund), hvor begrepet ”overkvalifisering”, definisjoner og datakilder er drøftet nærmere.
Rapporten viser at det har vært små endringer i andelen overkvalifiserte siden 2007, både for innvandrere og befolkningen for øvrig.
Ny modell
Et viktig formål med den nye rapporten har vært å foreslå tabeller som kan brukes over tid til å se utviklingen av overkvalifisering blant innvandrere i det norske arbeidsmarkedet. - Overkvalifisering er en viktig indikator på grad av tilknytning til arbeidsmarkedet. IMDi ønsker derfor å følge utviklingen for å kunne vurdere behovet for fremtidige tiltak, sier Morten Sonniks, fungerende enhetsleder i Arbeid og kvalifisering i IMDi.
- Gruppen av personer født i Norge med to innvandrerforeldre, og som har høy utdanning, er foreløpig for liten til at det kan lages gode beregninger om overkvalifisering. Men gruppen øker i antall, og det vil derfor over tid bli mulig å følge utviklingen av overkvalifisering for dem også, sier Sonniks. Ellers kommer det fram i rapporten at innvandrere som har fullført en utdanning i Norge i mindre grad er overkvalifisert enn innvandrere med tilsvarende utdanning fullført i utlandet. Det fremgår også at overkvalifisering reduseres med økende botid i Norge og arbeidserfaring.
