I to dager debatterte eksperter fra England, USA og Norge integrering, mangfold og lik tilgang til offentlige tjenester.
Konferansen var gjort i regi av British Council og IMDi.
"The Diversity Debate: Facts, Fiction and Fantasy" var tredelt og fordelt på to dager. Etter innledning av byrådsleder Stian Berger Røsland, var det duket for debatt om mangfold i byer. I tillegg til det norske panelet bidro Londons varaordfører Richard Barnes og Northeastern Universitys Jane Edmonds, med erfaringer fra byene London og Boston.
Likheter og forskjeller
Panelet var enig i at de tre omtalte byene har mange like utfordringer og behov, og da særlig med tanke på språkopplæring av de nyinnflyttede. Men Oslo skiller seg fra de to andre byene ved at boligsituasjonen for innvandrere er annerledes, mente Akhenaton Oddvar de Leon, leder av OMOD.
- Hvis du drar til Groruddalen vil du se flotte hus og rene gater. Om vi i det hele tatt skal kalle noen områder i Oslo for ghettoer, så er det høystandard-ghettoer, sa de Leon.
Han fikk støtte av bydelsdirektøren i bydel Alna, Erik Kjeldstadli, som understreket at ingen bydeler i Oslo kan defineres som ghetto.
Opplevelsen av tilhørighet
Integrering ble etter hvert et tema som ble diskutert også fra et filosofisk perspektiv. Et av spørsmålene som professor Lord Bhikhu Parekh stilte var: i hvilken grad opplever du at du hører til i et land - i en by - i en bydel?
- Hvorvidt en person er integrert i et samfunn er ikke nødvendigvis avhengig av følelsen av nasjonal identitet eller felles verdisyn. Spør du hvem jeg er så svarer jeg at identitet er kontekstavhengig. Når jeg elsker med min kone, er jeg ikke en brite eller en hinduist, jeg er først og fremst hennes mann, forteller Parekh spøkefullt.
Det er hovedsakelig felles tilhørighet som er avgjørende for hvor integrert du er. Han bruker et nytt eksempel for å illustrere dette.
- Da de spurte folk i en forstad i Bradford hvem de var og hvor de var fra, svarte mange at de først og fremst var fra denne forstaden. De var altså ikke briter eller britiske, forteller Parekh.
- Norge har mye å lære av andre
Tema for konferansen skiftet til å handle om hvorvidt alle i samfunnet har like god tilgang til offentlige tjenester. Assisterende direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog sa at det norske helsevesenet har liten erfaring med å tenke etnisk mangfold ved tilpassing av tjenestene til brukerne.
- Norge har vært et multikulturelt samfunn i 40 år og det er ganske lite sett i verdenssammenheng. Vi ønsker å se på hvordan Storbritannia har løst sine utfordringer og da særlig med tanke på at de gjennomfører en rekke innstramminger grunnet krisen i EU. Det blir interessant å se hvilke innovative løsninger det kan medføre, sier Guldvog.
Nettopp dette var Surinder Sharma, direktør for likestilling og menneskerettigheter ved Helsedepartementet i Storbritannia, opptatt av å dele med salen.
- Det er viktig å tenke kreativt når utfordringene er komplekse, sa han og viste til statistikk om alt fra homoseksuelle menn som har syv ganger så stor sannsynlighet for å begå selvmord som andre, til at sørasiatere har 50 % mer sannsynlighet or å få en hjertesykdom.
Følger godt med på Norge
Direktør i “Equality and Human Rights Commission”, Trevor Phillips, mente at Norge er i en unik posisjon i verdenssammenheng.
- Norge er i en særstilling på grunn av at landet ikke har samme turbulente forhistorien som andre kolonimakter. I tillegg er landet skjermet for den økonomiske krisen og kampen om ressurser er nesten fraværende, forteller Phillips.
Norges unike posisjon gjør den interessant å følge med på legger han til.
