I tillegg er få kvinner i jobb sammenlignet med menn, viser SSB-rapporten Familieinnvandring, kjønn og sysselsetting.
Flest familieinnvandrere
Tallet på innvandrere bosatt i Norge har økt fra vel 150 000 i 1990 til over 420 000 i 2008. Til sammen kom det 151 000 ikke-nordiske familieinnvandrere til landet i denne perioden.
Dette er langt flere enn tallet på innvandrere som har kommet som følge av flukt (92 000), arbeid (91 000) og utdanning (40 000).
Familieinnvandring kan deles i to grupper: familiegjenforening og familieetablering. Den sterke økningen i tallet på gjenforeninger de siste årene henger sammen med veksten i tallet på arbeidsinnvandrere, særlig fra EØS-området.
Litt over halvparten av familieinnvandrerne er sysselsatt
Andelen sysselsatte er betydelig lavere blant familieinnvandrere enn blant arbeidsinnvandrere, 57 mot 81 prosent.
Dette henger sammen med at mange familieinnvandrere er kvinner – to av tre - og at deres grunn til å komme til Norge i første omgang er for å gjenforenes med familie eller etablere familie her i landet.
Sysselsettingen blant familieinnvandrere øker imidlertid med økende botid.
Færre kvinner i arbeid
Det er store kjønnsforskjeller knyttet til arbeidsdeltakelse blant familieinnvandrere. Høyest deltakelse har menn som innvandrer for å etablere familie med en norskfødt med innvandrerforeldre. I denne gruppen er 81 prosent sysselsatte. Kvinnene som innvandrer av samme grunn, har derimot lavest yrkesdeltakelse, med 38 prosent sysselsatte.
- Kvinner som etablerer seg med menn uten innvandrerbakgrunn, er i stor grad sysselsatt (67 prosent).
- Sysselsettingen blant kvinner som gjenforenes med menn med flyktningbakgrunn er derimot svært lav (38 prosent).
- Også for dem som er familiegjenforente med en innvandrer som ikke er flyktning, er sysselsettingen lav (50 prosent).
- Blant alle familieinnvandrere er 65 prosent av mennene og 53 prosent av kvinnene sysselsatt.
Les hele artikkelen med oppsummering av rapportens funn i SSB-magasinet.
