- Mange innvandrere kommer fra land hvor kirken er mye større og mer utbygd enn i Norge. De er vant til at Den katolske kirken driver f.eks barnehager, skoler og helsestasjoner i hjemlandet. Derfor oppsøker de kirken umiddelbart etter at de kommer til Norge, for der vet de at de møter mennesker som snakker samme språk som dem. De ønsker også å få et personlig møte med noen som kan hjelpe dem til å forstå hvordan det norske samfunnet fungerer, sier Margareta Tumidajewicz. Hun er rådgiver for innvandrersjelesorgen i Oslo Katolske Bispedømme.

Tumidajewicz jobber med dette prosjektet sammen med Bernt Gulbrandsen, som er innenlandskoordinator i Caritas, Den katolske kirkes bistandsorganisasjon.

Ønsker personlig kontakt

Tumidajewicz forteller at 80-90 prosent av kirkens brukere i Norge er innvandrere. Dette er både arbeidsinnvandrere, særlig fra Polen og Litauen, men også flyktninger. Det er særlig tre forhold som er utfordrende for innvandrerne:

- For det første har mange arbeidsinnvandrere mangelfulle språkkunnskaper for å klare seg i Norge. Kommer de fra et EØS-land, har de ikke rett på språkopplæring. Derfor arrangerer frivillige i kirken norskkurs rundt omkring i Norge, sier Tumidajewicz, og fremholder:

- For det andre er det en kulturbarriere. Mange innvandrere er skeptisk til  å oppsøke offentlige etater på grunn av dårlige erfaringer i hjemlandet. I mange land er etater kontrolletater heller enn serviceetater, sier Tumidajewicz.

- For det tredje er mye av den offentlige informasjonen i Norge basert på skriftelighet, og forutsetter at man kan data for å få tilgang på informasjonen. Men mange av de som kommer er håndverkere, og ikke veldig IT-kyndige, sier Gulbrandsen.

Arrangerer møter

Tallet på arbeidsinnvandrere har økt de siste årene. I år får Oslo Katolske bispedømme og Caritas 1,3 millioner kroner i støtte fra IMDi for å arbeide med informasjons- og integreringarbeid. Det er tredje året IMDi gir slik støtte.

- Vi  arrangerer blant annet informasjonsmøter mellom innvandrerne og ulike fagetater rundt om i landet, hvor det har vært stort oppmøte med opptil 200 deltagere, forteller Tumidajewicz, og fremholder:

- Nå ønsker vi også å komme i gang med et prosjekt med veiledningstilbud til nyankomne innvandrere. Det innvandrerne ønsker seg er en åpen dør, hvor de kan komme å få mer samlet informasjon i form av en samtale, med andre ord starthjelp, slik at de gjøres i stand til å finne fram i norsk arbeids- og samfunnsliv på egen hånd.