Dette kommer fram i ”Underveisrapport om IMDis arbeid mot tvangsekteskap fra juni 2008 til april 2010”. Dette betyr ikke at det er flere tvangsekteskap nå enn tidligere. En gjennomgang av sakene viser at enkelte av ekteskapene er inngått ved tvang for flere år siden. Det at flere som faktisk lever i tvangsekteskap henvender seg nå, kan tyde på at det er en økende bevissthet om egne rettigheter og muligheter for å få hjelp, både til å håndtere situasjonen og til å komme seg ut av tvangsekteskap, sier Skjoldvor Fjeldvær, assisterende direktør (og leder av Forebyggingsenheten) i IMDi.
Det er to år siden IMDis minoritetsrådgivere og integreringsrådgivere startet sin virksomhet ved skoler og utenriksstasjoner, og ansvaret for Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble overført fra UDI til IMDi. I løpet av denne perioden har det vært en økning i antall henvendelser både til IMDis rådgivere og til Kompetanseteamet.
Lavterskeltilbud gir muligheter
Ordningen med minoritetsrådgivere i videregående skoler fanger opp elever som er i faresonen før de har blitt tvangsgiftet. Tiltagende kontroll fra foreldre, brødre eller andre kan være tegn på forestående tvangsekteskap. Tilbudet gjør det mulig å gripe inn tidlig og iverksette forebyggende tiltak. Mulighetene for å unngå et vondt brudd med familien blir større. Kommer man tidlig inn i en sak, har man mulighet til å komme i dialog med familiene.
Som oftest er det nødvendig å koble inn andre relevante hjelpeinstanser, og da er god koordinering av arbeidet viktig. Hvilke hjelpeinstanser som skal kobles inn, vil avhenge av hva saken dreier seg om, og hvilke utfordringer man står overfor. I saker der det er snakk om ekstrem kontroll, vold og tvang, må barnevern og politi kobles inn.
Flere søker hjelp – også gutter
Til sammen har rådgiverne arbeidet med 438 saker i 2009, mot 170 i 2008. Kompetanseteamet mottok 276 nye saker i 2009, mot 248 i 2008. De fleste sakene handler om frykt for tvangsekteskap, frykt for å bli etterlatt i utlandet, trusler, vold og ekstrem kontroll. Ekstrem kontroll innebærer brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse og bevegelsesfrihet (i henhold til alder og modenhet), og gjennomføres ofte ved hjelp av vold eller trusler om dette.
I arbeidet mot tvangsekteskap er fokus ofte på jenter, men også gutter er utsatt og henvender seg i økende grad til hjelpeapparatet. Av de 438 sakene til IMDis rådgivere i 2009, gjelder 18 prosent av sakene gutter. Denne andelen har økt til 28 prosent i første kvartal 2010. Ordningen med minoritetsrådgivere i skolen er et lavterskeltilbud som også gutter i økende grad benytter seg av.
Ved frykt for tvangsekteskap søk hjelp, ikke reis
Når en person befinner seg i utlandet og ber om hjelp, er det begrenset hva norske myndigheter kan gjøre selv om personen er norsk statsborger. Ved frykt for tvangsekteskap er hovedbudskapet derfor at man må arbeide for å forhindre utreise fra Norge. Integreringsrådgiverne har erfart at det er svært vanskelig å assistere personer under 18 år tilbake til Norge, fordi de fortsatt er under foreldrenes (i mange land bare fars) omsorg og ansvar.
I flere av landene der integreringsrådgiverne jobber, er sikkerhetssituasjonen også meget vanskelig og det er forbundet med særlig stor risiko å hjelpe personer ut av landet. Til sammen har 18 personer fått hjelp til hjemreise fra de utenriksstasjonene der integreringsrådgiverne tjenestegjør siden prosjektets oppstart. Det avgjørende for at det gikk bra i disse sakene har vært ”gode hjelpere” i opprinnelseslandet, både i og utenfor familien.
Rutiner for å forebygge og håndtere saker
Ved reiser til utlandet, vel å merke i saker som ikke er akutte, har IMDis rådgivere god erfaring med at skolen og/eller andre deler av hjelpeapparatet tilbyr oppfølging over ferien, for eksempel i form av telefonkontakt, sms eller e-post.
IMDi har utarbeidet et skjema for oppfølging ved utenlandsreiser som har vist seg å være et godt forebyggende tiltak. IMDis erfaring er at samtalen om utenlandsreisen i seg selv har en viktig forebyggende effekt, og at skjema for oppfølging, som den unge og rådgiver fyller ut sammen, fungerer som et godt samtaleverktøy fordi det virker bevisstgjørende på den som skal reise.
