Åse Kleveland ønsket velkommen. Hun fortalte om historien til kvinnedagen, og at kvinnekampen i Norge har kommet ganske langt.
- Kvinnedagen ble markert første gang for nøyaktig 100 år siden. I Norge er vi kommet ganske langt, men det er fremdeles ting som gjenstår. I dag lever vi i et flerkulturelt Norge, og lik rett til arbeid og utdanning for alle kvinner i Norge er en viktig kampsak, sa Kleveland.
Muligheter for alle
Hadia Tajik, som holdt åpningstalen, oppfordret folk til å ha tro på muligheter og til å følge drømmer.
- Da jeg fikk jobb i regjeringsapparatet, begynte jeg å gråte av to grunner. Jeg hadde aldri trodd at jeg som var så ung skulle få en slik jobb. Jeg trodde heller ikke at jeg, som kommer fra et lite sted i Norge og har pakistanske foreldre, kunne få denne muligheten. Jeg vil jobbe for at det skal bli flere unge i politikken, flere damer og flere med innvandrerbakgrunn, sa Hadia Tajik.
Før hun fortsatte: - Men innvandrere er egentlig et rart ord. Vi er ikke lenger innvandrere, vi er ferdig vandret, og i Norge er det muligheter for alle, sa Tajik til stormende jubel i salen.
Kulturell festforestilling
I år ble viktigheten av arbeid vist gjennom kulturuttrykk som dans, sang, teater og kunst. På scenen stod kvinner med innvandrerbakgrunn som har lykkes med å få fotfeste innenfor kulturbransjen. Sulekha Ali Omar danset ballett, Naziha Searle- Lien viste et utdrag fra forestillingen "Nora... Jeg er først og fremst et menneske!". Mens hiphop- artist Stella Mwangi stod for en verdig avslutning på forestillingen. Når Mowangi sang "Dreamer og Take it back", stod folk i salen og klappet og danset.

Bilde: Vesta sangskole
Økt satsing på kvinner og arbeid
Ledighetsnivået blant innvandrere har sunket og sysselsettingen økt de seneste årene. Men innvandrerkvinner som er i jobb har en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet enn innvandrermenn. Dette fører til at de er særlig sårbare i en nedgangsperiode. Det er også store forskjeller i sysselsettingsgraden for kvinner avhengig av opprinnelsesland. Spesielt kommer kvinner med ikke-vestlig bakgrunn samlet sett dårlig ut i inntektsfordelingen i Norge ettersom de sjeldnere er i jobb og oftere har jobber i sektorer med lave lønninger. Kvinner med ikke-vestlig bakgrunn bruker også lengst tid på å etablere seg på arbeidsmarkedet.
IMDi startet derfor i 2007 en satsning på kvinner og arbeid. Gjennom økt fokus på kvinner med innvandrerbakgrunn, deres kompetanse og muligheter, samt konkret samarbeid mellom det offentlige, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og frivillige organisasjoner, ønsker IMDi å jobbe for økt sysselsetting blant denne gruppen.
Råd og jobbsøking
I pausen og etter forestillingen stod en rekke organisasjoner og etater på stand. NAV, Likestillings- og diskrimineringsombudet, LO, Norske kvinners sanitetsforening, Antirasistisksenter, rekrutteringsbyrået Inkludi.no, Mira- senteret, IMDi og KIM var blant organisasjonene som fortalte om sitt arbeid for økt sysselsetting blant kvinner med innvandrerbakgrunn. I tillegg til at deltakerbe fikk tips om prosjekter og organisasjoner som jobber for å øke deltakelsen til innvandrerkvinner i arbeidslivet, fikk de hjelp til å skrive CV og råd om jobbsøking.

Kvinner er kvinner best' er et samarbeid mellom IMDi, Norske Kvinners Sanitetsforening, NAV, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Landsorganisasjonen.
Arrangementet er en møteplass der deltakerne kan danne nettverk. IMDi arrangerer flerkulturell kvinnedag for å sette fokus på innvandrerkvinners deltakelse i arbeidslivet. IMDi håper at økt fokus på kvinner med innvandrerbakgrunn, deres kompetanse og muligheter, samt konkret samarbeid mellom ulike aktører, skal bidra til å redusere arbeidsledighet for kvinner med innvandrerbakgrunn.