438 personer har henvendt seg til minoritets- og integreringsrådgivere i 2009, mot 170 i månedene juni til desember 2008 (ordningen kom ikke på plass før i juni 2008).
25 av 438 saker var knyttet til gjennomført tvangsekteskap, 129 var knyttet til frykt for tvangsekteskap. Andre type henvendelser gjelder ekstrem kontroll, vold og frykt for å bli etterlatt i utlandet.
Flere vet hvor de kan få hjelp
Antall henvendelser som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har registrert, kan ikke slå fast forekomsten av tvangsekteskap i Norge.
Minoritetsrådgiverne er et prøveprosjektet som er lokalisert på 27 videregående skoler i 8 fylker, på skoler med stor andel elever med minoritetsbakgrunn.
- Tallene viser at minoritetsrådgiverne dekker et behov, og at det er viktig å ha et synlig lavterskeltilbud der de unge er. Vi tror at dette indikerer at det er flere som kjenner til tjenesten og vet hvor de kan få hjelp, ikke at det har vært en økning i antall tvangsekteskap, sier Fjeldvær.
- Minoritetsrådgiverne kan lettere fange opp tidlige faresignaler, enn det ordinære hjelpeapparatet. De har derfor bedre mulighet til å forhindre at tvangsekteskap gjennomføres, sier Fjeldvær.
Kompetanseteamet - et rådgivende organ
I tillegg til minoritets- og integreringsrådgivere, har IMDi koordineringsansvar for Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, som er et rådgivende organ for førstelinjen.
I 2009 fikk Kompetanseteamet 276 henvendelser, mot 248 i 2008. I 2009 gjaldt 46 av disse gjennomført tvangsekteskap.
- Kompetanseteamet har i større grad enn minoritetsrådgiverne saker som gjelder gjennomført tvangsekteskap. Det tyder på at hjelpeapparatet først får sakene når krisa er akutt. I flere tilfeller har barnevernet vært inne i familier uten å oppdage at det er fare for tvangsgifte. Det er derfor viktig at det ordinære hjelpeapparatet bygger kompetanse på dette området, sier Fjeldvær.
