Bare én av tre i kriminalomsorgen bruker tolk når det er behov for det. I en ny IMDi-rapport kartlegges bruk av tolk i straffesakskjeden. Her kommer det fram store forskjeller på hvor ofte tolk brukes. De færreste har fått konkret opplæring i bruk av tolk.
I samarbeid med relevante myndigheter gjennomfører IMDi årlig en undersøkelse om bruk av tolk i deler av offentlig sektor.
I 2009 ses det nærmere på tolkebruk i straffesakskjeden. Straffesakskjeden består av politi- og lensmannsetaten, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen.
- Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge tolkebruken, og å øke bevisstheten om sammenhengen mellom nettopp rettssikkerhet, likeverd og kvalitet på tolkingen blant de ansatte i straffesakskjeden og justissektoren, sier Osmund Kaldheim, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Domstolene har høy bevissthet
Andelen som bruker tolk ved behov, er desidert størst innenfor domstolene, og lavest innenfor kriminalomsorgen, viser ”IMDi rapport 6 2009 Bruk av tolk i straffesakskjeden”. Denne rapporten gjengir resultatene av undersøkelsen.
94,2 prosent innen domstolene svarer at de har brukt tolk i en stor andel eller i alle sakene der det var behov for tolk. Tilsvarende svarte 33,9 prosent innenfor kriminalomsorgen det samme.
Domstolloven eksplisitt sier at retten skal oppnevne tolk dersom noen skal delta i forhandlingen ikke snakker norsk. Dette kan ha en betydning for at domstolene har en mer konsekvent bruk av tolk.
Vet ikke om tolken er kvalifisert
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor, og iverksetter tiltak som skal styrke tolkingens kvalitet samt øke tilgjengeligheten til kvalifiserte tolker.
Innenfor domstolene oppgir to av tre at de ikke har faste rutiner for å sjekke tolkenes kvalifikasjoner.
- Rettssikkerhet og likeverd er grunnleggende prinsipper i en demokratisk stat. For at dette skal være ivaretatt i saker der det foreligger en språkbarriere, er bruk av kvalifisert tolk helt nødvendig, sier Kaldheim.
IMDi har de siste årene hatt foredrag for flere dommere om bruk av tolk. IMDi vil også delta i et utvalg Domstoladministrasjonen er i gang med å nedsette, som skal se på tolketjenesten i domstolene. Innenfor kriminalomsorgen er det planlagt at en arbeidsgruppe skal se på tolketjenester til innsatte og domfelte.
IMDi deltar også i denne arbeidsgruppen, som skal følge opp St.meld. nr. 37 (2007-2008) ”Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn”.
Enighet om viktigheten av tolk
Det er stor enighet blant respondentene, på tvers av arbeidssteder, om at det å ikke bruke tolk ved behov kan ha mange uheldige konsekvenser. Et stort flertall mente at konsekvensene kan bli at saker ikke blir tilstrekkelig belyst, at rettssikkerheten svekkes, at de involverte i en sak samarbeider dårlig, og at mulighetene for å gjøre en faglig forsvarlig jobb svekkes.
IMDi har utviklet og drifter Nasjonalt tolkeregister som inneholder oppføringer av tolker som har gjennomført kvalifiseringstiltak på tolkefeltet. Registeret er et viktig verktøy for bestilling av tolker.
- Det er registrert over 1000 kvalifiserte tolker på 66 språk i Nasjonalt tolkeregister. Undersøkelsen om bruk av tolk i straffesakskjeden understreker at det er viktig at disse brukes, sier Osmund Kaldheim.
De mest sentrale funnene i ”IMDi rapport 6 2009 Bruk av tolk i straffesakskjeden”:
- Rundt en tredjedel svarer at de bruker tolk i alle tilfeller der det har vært behov. Drøye én av ti svarer at de ikke har brukt tolk i noen av tilfellene der det har vært et behov.
- Et flertall av de spurte, 61 prosent, mener at det brukes tolk akkurat så ofte som det er behov for det ved sitt arbeidssted.
- Det er størst andel som mener det brukes tolk i tilstrekkelig grad innenfor domstolene, mens andelen er lavest innenfor kriminalomsorgen. Domstollovens bestemmelse om bruk av tolk har sannsynligvis en betydning for at domstolene har en mer konsekvent bruk av tolk enn de andre arbeidsstedene.
- Svarene fra kriminalomsorgen viser at bare 34 prosent bruker tolk når det er behov for det. Samtidig innrømmer 47 prosent av respondentene i kriminalomsorgen at det brukes tolk for sjelden ved sitt arbeidssted.
- Bare en fjerdedel av utvalget oppgir at de har rutiner for å sjekke tolkens kvalifikasjoner på sitt arbeidssted. Domstolene har i større grad et rutinemessig forhold til bestilling og bruk av tolk enn de andre arbeidsstedene, men også her mangler det rutiner for kvalitetssikring av tolkingen. Nærmere to tredjedeler av respondentene innenfor domstolene svarer at de ikke har faste rutiner for å sjekke tolkenes kvalifikasjoner.
- De færreste har fått noen konkret opplæring i bruk av tolk, og det synes å være et stort behov for mer opplæring hos mange
