- Arbeidsledighet rammer innvandrere ekstra hardt

Torsdag lanserte statsråd Audun Lysbakken ”Integreringskart 2009. Integrering i økonomiske nedgangstider”. Han begynte lanseringen med å slå fast at integreringen i Norge går i riktig retning.

Bidrar til verdiskapning

- Innvandrere i dagens Norge er i jobb, utdanning, går på norskopplæring og i introduksjonsprogram. De bidrar til verdiskapning og til å sikre og trygge velferdsstaten på sikt. Men vi må være klar over de utfordringer vi står overfor i økonomiske nedgangstider, sier Lysbakken. 

I et vanskeligere arbeidsmarked er det enda viktigere med gode integreringstiltak, og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har derfor invitert forskere og eksperter på fagfeltet til å skrive om finanskrisen mulige konsekvenser for integreringsarbeidet. Resultatet er ”Integreringskart 2009 – Integrering i økonomiske nedgangstider”.

Kunnskap som grunnlag for debatt

Som statsråd på integreringsfeltet er Lysbakken opptatt av at kunnskap skal danne grunnlag for debatt- og politikkutvikling integreringsfeltet.

- Integreringskartet gir oss mer kunnskap om hvilke grupper som er mest utsatt, og ikke minst hvorfor de er det. Dette vil gi oss et bedre grunnlag for å kunne treffe presise, effektive og framtidsrettet tiltak, sier Lysbakken.

På lanseringen la Lysbakken vekt på tre forhold som er viktig i Regjeringens integrerings- og inkluderingspolitikk.

• Arbeid – flest mulig skal kvalifiseres til arbeid. Et inkluderende arbeidsliv.
• Kvinner – Økt sysselsetting. Økt sysselsetting blant kvinner er god familie- og likestillingspolitikk og god inkluderingspolitikk.
• Fattigdom/barn – bekjempe vedvarende barnefattigdom.

Økte forskjeller

En mulig konsekvens av finanskrisen er økte forskjeller mellom innvandrere og resten av befolkningen. Tall fra SSB viser at det har vært en større økning i ledighet blant innvandrere enn blant befolkningen for øvrig det siste året.

- 70 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn lever i familier med to inntekter, mens den tilsvarende andelen for barn av innvandrere bare er 24 prosent. Dersom hovedforsørger i familien mister jobben, får dette konsekvenser for levekårene til hele familien, sier Lysbakken.

Fortsetter arbeidet med kvinner

Økt sysselsetting blant kvinner vil gjøre innvandrerfamilier mindre sårbare i nedgangstider.

- Det er viktig at Regjeringen fortsetter sitt arbeid med å øke sysselsettingen blant kvinner, også i økonomiske nedgangstider. At kvinner er i jobb er god velferds- og likestillingspolitikk og god inkluderingspolitikk, sier inkluderingsministeren.

Hvorfor kommer asylsøkerne til Norge?

Torsdag 3. desember ble forskningsrapporten ”Why Norway?”
Rapporten er skrevet av Jan-Paul Brekke og Monica Five Aarset ved Institutt for Samfunnsforskning. Bakgrunnen for prosjektet som ble lyst ut av UDI i april 2008, var at UDI ønsket en bedre forståelse for hvilke forhold som får asylsøkere til å velge Norge.

– For UDI som sentralt fagorgan på utlendingsfeltet, er det viktig med kunnskap om hva som påvirker migrasjonen, enten det gjelder asylsøkere, au pairer, studenter eller arbeidstakere. Forskning er en god måte å tilegne seg kunnskap på, som kan legge premisser både for den offentlige debatten og utvikling av politikk og regelverk, sier UDI-direktør Ida Børresen.

Norge er bra… nå

I tillegg til å gå igjennom en rekke saksmapper har forskerne intervjuet asylsøkere fra Eritrea, Irak og Russland (tsjetsjenere). Disse gruppene er representative både fordi det kommer mange asylsøkere herfra til Norge og fordi de har veldig ulik reiserute. Om du bruker én uke eller ett år betyr at noen foretar valget før de reiser ut, mens andre velger senere og kanskje flere ganger underveis.

Asylsøkerne som ble intervjuet, oppga følgende grunner for å komme til Norge:

• Sikkerhet (menneskerettigheter, beskyttelse og rettferdig asylbehandling)
• Framtid (tilgang på arbeidsmarkedet, utdannelse for barna, velferdsstaten)
• Nettverk i Norge
• Immigrasjons- og asylpolitikk
• Rykte/image (Norge er et bra land… nå)

Rapporten viser til at de to første grunnene – sikkerhet og framtid – er til stede i alle land i Nord-Europa. De tre siste grunnene kan derimot variere både mellom land og i tid. Sammen kan de være med på gi en forklaring på hvorfor Norge ikke bare er et bra land, men også et bra land akkurat på det tidspunktet asylsøkeren tok valget.

Asylprognoser

– At rapporten rangerer disse årsakene som han gjør, er interessant. Det betyr i så fall at det vil være viktigere for asylsøkeren at han har en bror i Norge, enn at Norge akkurat har strammet inn i asylpolitikken. Det betyr igjen at det kan ta lenger tid før effekten av innstrammingstiltak virker, sier Ida Børresen.

UDI vil bruke rapporten blant annet i arbeidet med å utarbeide asylprognoser.

– Prognosearbeidet er veldig viktig for å kunne forutse hva som kreves av ressurser. Rapporten vil også gi et bedre grunnlag for å lage hypoteser om hvordan ulike grupper kan bli påvirket av de tiltakene som er eller vil bli satt i verk, sier Børresen.

Frivillig retur er løsningen

Grundig vurdering

De som nå bor i ventemottak har vært igjennom en svært grundig vurdering både hos oss og i Utlendingsnemda. Norske myndigheter mener søkeren ikke har et behov for beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. 

Fokus på informasjon om frivillig retur

Personer med endelig avslag får tilbud om å bo på ventemottak. Fokuset skal være rettet mot hjemreise, og beboerne får informasjon om returordninger.

Ventemottak er et nødhjelpstilbud med kost og losji til personer som ikke har rett til sosialhjelp, inntil de forlater landet. Standarden er nøktern, men forsvarlig.

Bemanningen i ventemottak er høyere enn i ordinære mottak. Det er adgangskontroll for at uvedkommende ikke skal få adgang, samtidig som det gir oversikt over hvem som oppholder seg der. Ventemottakene har en egen helsetjeneste.

Aktivt valg

UDI ønsker at personer i ventemottak skal være der så kort tid som mulig. De som nekter å returnere eller medvirke til sin egen retur, har på mange måter valgt å sette livet sitt på vent. Det er til deres eget beste at de velger frivillig retur. 

Informasjonsmøte om besøksvisum

Torsdag 10. desember 2009
Kl. 16.00 – 18.00
UDIs lokaler i Hausmannsgate 21, Oslo.

Informasjonsmøte om den nye utlendingsloven

Møtet arrangeres holdes fra klokken 12.00–18.00 i UDIs lokaler i Hausmannsgate 21, Oslo.

Program for møtet:

12.00–13.00 - Arbeidsinnvandring:

• Videreføringer, endringer og nye bestemmelser
• Hvilke krav gjelder for faglærte og spesialister?
• Hvem kan benytte ordningen med tidlig arbeidsstart?
• Hvem kan få jobbsøkertillatelse?

13.00–14.00 - EØS:

• Ikke lenger krav om oppholdstillatelse - nye administrative ordninger
• Hvordan registrerer man seg som EØS-borger?
• Familieinnvandring med EØS-borger.
• Hvem kan få varig oppholdsrett?    

15.00–16.00 - Familieinnvandring:

• Strengere regler for familieinnvandring og styrking av barns rettigheter
• Hva er endret i underholdskravet?
• Krav om 4 års arbeid eller utdanning for referansepersonen.
• Hvordan tar vi hensyn til barnas rettigheter ved søknader om familieinnvandring?   

Norges 19./ 20. rapport til FNs rasediskrimineringskomité (CERD)

Rapporten tar utgangspunkt i tidligere rapporteringer og komiteens anbefalinger til Norge. Rapporteringen til CERD består av to deler – en CERD-spesifikk rapport, som Barne- og likestillingsdepartementet har hatt ansvar for å koordinere, og et felles basis-dokument (”common core document”), som Utenriksdepartementet har hatt ansvar for. Et utkast til den CERD-spesifikke rapporten var på høring april-juli 2009.

• Les mer på Barne- og likestillingsdepartementet sine nettsider.

Tuberkoloseinformasjon på flere språk

Bakgrunnen for å utvikle en ny brosjyre for tuberkulosepasienter er at det ble avdekket et udekket informasjonsbehov i denne pasientgruppen.

Tuberkulosepasienter i Norge er i en vanskelig situasjon og utgjør en særlig sårbar pasientgruppe i det norske helsevesenet. Det er flere grunner til dette. Behandling av tuberkulose er krevende og langvarig, og en del pasienter får plagsomme bivirkninger av medisinene.

Sosialt isolerte

Direkte observert behandling mens pasientene bor hjemme representerer også en utfordring. Mange pasienter synes det er ubehagelig å bli observert mens de tar medisin, og de føler seg umyndiggjort.

Stigma knyttet til tuberkulose kan være en utfordring. Det å ha tuberkulose er forbundet med frykt, fattigdom og skam, og dette gjør at en del pasienter blir sosialt isolert.

Syk i et "fremmed land"

Mange tuberkulosepasienter er ”syke i et fremmed” land. Noen er redde for å bli kastet ut av landet, for å bli fratatt barn fordi de er syke, eller de har bekymringer knyttet til å skulle bidra økonomisk til familie i hjemlandet.

Disse spesielle forholden knyttet til både sykdommen, behandlingen og pasientenes situasjon gjorde at det var behov for en ny brosjyre som kunne kommunisere bedre med pasientene.

Brosjyren er skrevet i et enkelt språk, med minst mulig bruk av medisinske termer.

Foreløpig foreligger den på følgende språk:

• Norsk
• Engelsk
• Somali  

Flere ønsker innstramning i asylpolitikken

Om lag halve befolkningen mener at adgangen til opphold for flyktninger og asylsøkere bør strammes inn.

Årets undersøkelse av holdninger til innvandrere og innvandring viser også at andelen som er helt eller nokså enig i at innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, gikk ned med 4 prosentpoeng fra i fjor.

Nytt spørsmål om arbeidsinnvandring

SSB stilte denne gang dessuten et helt nytt spørsmål om arbeidsinnvandring. To av tre sa seg enige i at arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar positivt til norsk økonomi. Både årets og fjorårets undersøkelse ble foretatt i juli måned.

Strengere holdning i møte med asylsøkere

Andelen som synes det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, økte altså med 11 prosentpoeng. Økningen kan skyldes den sterke veksten i tallet på asylsøkere til Norge og oppmerksomheten dette har fått i media.

• Les mer om undersøkelsen "Holdninger til innvandrere og innvandring, 2009"

Videreutdanningstilbud: Norge som innvandringsland

Det er senter for etter- og videreutdanning ved Universitetet i Bergen som tilbyr etterutdanningen.

Studentene skal tilegne seg praktisk fagkunnskap knyttet til spørsmål som
kulturforståelse, identitet, eksilerfaring, nasjonalisme, etnisitet, kjønn, generasjonsforhold, kommunikasjon, integrering, inkludering og arbeidsliv.

Tilnærmingen til disse spørsmålene er humanistisk, noe som innebærer fokus på individet og på mellommenneskelige forhold. Gjennom en slik tilnærming vil studiet bidra til en økt forståelse av hvordan Norge er som innvandringsland, hva som skjer med dem som kommer hit og hva som skjer med dem som er her fra før.

Følgende fire emner tilbys:

• Emne 1 - Det nye Norge: mangfold eller likhet?

Emnet er beregnet på alle som arbeider med, eller ønsker å arbeide med, flyktninger og innvandrere, og som er opptatt av utfordringene knyttet til kulturelt mangfold og inkludering. Emnet gir en oversiktlig innføring til innvandrings-, flyktning og integreringsfeltet i Norge.

• Emne 2 - Interkulturell kommunikasjon:

Emnet er lagt opp som påbygningsemne til emne 1, men emnet kan også tas separat. For å få et flerkulturelt samfunn til å fungere, er vellykket kommunikasjon en nøkkel. Dette gjelder i dagliglivet, på arbeidsplasser, skoler og i møtet med det offentlige. Vellykket kommunikasjon er en forutsetning for å hindre at de man kommuniserer med oppfattes som fremmede, at de anerkjennes som mennesker uavhengig av etnisitet og kjønn og at diskriminering unngås.

• Emne 3 - Unge flyktninger: eksilerfaring, sosialisering og inkludering:

Emnet tar for seg integreringsspørsmål knyttet til unge flyktninger og deres opplevelse av eksil, sosialisering og inkludering i det norske samfunnet. Bakgrunnen er den markante økningen i tilstrømmingen av unge flyktninger, og spesielt enslige mindreårige, vi har sett de siste årene og de nye utfordringene dette stiller det norske mottaksapparatet
overfor. I første rekke gjelder dette mottak, skole og barnevern. Dette må ses i sammenheng med internasjonal migrasjon, den demografiske utviklingen i land som Norge og kompetansesituasjonen i sentrale sektorer som skole, barnevern, mottak og familievernskontor.

• Emne 4 -Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser:

Emnet tar for seg integreringsspørsmål knyttet til norske arbeidsplasser. Bakgrunnen er den markante økningen i arbeidsinnvandring vi har sett de siste årene og de nye utfordringene dette stiller norske arbeidsplasser og arbeidstakere overfor. Dette ses i sammenheng med internasjonal migrasjon, den demografiske utviklingen i land som Norge og kompetansesituasjonen i sentrale sektorer.

Praktisk informasjon

Opptakskrav: Generell studiekompetanse eller realkompetanse
Søknadsfrist: 1. august for høstsemesteret og 1. januar for vårsemesteret
Søknadskjema: På nettadressen: via.uib.no
Mer informasjon om studiet: Se fagets nettside: http://innvandring.uib.no
Studiested: Bergen Tid: 4–5 samlinger pr. emne konsentrert om torsdager og fredager
Studieavgift: Kr 12 500,- pr. semester