- Handlingsplanene mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse har ført til økt bevissthet om denne problematikken i offentlig sektor og blant befolkningen, økt kompetanse og samarbeid i offentlig sektor og flere tilgjengelige hjelpetiltak, sa statsråd Audun Lysbakken da han presenterte resultatene fra handlingsplanarbeidet.

Forankre arbeidet i det offentlige

Lysbakken sa at den norske stat er forpliktet til å beskytte alle innbyggere mot overgrep.

- Derfor har ett av hovedmålene med handlingsplanene vært å styrke den offentlige innsatsen og få forankret dette arbeidet i offentlig sektor. Det mener jeg vi langt på vei har oppnådd, sa Lysbakken.

Nye handlingsplaner nødvendig

Innsatsen på feltet krever imdilertid målrettet arbeid over tid og Regjeringen har derfor besluttet en ny handlingsplan for 2012. Blant tiltakene som videreføres er ordningen med minoritetsrådgivere i videregående skoler som fra 2012 også vil omfatte ungdomstrinnet.

- 2012 skal brukes til å vurdere hvordan innsatsen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelser skal innrettes fremover, men det er viktig at arbeidet ikke stopper opp og derfor viderefører vi handlingsplanene i 2012, sa Lysbakken.

Siden handlingsplanene trådte i kraft i 2008, er det mange tiltak som er inkorporert i den ordinære driften i tjenesteapparatet. Målet er inkoroprere flere tiltak i det ordinære tjenesteapparatet.

- På sikt kan det være at behovet for å ørekemerke ressurser til dette arbeidet falle bort, fordi nødvendige tjenester er inkludert i ordinær drift og nødvendig kunnskap finnes i alle relevante faggrupper, sa Lysbakken.

Les mer om ny handlingsplan her

Lavterskeltiltak og forebygging

Leder i Forebyggingsenheten i IMDi, Hege Høiland, presenterte IMDis sluttrapport "Ikke bare tvangsekteskap", som oppsummerer erfaringer fra IMDis med arbeidet med Handlingsplanen mot tvangsekteskap.

- IMDis erfaringer er at lavterskeltiltak og forebyggende arbeid nytter, og at skolen er en god arena for dette arbeidet. Minoritetsrådgiverne har i all hovedsak mottatt saker der det har vært mulig å forebygge og der en har klart å løse konflikten før den har tilspisset eller låst seg, sa Høiland.

Familien som målgruppe

Det er vanskelig for ungdommer å bryte med familien, og IMDis erfaringer viser at det mange ganger er nyttig med dialog for å kommer fram til enighet og forståelse mellom ungdommen og familien.

I enkelt saker har det også vist seg at foreldre kan være utsatt for press og tvang for å gifte bort barna sine, og det er derfor ikke nok å rette innsatsen mot de unge, en må også jobbe for å nå foreldrene, sa Høiland.

Koordinert innsats

Utfordringene som ungdommen sliter med er sammensatte, noe som krever at arbeidet med å forebygge og bekjempe tvangsekteskap krever en helhetlig og koordinert innsats.

- Kunnskap, fenomenforståelse og samhandling er viktig for å håndtere saker relatert til tvangsekteskap på en god måte. For å bidra til å øke kunnskap og kompetanse på området vil IMDi i tråd med ny handlingsplan etablere regionale kompetansenettverk som på sikt skal bidra til å øke kompetansen lokalt, sa Høiland.

Styrket offentlig innsats, men behov for kompetanseheving

Institutt for samfunnsforskning (ISF) har hatt ansvar for å følgeevaluere handlingsplanen mot tvangsekteskap. På lanseringen presenterte ISF sin sluttevaluering "Offentlig innsats mot tvangsekteskap".

Les rapporten her

De siste årene har det skjedd viktige endringer i hvordan NAV, politi og barnevern jobber mot tvangsekteskap. Flere har fått grunnleggende kompetanse, og det er blitt utviklet nye metoder og arbeidsformer, for eksempel for familieveiledning og oppfølging av utsatte.

- Handlingsplanen har styrket det offentliges arbeid med tvangsekteskap og utvidet det forebyggende arbeidet til flere arenaer. Dette har ført til en styrking av innsatsen også når det gjelder å nå flere målgrupper, sa forsker Kari Steen- Johnsen.

Samtidig påpekte Steen- Johansen at det fortsatt behov for kompetanseheving hos NAV, politi og barnevern for å styrke arbeidet mot tvangsekteskap innenfor disse sektorene.

Samarbeidmodeller med frivillige

Steen- Johansen anbefalte at BLD utvikler mer langsiktige samarbeidsmodeller med frivillige organisasjoner som er engasjert på tvangsekteskapsfeltet.

- Organisasjonene kan bidra til holdningsendringer og informere om det offentlige hjelpetilbudet gjennom sine nettverk, sa Steen- Johansen.