17. desember går de første pilotseremoniene av stabelen i Oslo, Bergen, Kristiansand, Tromsø og Hamar. Den frivillige seremonien med et obligatorisk troskapsløfte for nye norske statsborgere har vekket debatt. Myndighetene ønsker at seremonien skal øke nye statsborgeres tilknytning til Norge gjennom en symbolsk markering.
Inkluderende seremoni
Katarina Heradstveit, rådgiver i IMDi og ansvarlig for oppfølging av de fylkesvise statsborgerseremoniene, ønsker debatten velkommen. Hun mener den viser at temaet også rører ved folks tanker om norsk identitet og hva det vil si at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Hun avviser at seremonien er ment som et nasjonalistisk krav om assimilering.
- Statsborgerseremonien skal være et inkluderende ritual. Verken seremonien eller troskapsløftet krever at man skal bryte med følelsesmessig tilknytning til eget opprinnelsesland, understreker Heradstveit.
Inviteres til å påvirke
Velkomstseremonien stadfester i stedet at Norge har utviklet seg i til et pluralistisk samfunn og at nordmann er et inkluderende begrep. Ved å markere dette, viser staten at kulturelt mangfold er ønsket og at nye samfunnsmedlemmer inviteres til å påvirke og forme samfunnsutviklingen.
Samtidig minner Heradstveit om at frivillige statsborgerseremonier er et nytt ritual her i landet, og at mange derfor opplever det som fremmed at staten iverksetter en slik ordning.
- Men det er svært mange i innvandrerbefolkningen som har en åpen holdning og tror at dette kan bli bra. Mange ser skifte av statsborgerskap som en viktig hendelse i livet og gleder seg til de første seremoniene 17. desember, sier hun.
Vil samle erfaringer
Det er først i 2007 at statsborgerseremoni blir et permanent tilbud over hele landet. 17. desember i år gjennomfører Fylkesmennene i fem regioner de første prøveseremoniene.
- Vi er opptatt av hvordan deltakerne opplever seremoniene, og erfaringene vi gjør oss vil brukes til å videreutvikle ordningen, sier Katarina Heradstveit. IMDi og Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil være til stede under alle seremoniene.
Det er Fylkesmennene som er ansvarlige for gjennomføring. Statsborgerseremonien skal være høytidelig og faste ingredienser er at navnet til de nye statsborgerne leses opp, troskapsløftet som avlegges i kor, overrekkelse av gavebok og nasjonalsangen. I tillegg til taler, vil Fylkesmennene gjøre regionale tilpasninger, særlig gjennom kulturinnslag og utsmykning.
Frist i slutten av november
Den frivillige statsborgerseremonien markerer at man har fått norsk statsborgerskap gjennom en aktiv handling, adopterte og norsk-fødte er derfor ikke i målgruppen. Invitasjoner til de første pilotseremoniene ble sendt ut til rundt 1300 personer over 18 år som har fått innvilget norsk statsborgerskap etter 1. mai 2006. Personer som har fått innvilget statsborgerskap tidligere kan søke om invitasjon hos sine respektive Fylkesmenn.
Svarfristen for å delta på de første statsborgerseremoniene er som følger:
Illustrasjonsfoto fra Mela 2005: Asta Busingye Lydersen (bak t.v.) og Aesha Ullah.
