Hun fikk sin personlige finanskrise i 2004. Men i dag har designer Natalia Leikis (37) kundeboka full, med kunder som spenner fra Bjørg Bondevik til Esben Esther Pirelli Benestad.
Plaggene henger tett-i-tett langs veggene i den smale, lille butikken rett ved Slottet. Her inne legger Natalia Leikis den siste touchen på klærne før de kresne kundene haster innom for å hente sine bestillinger. Hun har nærmere 50 faste kunder, ca. 200 totalt, og klærne er ofte til anledninger der antrekket har stor betydning.
– Kundene mine er voksne kvinner som trenger profesjonell hjelp til å se ordentlig ut. Ofte skal de representere i en offisiell setting. En gang fikk jeg høre: ”Det er ditt ansvar at jeg ser bra ut når jeg møter Kronprinsen”. Da sier jeg gjerne: ”Ok, men det blir dyrt for deg”, sier Leikis og smiler.
Andre kunder vil ha hjelp til å få en særegen stil, og utvikle en garderobe med klær til ulike anledninger.
– Alle kvinner kler ikke det samme plagget like godt. Jeg er opptatt av personlighet. Derfor insisterer jeg på å møte alle kundene mine personlig, for å finne ut hvem de er og hva som kler akkurat dem. Min viktigste oppgave er å gjenspeile personligheten i klesstilen, sier hun.

Kjole til prinsessens bryllup
Bjørg Bondevik fikk sydd en elegant gul kjole, som hun brukte som statsministerens frue under prinsesse Märtha Louises og Ari Behns bryllup i 2002.
Ambassadørfruer får sydd kjoler, drakter og andre antrekk til gallamiddager. Kvinnelige toppledere i næringslivet bestiller antrekk som fremhever autoriteten.
– I Russland er det viktig å se pen ut, og jeg har stor respekt for klær. Jeg synes en del norske kvinner går i for mye flagrede saker, i én størrelse. Komfort er viktigere enn stil, kan det virke som. Jeg liker å kle opp folk ordentlig, gi dem en stil og innenfor den prøve ut ulike kombinasjoner.
Kundene forsvant da hun snakket engelsk
Hun har bodd i Norge i ni år og snakker med en anelse russisk aksent. S’en høres ut som z, og r’en er tydeligere og sterkere enn nordmenn er vant med. Men ellers snakker hun perfekt norsk med et godt ordforråd. Slik var det ikke i 2002, da hun åpnet butikken ”Leikis Design” her i Henrik Ibsens gate. Da kundene kom inn døra, måtte hun be dem snakke engelsk. Ofte forsvant de da ut igjen.
Det var starten på nedturen som rammet henne hardt for fem år siden. Som gjorde at hun nesten ga opp drømmen om en designkarriere.
– Jeg var dum. Jeg kjente ikke reglene og overlot papirarbeidet til andre, sier hun.
I to år hadde hun drevet firmaet i Oslo.
Fikk momskrav på 1 million kroner
Hun hadde bra med kunder og god inntjening, men hadde ikke satt seg inn i reglene for å drive eget firma. Fordi hun ikke hadde lært seg norsk, overlot hun papirarbeidet til en medarbeider. Men han viste seg ikke å være kompetent nok. I 2004 kom smellen: Et momskrav på 1 million kroner.
– Jeg stolte på noen jeg ikke skulle stole på. Jeg måtte skjerpe meg, lære meg norsk og få respekt for reglene for enkeltpersonforetak og alt det økonomske. Det var like før jeg gikk konkurs, sier hun.
Derfra begynte den lange og tunge veien mot å bli gjeldfri. Hun avtalte en nedbetalingsplan med kemneren, gikk på norsk intensivkurs og bestemte seg for å gjøre det hun måtte gjøre. For å redde karrieren.
– Jeg jobbet 20 timer i døgnet og sov ofte over på kontoret. Heldigvis hadde jeg en fantastisk støtte blant kundene mine, som ville at jeg skulle fortsette.
– Var du noen gang nær å gi opp?
– Det var flere ganger at jeg sa: ”Nå gidder jeg ikke mer!” Jeg vurderte muligheten for å jobbe som designer i et større firma, gjøre noe enklere. Så jeg kunne slippe papirarbeidet. Men jeg er glad jeg holdt ut.
Stålkontroll på reglene
I dag er businessen på skinner igjen. Gjelden er nedbetalt, hun har stålkontroll på reglene for enkeltpersonforetak og kundene er flere enn noen gang.
– Jeg har aldri drevet noen markedsføring, alle kundene har tatt kontakt med meg. Bjørg (Bondevik) ringte meg fordi hun hadde sett mine ting i en butikk, sier hun.
En dag kom Esben Esther Benestad Pirelli innom butikken. Natalia visste ikke hvem den kjente legen var, det eneste hun så var en mann i dameklær. Og han skulle på premiere og ønsket seg ny kjole av Natalia.
– Akkurat, ja. Er du en artist? spurte hun. Hun la merke til Pirellis store, hårete hender. – Eller er du kanskje skuespiller?
– På en måte er jeg begge deler, svarte Pirelli.
En uke senere kom e-posten der Pirelli konkretiserte hva han ønsket seg. Og at kona hans også ville ha klær. Da ble Leikis enda mer forvirret og måtte finne ut hvem denne personen var.
– Jeg skjønte jo ingenting. Men så skjønte jeg at han liker mest å være kvinne. I dag er Pirelli en av mine beste kunder og vi har et kjempefint forhold.

Har ikke merket noe til finanskrisen
Klærne sys av ti arbeidere på en fabrikk i Riga, der Leikis er jevnlig på besøk. Stoffene kjøper hun for det meste fra Italia. Hun har en person ansatt i butikken i Oslo, og vurderer å anskaffe en til.
– Endelig har jeg full kontroll over alt. Jeg har faste kunder og bygger opp deres garderober. Men jeg er designer, ikke businessdame. Ved å ansette en ny, får jeg full frihet til å gjøre det jeg kan. Finanskrisen har jeg ikke merket noe til, sier Leikis.
I fjor giftet hun seg med sin norske mann, Rune. I bryllupet i Mortensrud kirke var både Pirelli, Bjørg Bondevik og flere av hennes profilerte kunder. Og presten for anledningen? Det var Kjell Magne Bondevik.
– Jeg føler meg mer hjemme her enn i St.Petersburg, hvor jeg kommer fra. Jeg føler at jeg nå forstår den norske kulturen. Jeg kunne blitt kjemperik i Russland, men jeg liker ikke systemet. Det er for mye korrupsjon og regler det ikke går an å stole på.
Før hun flyttet til Norge i 2000, hadde hun vært her flere ganger. Mens hun var student jobbet hun for Adopsjonsforumet og var mye fram og tilbake mellom St.Petersburg og forskjellige byer i Norge. Det var i løpet av denne tiden at hun møtte Rune.
– Lever du drømmen?
– Ja. Det tok meg 13 år å bli designer med eget firma. Foreldrene mine ville jeg skulle satse på noe annet, men i dag er de stolte av meg. Jeg har aldri hatt det bedre!
Tekst: Lasse Lønnebotn
Foto: Wayne Conradie