Rapporten "Innvandrere i norske kommuner. Demografi, levekår og deltakelse i arbeidsstyrken” (SSB-rapport 2009/36), er utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå (SSB) på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Den kartlegger og beskriver demografi, levekår og sysselsetting blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra 17 utvalgte land i 61 av Norges kommuner.

• Matrise over hvilke kommuner og landgrupper som er med.

På denne måten kan man si mer om i hvilken grad for eksempel irakere i Oslo skiller seg fra irakere i Drammen eller i Bergen med hensyn til forhold som eksempelvis botid, alderssammensetning, familietype, sysselsetting, arbeidsledighet eller økonomisk selvhjulpenhet.

- Kommuner har etterspurt informasjon om hvordan går integreringen i deres kommuner. Denne rapporten gir mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner som har de samme innvandrergruppene. Det er et redskap som gjør det mulig å se på hvilke tjenester gir resultater, og hvor det er rom for endringer og forbedringer, sier Osmund Kaldheim, direktør i Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet.

Bakgrunnen for prosjektet var kunnskapsbehovet som fremkom etter to SSB-rapporter som ble ferdigstilt i 2007:

• Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge
• Fakta om innvandrerbefolkningen i 12 kommuner og 5 bydeler 

Eget kapittel om sysselsetting

Tilknytning til arbeidsmarkedet er den viktigste arenaen for at innvandrere og deres barn skal kunne integreres økonomisk og sosialt i sin kommune. Derfor er de kommunale forskjellene i sysselsetningssituasjonen blant innvandrere, sammenstilt i et eget kapittel.

I Sandnes, Stavanger og i Akershus-kommuner nord og vest for Oslo er sysselsettingen i de 17 utvalgte gruppene gjennomgående høyere enn landsgjennomsnittet, mens Østfold-kommunene og nedre Grenland kommer relativt dårlig ut.

Å rangere kommunene etter sysselsettingsnivået til de ulike gruppene gir ikke mye mening hvis man ikke ser sysselsettingsbildet i en større kontekst. Innvandrere med samme landbakgrunn kan nemlig ha svært forskjellig utgangspunkt. Kommuner hvor for eksempel en stor del av innvandrerne har kort botid, vil ha lavere sysselsetting blant innvandrerne enn kommuner hvor en større del av innvandrere har lengre botid.

- Rapporten sier ikke noe om årsakene til de markante forskjellene. Med kunnskap om lokale forhold, kan man bruke informasjonen til å finne årsaksforklaringer. Rapporten kan videre benyttes som grunnlag både når det gjelder planlegging i kommunene og videreutvikling av lokale tjenester, sier Osmund Kaldheim.

•  Les rapporten elektronisk.
  
  

"Innvandrere i norske kommuner. Demografi, levekår og deltakelse i arbeidsstyrken”:

• Rapporten tar for seg innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra hovedsakelig 17 utvalgte land: Afghanistan, Bosnia-Hercegovina, Chile, Filippinene, India, Irak, Iran, Kosovo, Marokko, Pakistan, Polen, Russland, Somalia, Sri Lanka, Thailand, Tyrkia og Vietnam.
• I egne landkapitler beskrives den enkelte innvandrergruppens demografi og levekår på kommunenivå. Her inngår også ulike mål på deltakelse i arbeidslivet i Norge.
• I alt omtales 61 kommuner i rapporten.
• Noen kommuner, som Oslo, beskrives i nær alle landkapitlene, andre omtales i kun ett kapittel, som for eksempel Alta (innvandrere fra Russland).