Gjennom 11 artikler fra inviterte medieforskere, redaktører og journalister, har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i sin årsrapport for 2009, sett på medienes fremstilling av innvandrere og integrering.
- Her tiende innbygger i Norge er innvandrer eller har foreldre som har innvandret til landet.
- Fremstilles innvandrere som et problem eller en ressurs i avisspaltene?
- Hvordan betegner mediene hvem som er ”norsk” og hvem som er ”innvandrer”?
- I hvilken grad er innvandrerne synlige (u)synlige i media?
- Hvilke historier formidles av hvordan det går med integreringen?
Disse spørsmålene var noe av bakgrunnen for at IMDi valgte fremstilling av innvandrere i norske medier som tema for årsrapporten 2009.
Dette er hovedfunnene i rapporten:
- Noen temaer og grupper er oversynlige, mens andre er usynlige i media. En medieanalyse av 2009, utført av Retriever AS for IMDi, viser at islam/muslim ble omtalt 77.000 ganger. Den massive omtalen slo dermed svineinfluensaen med sine 74.000 treff.
- Saker om innvandring og integrering er ofte problemfokuserte. En innholdsanalyse av åtte av de største papiravisene, viser at 71 prosent av sakene som har innvandring og integrering som hovedtema, har problemfokus, mens kun 11 prosent er nøytrale.
- De fleste av myndighetenes integreringstiltak er rettet mot at innvandrere skal lære seg norsk og være økonomisk selvhjulpne. Mediedekningen av integrering samsvarer i liten grad med hva myndighetene mener er viktig for god integrering.
- Muslimer og somaliere får mye negativ oppmerksomhet i media. Undersøkelser viser at det også er disse gruppene som opplever mest diskriminering og som befolkningen er mest skeptisk til.
Rapporten viser også at det er en positiv utvikling i norske medier. Det siste tiåret har det vært en klar økning i saker der innvandrere gjør seg positivt bemerket. Dette gjelder særlig for stoff om sport og kultur, men oftere enn før dukker innvandrere opp i allmenne nyhetssaker.
Polarisert dekning
For mange i Norge er media den viktigste kilden til kunnskap om innvandrere. Funnene i denne rapporten gir grunnlag for å stille kritiske spørsmål ikke bare til mediene, men også til eget arbeid.
Er vi dyktige nok til å formidle kunnskap om integreringen i Norge, om hva som fungerer, og om hvilke utfordringer vi har?
I hvilken grad våre budskap når frem, avhenger imidlertid også av at mediene er villige til å ta i bruk og spre kunnskapen videre.
- Debatter om integrering handler sjelden om faktiske tiltak. Det er mange utfordringer med integrering som fortjener kritisk søkelys, blant annet norskopplæring og arbeid. Som fagdirektorat opplever IMDi at medienes polariserte dekning skygger for historier om suksess og utfordringer i det daglige integreringsarbeidet, sier Osmund Kaldheim.