Slo tilbake etter smellen

Hun fikk sin personlige finanskrise i 2004. Men i dag har designer Natalia Leikis (37) kundeboka full, med kunder som spenner fra Bjørg Bondevik til Esben Esther Pirelli Benestad.

Plaggene henger tett-i-tett langs veggene i den smale, lille butikken rett ved Slottet. Her inne legger Natalia Leikis den siste touchen på klærne før de kresne kundene haster innom for å hente sine bestillinger. Hun har nærmere 50 faste kunder, ca. 200 totalt, og klærne er ofte til anledninger der antrekket har stor betydning.

– Kundene mine er voksne kvinner som trenger profesjonell hjelp til å se ordentlig ut. Ofte skal de representere i en offisiell setting. En gang fikk jeg høre: ”Det er ditt ansvar at jeg ser bra ut når jeg møter Kronprinsen”. Da sier jeg gjerne: ”Ok, men det blir dyrt for deg”, sier Leikis og smiler.
Andre kunder vil ha hjelp til å få en særegen stil, og utvikle en garderobe med klær til ulike anledninger.

– Alle kvinner kler ikke det samme plagget like godt. Jeg er opptatt av personlighet. Derfor insisterer jeg på å møte alle kundene mine personlig, for å finne ut hvem de er og hva som kler akkurat dem. Min viktigste oppgave er å gjenspeile personligheten i klesstilen, sier hun.

Plaggene henger tett-i-tett langs veggene i den smale, lille butikken rett ved Slottet. Her inne legger Natalia Leikis den siste touchen på klærne før de kresne kundene haster innom for å hente sine bestillinger.

Kjole til prinsessens bryllup

Bjørg Bondevik fikk sydd en elegant gul kjole, som hun brukte som statsministerens frue under prinsesse Märtha Louises og Ari Behns bryllup i 2002.

Ambassadørfruer får sydd kjoler, drakter og andre antrekk til gallamiddager. Kvinnelige toppledere i næringslivet bestiller antrekk som fremhever autoriteten.

– I Russland er det viktig å se pen ut, og jeg har stor respekt for klær. Jeg synes en del norske kvinner går i for mye flagrede saker, i én størrelse. Komfort er viktigere enn stil, kan det virke som. Jeg liker å kle opp folk ordentlig, gi dem en stil og innenfor den prøve ut ulike kombinasjoner.

Kundene forsvant da hun snakket engelsk

Hun har bodd i Norge i ni år og snakker med en anelse russisk aksent. S’en høres ut som z, og r’en er tydeligere og sterkere enn nordmenn er vant med. Men ellers snakker hun perfekt norsk med et godt ordforråd. Slik var det ikke i 2002, da hun åpnet butikken ”Leikis Design” her i Henrik Ibsens gate. Da kundene kom inn døra, måtte hun be dem snakke engelsk. Ofte forsvant de da ut igjen.

Det var starten på nedturen som rammet henne hardt for fem år siden. Som gjorde at hun nesten ga opp drømmen om en designkarriere.

– Jeg var dum. Jeg kjente ikke reglene og overlot papirarbeidet til andre, sier hun.
I to år hadde hun drevet firmaet i Oslo.

Fikk momskrav på 1 million kroner

Hun hadde bra med kunder og god inntjening, men hadde ikke satt seg inn i reglene for å drive eget firma. Fordi hun ikke hadde lært seg norsk, overlot hun papirarbeidet til en medarbeider. Men han viste seg ikke å være kompetent nok. I 2004 kom smellen: Et momskrav på 1 million kroner.

– Jeg stolte på noen jeg ikke skulle stole på. Jeg måtte skjerpe meg, lære meg norsk og få respekt for reglene for enkeltpersonforetak og alt det økonomske. Det var like før jeg gikk konkurs, sier hun.

Derfra begynte den lange og tunge veien mot å bli gjeldfri. Hun avtalte en nedbetalingsplan med kemneren, gikk på norsk intensivkurs og bestemte seg for å gjøre det hun måtte gjøre. For å redde karrieren.
– Jeg jobbet 20 timer i døgnet og sov ofte over på kontoret. Heldigvis hadde jeg en fantastisk støtte blant kundene mine, som ville at jeg skulle fortsette.
– Var du noen gang nær å gi opp?
– Det var flere ganger at jeg sa: ”Nå gidder jeg ikke mer!” Jeg vurderte muligheten for å jobbe som designer i et større firma, gjøre noe enklere. Så jeg kunne slippe papirarbeidet. Men jeg er glad jeg holdt ut.

Stålkontroll på reglene

I dag er businessen på skinner igjen. Gjelden er nedbetalt, hun har stålkontroll på reglene for enkeltpersonforetak og kundene er flere enn noen gang.
– Jeg har aldri drevet noen markedsføring, alle kundene har tatt kontakt med meg. Bjørg (Bondevik) ringte meg fordi hun hadde sett mine ting i en butikk, sier hun.

En dag kom Esben Esther Benestad Pirelli innom butikken. Natalia visste ikke hvem den kjente legen var, det eneste hun så var en mann i dameklær. Og han skulle på premiere og ønsket seg ny kjole av Natalia.
– Akkurat, ja. Er du en artist? spurte hun. Hun la merke til Pirellis store, hårete hender. – Eller er du kanskje skuespiller?
– På en måte er jeg begge deler, svarte Pirelli.

En uke senere kom e-posten der Pirelli konkretiserte hva han ønsket seg. Og at kona hans også ville ha klær. Da ble Leikis enda mer forvirret og måtte finne ut hvem denne personen var.

– Jeg skjønte jo ingenting. Men så skjønte jeg at han liker mest å være kvinne. I dag er Pirelli en av mine beste kunder og vi har et kjempefint forhold.

 I 2004 kom smellen for Natalia Leikis: Et momskrav på 1 million kroner.

Har ikke merket noe til finanskrisen

Klærne sys av ti arbeidere på en fabrikk i Riga, der Leikis er jevnlig på besøk. Stoffene kjøper hun for det meste fra Italia. Hun har en person ansatt i butikken i Oslo, og vurderer å anskaffe en til.

– Endelig har jeg full kontroll over alt. Jeg har faste kunder og bygger opp deres garderober. Men jeg er designer, ikke businessdame. Ved å ansette en ny, får jeg full frihet til å gjøre det jeg kan. Finanskrisen har jeg ikke merket noe til, sier Leikis.

I fjor giftet hun seg med sin norske mann, Rune. I bryllupet i Mortensrud kirke var både Pirelli, Bjørg Bondevik og flere av hennes profilerte kunder. Og presten for anledningen? Det var Kjell Magne Bondevik.

– Jeg føler meg mer hjemme her enn i St.Petersburg, hvor jeg kommer fra. Jeg føler at jeg nå forstår den norske kulturen. Jeg kunne blitt kjemperik i Russland, men jeg liker ikke systemet. Det er for mye korrupsjon og regler det ikke går an å stole på.
Før hun flyttet til Norge i 2000, hadde hun vært her flere ganger. Mens hun var student jobbet hun for Adopsjonsforumet og var mye fram og tilbake mellom St.Petersburg og forskjellige byer i Norge. Det var i løpet av denne tiden at hun møtte Rune.

– Lever du drømmen?

– Ja. Det tok meg 13 år å bli designer med eget firma. Foreldrene mine ville jeg skulle satse på noe annet, men i dag er de stolte av meg. Jeg har aldri hatt det bedre!

Tekst: Lasse Lønnebotn
Foto: Wayne Conradie

Hva er nøkkelfaktorer i bosetting av unge enslige flyktninger?

Basert på sine egne opplevelser og erfaringer fra opphold i mottak til bosetting i kollektiv gir Amisha Sharif Hassan og Shawkat Rakhmanov råd om bosetting av mindreårige: - Nøkkelfaktorer er å lytte til våre ønsker og behov, sier de.

Amisha Sharif Hassan og Shawkat Rakhmanov har erfaring med å være enslige mindreårige flyktninger og med å bo i norske mottak og bokollektiv.  Nå deler de den med fagfolk. I november fikk deltakerne ved  Husbankens frokostseminar råd om hvordan voksne kan gi best mulig hjelp til å mestre utfordringene i en slik tilværelse.

–  Vi er som ungdommer flest; og vil ha både frihet og en viss grad av påpasselighet og grensesetting fra voksne, poengterte de to. 
 
Den gode hjelper
Forandringsfabrikken har ledet arbeidet med å innhente ungdommers meninger og råd til fagfolk om hva som skal til for å bo godt. Ungdommer som kom alene til Norge som flyktninger var med i dette arbeidet.

– På mottak var vi altfor mange ungdommer sammen. Det ble mye bråk, dårlig hygiene og liten hjelp fra og kontakt med voksne. Det kunne være opptil 20 til 30 ungdommer på hver voksenperson. Etter at vi fikk plass i bokollektiv ble det bedre. Vi fikk en egen fast kontaktperson, leksehjelp to ganger i uka og mulighet for å støtte og råd ved behov. De som jobber med enslige flyktninger må kunne mye om ungdom, sier Shawkat.

I BoBra-rapporten har ungdommene beskrevet hva som kjennetegner den gode hjelper:
En som viser respekt for og vet noe om ungdom. Idealet er en som er positiv, tålmodig, smart, kul, har utdanning og klarer å støtte de som er «deppa».
Konkrete ønsker fra ungdommene er hjelp til økonomi, papirarbeid, leksehjelp, trøst og støtte og hjelp til å finne en praksisplass eller arbeid.

Bofellesskap

Unge enslige flyktninger kan bo i bofellesskap inntil fylte 23 år og skal da ha samme kontaktperson hele tiden. De kan selv velge å flytte ut før fylte 23 år,  men vil da miste oppfølging fra kontaktpersonen.

– Det er viktig at stedet vi bor ser ut som et vanlig hus slik at man ikke skiller seg ut. At det er et fellesskap hvor vi gjør noe sammen, betyr mye, sier de to. 

iFACTS 2009

Faktahefte om innvandrere og integrering er nå oversatt til engelsk. iFACTS 2009 samler utvalgte begreper, tall og informasjon om innvandring og integrering. Målet er at fakta skal være lett tilgjengelig.

iFAKTA 2009 og iFACTS 2009 finnes i trykt utgave og kan bestilles fra bestilling@imdi.no.

Forsinket rundskriv

Rundskrivene som gjelder for søknader på tilskudd i 2010 er dessverre forsinket. Vi beklager de ulempene det medfører for søkere. Informasjon vil bli lagt ut på www.imdi.no så snart rundskrivene er klare.

Søknadsfrister vil fastsettes slik at organisasjoner får tilstrekkelig tid til å utforme søknader.

Fortsatt gode norskresultater for innvandrere

Andelen som består de skriftlige norskprøvene fortsetter å øke. Flere går også opp til prøvene. Nesten 5000 flere gikk opp til norskprøver i år sammenlignet med 2007.

Prosentandelen som bestod skriftlig norskprøve 2 har økt fra 55 til 62, sammenlignet med fjoråret. For skriftlig norskprøve 3, har andelen økt tilsvarende fra 47 til 54 prosent.

I 2007 lå andelen som bestod på 49 prosent for begge prøvene.

- For å bidra til å øke andelen deltagere som går opp til og består prøvene, samarbeider Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Vox om å styrke kvaliteten på opplæringen, samt å følge resultatene nøye. Kommunene får rapporter om sine resultater slik at de kan legge til rette for målrettede tiltak og resultatstyring, sier Dyveke Hamza, leder i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, enhet for arbeid og kvalifisering.

Kommuner har ulike utfordringer

Kommunene har veldig ulike utfordringer knyttet til norskopplæring. Noen har tre innvandrere som skal ha tilpasset opplæring, mens andre har flere tusen elever på voksenopplæring.

IMDi sendte brev til alle kommunene i 1. kvartal i år med informasjon om resultater på norskprøvene i egen kommune sammenlignet med resultater på landsgjennomsnittet.

- At andelen som består øker, viser at tiltakene vi har iverksatt fungerer. Dette gjelder også kompetanseheving av lærerne på voksenopplæringen, sier Hamza.

Ønsker at flere skal delta

Norsk språktest har ansvar for å gjennomføre norskprøve 2 og 3. Prøvene blir arrangert tre ganger i året på lokale prøvesteder i alle fylker. De skriftlige prøvene blir vurdert av en nasjonal sensorgruppe.

I 2009 tok over 7600 innvandrere skriftlig norskprøve 2, mens over 4000 tok skriftlig norskprøve 3.

- Målet for 2010 er at enda flere innvandrere kommer fort i gang med norskopplæring og at flere består de ulike norskprøvene. Det er fortsatt en utfordring å få flere til å delta, sier Hamza.

Andelen som består de skriftlige norskprøvene fortsetter å øke.

Fakta om norskopplæring for innvandrere:

  • Voksne innvandrere med en oppholdstillatelse som danner grunnlag for varig bosettingstillatelse, har rett og/eller plikt til å gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
  • Det er kommunen som har ansvar for å tilrettelegge opplæringen. For å få varig oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap, må innvandrere gjennomføre 300 timer opplæring eller kunne dokumentere tilstrekkelig kunnskap i norsk eller samisk.
  • Mer om dette på IMDi sine sider for rett og plikt til norskopplæring.

Tilbaketakelsesavtaler med Montenegro og Serbia

Norge har inngått tilbaketakelsesavtaler med Montenegro og Serbia. I tillegg innføres visumfrihet overfor de samme landene og Makedonia fra 19. desember.

- Dette er i tråd med regjeringens mål om å få på plass gode tilbaketakelsesavtaler med flest mulig land. Med disse avtalene vil Norge kunne sende tilbake personer som har oversittet visumperioden, fått avslag på sin asylsøknad eller på annen måte oppholder seg ulovlig i Norge. I tillegg kan det forebygge at personer uten grunnlag for opphold kommer til Norge, sier justisminister Knut Storberget.

Avtalene regulerer samhandlingen mellom Norge og de nevnte landene knyttet til returspørsmål. De legger til rette for at returer kan gjennomføres på en smidig måte uten unødig tidsbruk.

Fra 19. desember 2009 trenger ikke personer fra Serbia, Montenegro og Makedonia visum for å reise til Norge. Det betyr at borgere fra disse landene, som har biometriske pass, kan reise på korttidsbesøk opp til 90 dager til Schengenområdet, inkludert Norge.

– Det er viktig at norske regler harmonerer med EUs regler for hvem som er visumfrie og visumpliktige til Schengenområdet. Dette vil gjøre det lettere for mennesker fra disse landene som for eksempel ønsker å reise på besøk til Norge i juleferien, sier justisministeren.

Visumfriheten omfatter hele Schengenområdet. Det innebærer visumfri innreise til EUs medlemsland, med unntak av Storbritannia og Irland, som ikke er med i Schengensamarbeidet.

Ny utlendingslov trer i kraft 1. januar 2010

Den nye utlendingsloven og -forskriften trer i kraft 1. januar 2010. Loven har fått ny struktur og mye som tidligere var regulert i forskriften blir nå løftet opp i loven.

Videre er noen begrep på innvandringsfeltet blitt endret, og  Norges internasjonale forpliktelser på asylfeltet er kommet tydeligere frem. I tillegg er barns rettsposisjon blir generelt styrket samtidig som at barns behov i utlendingssaker blir mer synliggjort.

Lenker til viktige kilder:

Anita Rathore ny KIM-leder

Nytt Kontaktutvalg mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) er i dag oppnevnt i statsråd. Anita Rathore blir ny leder.

 - Jeg er glad for at Rathore har påtatt seg vervet som utvalgets leder. Som sentral medarbeider i Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) har hun lang erfaring med å målbære minoritetsinteresser, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken.

Utvalget er et uavhengig og rådgivende organ for myndighetene i saker som angår personer med innvandrerbakgrunn og deres barn.

- Den direkte kontakten mellom KIM og representanter for offentlige myndigheter er svært viktig, sier statsråden.

Utvalget består, i tillegg til leder, av 23 medlemmer fra alle fylkene. Nestleder velges av utvalget selv. Medlemmene er oppnevnt av regjeringen på bakgrunn av forslag fra lokale innvandrerorganisasjoner. Gjennom sin lokale tilknytning vil medlemmene også formidle informasjon tilbake til ulike innvandrermiljøer.

 

Aktuelle lenker