- Vi ser at bofellesskap som boform ofte ikke er den beste løsningen, men dersom bofellesskap skal fungere er det viktig med omfattende informasjon og gode rutiner for oppfølging, sier Berit Berg ved NTNU samfunnsforskning.
Formålet med undersøkelsen har vært å få frem flyktningenes egne erfaringer og refleksjoner rundt bosetting i bofellesskap. Rapporten bygger på intervjuer med 24 flyktninger i fem kommuner i Nord-Norge, Midt-Norge og Vest-Norge, i tillegg til samtaler med bosettingsansvarlige i syv ulike kommuner.
Bakgrunnen for prosjektet er at det de siste årene har vært en økning i antallet enslige voksne som skal bosettes. Boligmassen i mange kommuner har imidlertid ikke vært tilpasset en-personshusholdninger, og tilgangen til egnete boliger har vist seg å være en flaskehals i bosettingsarbeidet. For å redusere ventetiden i mottak og sikre rask bosetting av flyktninger, har bofellesskap blitt løftet frem som en mulig løsning på boligproblematikken.
Kan by på utfordringer
Å bo i bofellesskap kan være økonomisk gunstig, og hvis forholdet mellom beboerne er godt, kan bofellesskap være både nettverksskapende og bidra til språktrening.
Men det kan by på en del utfordringer å bo sammen med mennesker man ikke selv har valgt å bo sammen med. Det er en generell oppfatning blant informantene at det er en del problemer i bofellesskap. Mange opplever at bofellesskap kan fungere greit første tiden, men at konflikter oppstår etter en stund. Konfliktene handler i stor grad om praktiske forhold: hvem skal vaske og rydde, når skal det være stille, hvordan skal man fordele strømregningen, hvem skal bestemme over fjernkontrollen osv.
Forskerne anbefaler følgende for at bosetting i bofellesskap skal fungere bedre:
På mottaket:
• Sikre at bofellesskap tidlig blir lansert som en mulig boform.
• God informasjon på mottakene om positive og negative sider ved bofellesskap.
• Konkret informasjon om kommunen de er tilbudt bosetting i, hvordan bofelleskapet ser ut, hvem som skal bo sammen og hvordan bofellesskapet er tilrettelagt i forhold til utstyr.
• Bosettingskommunen bør få en mer sentral rolle i prosessen fra mottak til bosetting i kommunen.
I kommunen:
• Det bør utarbeides sjekklister som sikrer at bofellesskapet er i orden når flyktningene ankommer, og at det er noen som tar imot dem når de kommer.
• Det bør utarbeides klare og konkrete husregler i samarbeid med flyktningene som skal bo sammen i bofellesskapet.
• Det bør gjennomføres månedlig oppfølging i bofellesskapet i form av hjemmebesøk og beboermøte.
• Det bør utarbeides rutiner i forhold til konflikthåndtering eller megling ved konflikter i bofellesskapet.
• Kommunen må legge til rette bosettingsarbeidet på en måte som gjør at flyktningene har reell mulighet for brukermedvirkning. Herunder er det viktig at det sikres at informasjon blir gitt og forstått.
• Kommunen bør vurdere hvilke boliger som er egnet som bofellesskap.
Organisatoriske forhold:
• Bofellesskap bør være en midlertidig løsning som er første steg på veien i flyktningens boligkarriere.
• Bofellesskap bør ha en midlertidighet på inntil ett år, med mindre flyktningen selv ønsker å fortsette å bo i bofellesskapet.
• Det bør utarbeides rutiner som sikrer at flyktningene ivaretas i overgangen mellom bofellesskap og annen bolig. Det er også viktig at det presiseres hvor dette ansvaret ligger.
• Det er viktig at man utreder hvilken organisering av bosettingsarbeidet som fungerer best. Både bosettingsansvarlige og flyktninger bør høres i denne prosessen.
