Gå til forsiden Gå til støttemeny Gå til søk Gå til innholdsmeny Gå til innhold
 

Årsrapport om IMDis arbeid mot tvangsekteskap 2010

Ekstrem kontroll i oppveksten kan være et signal om at også tvangsekteskap kan bli aktuelt i fremtiden. Særlig ansatte i skolen bør være oppmerksomme på dette slik at elever i faresonen fanges opp og familier kan få oppfølging tidligere.

I årsrapporten om IMDis arbeid mot tvangsekteskap i 2010 går det fram at den største andelen av henvendelser til minoritetsrådgivere og integreringsrådgivere dreier seg om ekstrem kontroll (30 %) og frykt for tvangsekteskap (27 %).

Fra 2009 til 2010 har antall henvendelser til Kompetanseteamet hatt en stor økning, fra 276 til 382. De fleste henvendelsene til Kompetanseteamet omhandler gjennomførte tvangsekteskap (19 %) og frykt for tvangsekteskap (30 %). I de fleste av disse sakene forekommer det også vold og trusler. Kun 3 % av henvendelsene til Kompetanseteamet handler om ekstrem kontroll.

- Tallene forsterker hypotesen som ble fremmet i 2009, at minoritetsrådgiverordningen er et viktig lavterskeltilbud som gjør at elever i faresonen fanges opp tidligere, sier Hege Gro Høiland, leder av Forebyggingsenheten i IMDi.

- Dette understreker betydningen av skolen som arena, både for å fange opp alvorlige saker som må sluses videre i hjelpeapparatet, og for å drive forebyggende arbeid. Økningen i antall henvendelser til Kompetanseteamet tyder på at stadig flere ansatte i førstelinjen har kunnskap om tvangsekteskap og annen æresrelatert vold, og derfor kjenner til og benytter muligheten til å rådføre seg med Kompetanseteamet, sier Høiland.

Tverrfaglig samarbeid

IMDi erfarer at mange barn og unge kunne vært hjulpet på en bedre måte hvis familiene hadde fått hjelp tidligere, og hjelpeinstansene hadde vært bedre koordinert. Godt samarbeid fordrer at man vet når en sak skal meldes til politi eller barnevern, og har kompetanse om andre instanser som kan bistå ungdom med sammensatte utfordringer knyttet til æresrelatert vold, og når disse bør involveres.

Kompetanse om problematikken er også en forutsetning for å forstå alvoret i en situasjon, slik at man kan gripe inn før situasjonen tilspisser seg, og den utsatte allerede er tatt med til utlandet for å tvangsgiftes. Når en person befinner seg i utlandet og ber om hjelp, er det begrenset hva norske myndigheter kan gjøre, selv om personen er norsk statsborger.

Siden sommeren 2008 har 24 personer fått hjelp til hjemreise fra utenriksstasjoner hvor IMDi har integreringsrådgiver. Hver av disse redningsaksjonene har vært ytterst risikable både for den som ble hjulpet ut og for de som bisto. Ungdom som utrykker bekymring i forkant av en reise bør derfor advares mot å reise, og hjelpeapparatet må i denne typen saker jobbe for å forhindre utreise.

Forankring og overføring av kompetanse

IMDi har i 2010 vektlagt forankring og overføring av kompetanse til samarbeidspartnere i skolen og i utenrikstjenesten. En rekke formidlings- og kompetansehevingstiltak har vært gjennomført for ansatte på utenriksstasjoner og i skolene, for elever og målgrupper utenom rådgivernes arbeidsplasser, og i førstelinjen og lokale organisasjoner/foreninger.

Tilbakemeldingene på disse tiltakene er at de er svært nyttige, fordi de bidrar til økt kunnskap og bevissthet om tvangsekteskap og annen æresrelatert vold. Innen utgangen av 2011 skal alle skoler og utenriksstasjoner hvor minoritetsrådgivere og integreringsrådgivere er utplassert, ha kompetanse, rutiner og virkemidler for å forebygge, avdekke og håndtere tvangsekteskapssaker.

Sist oppdatert 14.04.2011 

Publisert 14.04.2011 

Tips en venn om denne saken