Rekord: Norsksøker nummer 6500 i 2009

Søker nummer 6500, Hirut Gebrekidan Damitew, ble overrasket og glad da hun ble overrakt blomster av leder på Oslo Voksenopplæring Servicesenter, Torill Brandser.
Hirut kommer fra Etiopia, og kom til Norge i 2003. Hun kan allerede en del norsk, men ønsker å lære mer.

Aktiv rekruttering av innvandrere

Oslo Voksenopplæring er den største tilbyderen av norskopplæring, og har rundt 6000 deltakere. I 2009 hadde Oslo VO over 1000 flere søkere til norsk og samfunnskunnskap enn i 2008.

Torill Brandser forteller at de driver et omfattende informasjonsarbeid om opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.

- Vi er opptatt av å rekruttere både innvandrere som kan få norskopplæring før den gamle ordningen går ut på dato i september 2010, og innvandrere som er omfattet av Introduksjonsloven, sier Brandser. Introduksjonsloven gir mange grupper innvandrere plikt, og noen rett, til å gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap, hvis de vil søke om permanent oppholdstillatelse, sier Brandser.

Informerer bredt

Oslo Voksenopplæring Servicesenter har drevet systematisk informasjonsarbeid rettet mot innvandrere siden Introduksjonsloven kom i 2005. I perioden 2009-2011 har dessuten Utdanningsetaten i Oslo satt av midler til prosjektet Krafttak for norskopplæringen, der et av målene er økt rekruttering.

- Med midlene fra Krafttaket kan vi gjøre enda mer. Vi oversetter brosjyrer til mange store innvandrerspråk, vi har hatt plakater med mange språk på T-banen og på le-skur på holdeplasser i Oslo, vi informerer på innvandrerradioer og oppsøker innvandrerorganisasjoner og menigheter for å informere og rekruttere, sier Brandser.  

Oslo VO har også kontakt med Rådet for innvandrerorganisasjoner, og har informasjonsmøter med ansatte i NAV. Et spesielt tiltak for å nå innvandrere som er omfattet av Introduksjonsloven, er brev til personer som har ”rett og plikt” til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, med informasjon og påminnelse om fristene for gratis norsk.

- Bruk kursene til å informere om rettigheter og plikter

Et tips Oslo VO gir til til andre kommuner, er å bruke samfunnskunnskapskursene, som holdes på mange forskjellige språk, til å informere om rettigheter, plikter og tilbud i norskopplæringen. Innvandrere på disse kursene får informasjon på et språk de forstår, før de har lært norsk, og kan bidra videre med informasjon til egne nettverk.

- Vi tror informasjonsarbeidet vårt er årsaken til den store og gledelige økningen i innsøkningen. Og vi lover å fortsette dette arbeidet i 2010, oppsummerer Brandser.  

Offentlig sektor vil bli bedre på å bruke tolk

Årsaken til at arbeidet ble satt i gang var at både manglende tolkbruk og bruk av ikke-kvalifiserte tolker er utbredt i offentlig sektor. Dette utgjør et rettssikkerhetsproblem.

Det finnes per i dag ingen overordnede retningslinjer for bruk av tolk i offentlig tjenesteyting.

• IMDis side om tolk.
• Tolkeportalen

En IMDi-ledet arbeidsgruppe på direktoratsnivå har derfor utarbeidet konkrete forslag til slike felles retningslinjer.

De foreslåtte retningslinjene skal:

• Tydeliggjøre det offentliges ansvar.
• Stille tydelige krav til kvalifikasjonene hos den som skal tolke.

Retningslinjene anbefaler også at den som skal bruke tolk har nødvendige ferdigheter som tolkbruker, og understreker at utgiftene til tolking i offentlige tjenesteyting skal dekkes av det offentlige.

Få har rutiner

IMDis undersøkelser om tolkebruk i offentlig sektor har vist at per i dag har de færreste sektorer rutiner for å sjekke tolkenes kvalifikasjoner. Undersøkelsene viser også at det hersker stor usikkerhet både om når det skal benyttes tolk, om hvem som har ansvar for kvalitetssikring og bestilling av tjenesten, og om hvor utgiftene skal dekkes. Det framgår av undersøkelsene at fagpersoner selv er bekymret for rettssikkerheten ved manglende tolkbruk.

Arbeidet med innføring av felles retningslinjer for bestilling og bruk av tolk inngår som tiltak 35 i regjeringens handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering (2009-2012).

På bakgrunn av arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger skal det:

• Vurderes å innføre felles retningslinjer for bruk av kvalifisert tolk i offentlig sektor.
• Vurderes å innføre sektorspesifikke retningslinjer for deler av offentlig sektor som er av stor velferdsmessig betydning for brukerne.

Valgdeltakelsen økte for noen grupper

En undersøkelse fra SSB viser at bare 52 prosent av innvandrere med norsk statsborgerskap benyttet stemmeretten ved stortingsvalget i 2009. Den generelle valgdeltakelsen var på 76,4 prosent.

Forskjellene mellom deltakelsen for kvinner og menn har jevnet seg ut. Det var flest som stemte blant dem som har bodd lengst i Norge.

Ved stortingsvalget 2009 var valgdeltakelsen til innvandrere med norsk statsborgerskap 24 prosentpoeng lavere enn den generelle valgdeltakelsen på 76,4 prosent.

Valgdeltakelsen til innvandrere med norsk statsborgerskap har holdt seg stabil på dette nivået de tre siste stortingsvalgene, men har sunket siden valget i 1997 da den var på 63 prosent.

Økt deltakelse for innvandrere med afrikansk bakgrunn

Deltakelsen var lavest blant stemmeberettigede med bakgrunn fra Asia, 50 prosent. Heller ikke blant innvandrere med bakgrunn fra Europa eller Afrika hadde stortingsvalget 2009 stor oppslutning. Valgdeltakelsen var for disse gruppene 53 prosent. Det er i særlig grad østeuropeiske og tyrkiske innvandrere som trekker ned når det gjelder Europa. For disse gruppene var deltakelsen henholdsvis 44 og 42 prosent.

Siden stortingsvalget i 2005 har særlig innvandrere med afrikansk bakgrunn økt sin deltakelse, med en oppgang på 7 prosentpoeng. Men velgere med europeisk bakgrunn har en nedgang i valgdeltakelsen med 4 prosentpoeng fra valget i 2005.

Dermed blir valgdeltakelsen blant innvandrere liggende stabilt.

Deltakelsen varierte sterkt med de stemmeberettigedes landbakgrunn

For de fem innvandrergruppene med flest stemmeberettigede ved valget i høst – Pakistan, Vietnam, Iran, Bosnia-Hercegovina og Irak, er bildet sammensatt.

Både velgere med irakisk, iransk og pakistansk bakgrunn har hatt en økning i sin deltakelse, mens velgere med vietnamesisk bakgrunn og bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina har hatt en nedgang siden 2005.

Høyest deltakelse blant disse fem gruppene hadde velgere med pakistansk opprinnelse, 55 prosent – mens velgere med vietnamesisk bakgrunn hadde den laveste med 36 prosent.

Totalt utgjorde velgere med opprinnelse fra disse landene litt over en tredel av alle innvandrere med norsk statsborgerskap som hadde stemmerett ved stortingsvalget i 2009.

Delrapport om opplæringstilbudet til minoritetsspråklige

Hovedpunkter fra utvalgets delinnstilling:

• God og relevant kompetanse i alle ledd på alle nivåer i opplæringssektoren er en kritisk variabel for å kunne sikre et godt og stabilt opplæringstilbud for ulike grupper minoritetsspråklige.
• Det må fortsatt arbeides aktivt for å øke minoritetsspråklige barns deltakelse i barnehage.
• Særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring er virkemidler som bør tas i bruk oftere og mer variert.
• Rettighetene til barn av asylsøkere og enslige mindreårige asylsøkere må styrkes.
  

Endelige vurderinger, konklusjoner og tiltak vil komme i utvalgets endelige innstilling, som skal komme innen 1. juni 2010.

Nettseminar 26.2. kl. 1100: Integrering 2020

IMDi inviterer til seminar om fremtiden for integreringsarbeidet!

• Forsker Lars Østby, SSB, vil trekke de lange linjer fra dagens kunnskap til refleksjoner om fremtidig utvikling.
• Fremtidsforskeren Sally Khallash Bengtsen fra Institutt for fremtidsforskning i København vil utvikle fremtidsbilder.
• Stortingsrepresentant Hadia Tajik drøfter politikk og samfunnsutvikling.
• Direktør Osmund Kaldheim, IMDi, går gjennom utkast til årsrapport for IMDi for 2020.

Du er hjertelig velkommen til å følge seminaret direkte på nett fredag 26. februar fra klokken 11.00 til 13.00.

Deretter kan du når som helst se seminaret via www.imdi.no direkte på PCen din.

Enslige mindreårige flyktninger trenger mer støtte fra lokalmiljøet

Rapporten trekker frem at det er behov for at lokalmiljøene kommer mer på banen i forhold til barn og unge som har kommet til Norge og fått opphold her uten følge av foreldrene sine.

Rapporten ”Avhengig og selvstendig. Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale” beskriver enslige mindreårige flyktningers situasjon i årene etter at de har fått opphold og har etablert seg i Norge. Dette er den første norske undersøkelsen av både depresjon, posttraumatiske stressplager og andre utfordringer som enslige mindreårige flyktninger møter i hverdagen sin her i landet. Rapporten er utgitt med støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

- Hensikten med denne rapporten har vært å fremskaffe ny og viktig kunnskap for fagfolk, politikere og frivillige som arbeider med å tilrettelegge gode oppvekstvilkår for denne sårbare gruppen, sier seniorforsker Brit Oppedal ved Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet.

Høyere andel psykiske plager

Resultatene i rapporten viser at blant bosatte enslige mindreårige, har 52 prosent av guttene og 60 prosent av jentene så mye symptomer på depresjon at de trenger hjelpe- og støttetiltak. Mange enslige mindreårige har opplevd krig og utviklet posttraumatiske stressplager som følge av dette. Denne gruppen ungdommer har også høyest nivå av depressive plager. 

 - Psykiske plager gjør skolearbeidet vanskeligere, og henger også sammen med sykefravær både i jobb og skole. Det er derfor viktig at ungdommene får den hjelpen de trenger for å kunne håndtere sine psykiske problemer, slik at de kan få en god start på voksenlivet sitt i Norge, sier Oppedal.

Trenger nære voksne omsorgspersoner

- Gode og trygge voksenrelasjoner er viktig for alle barn og unge, understreker Brit Oppedal,

Resultatene i rapporten viser at flertallet av ungdommene som deltar i studien oppgir at de har et fortrolig forhold til voksne, enten blant familien ( 43 %) eller i det offentlige hjelpeapparatet (32 %). Den gruppen som har nære voksenrelasjoner blant familie i Norge har lite psykiske plager, mens ungdommer som oppgir profesjonelle hjelpere som sine fortrolige, har betydelig mer psykiske plager.

- Dette kan henge sammen med at ungdommene som sier de har offentlige ansatte som nære fortrolige ofte er engstelige for om de egentlig bryr seg om dem, eller er bekymret for at kontakten vil opphøre når de ikke lenger omfattes av barnevernet og flyktningtjenestens tiltak, sier Oppedal.

- Det at så mange er usikre på stabiliteten i de nære relasjonene, spesielt de som har offentlige ansatte som den de har fortrolig kontakt med, synliggjør viktigheten av at personer i ungdommenes lokalmiljø i sterkere grad kan bidra til å støtte og hjelpe enslige mindreårige som bosetter seg i deres nabolag. Det bør være en prioritert oppgave for de offentlige etatene som yter hjelp og omsorg til enslige mindreårige å bidra til at ungdommene etablerer nære relasjoner i nærmiljøet, understreker Oppedal.

Bedre samordning av tiltak

Det er iverksatt mange tiltak i kommunene for å bidra til enslige mindreåriges trivsel og integrasjon i lokalmiljøet. Det er imidlertid stor variasjon i hvor godt etatene som på ulike områder jobber med enslige mindreårige samarbeider og samordner sin innsats.
Basert på resultatene i rapporten, foreslår forfatterne blant annet bedre samordning av kommunenes tiltak og tjenester rettet mot enslige mindreårige flyktninger.

- Med så sammensatte problemer som de enslige mindreårige rapporterer, kan en planmessig samhandling mellom representanter for skole, medisinske og psykiske helsetjenester, omsorgstjenester og politiske myndigheter gi mer effektiv oppfølging av ungdommene i de viktige årene da de skal etablere sin fremtid i Norge, sier Oppedal.

Om rapporten:

• ”Avhengig og selvstendig. Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale” utgår fra UngKuls (Ungdom, Kultur og Mestring) forskergruppe ledet av seniorforsker Brit Oppedal ved Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet.
• Mer om UngKul.
• Rapporten samler data fra 325 ungdommer i 25 kommuner. Den gir informasjon om ungdommenes erfaringer både i tall fra spørreskjema og i deres egne ord fra intervjuer. Rapporten er utgitt med støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
• Enslige mindreårige omfatter alle barn og unge under 18 år som kommer til Norge uten foreldre eller andre voksne med foreldreansvar. I løpet av de ni første månedene i 2009 hadde 1868 enslige mindreårige søkt om asyl i Norge. De fleste kommer fra Somalia, Afghanistan, Sri Lanka og Irak.
• Rapporten tar utgangspunkt i informasjon fra spørreskjemaer besvart av 325 enslige mindreårige flyktninger, samt intervju med 52 av ungdommene. Det er også brukt informasjon fra referansegrupper bestående av 273 elever med etnisk minoritetsbakgrunn og 151 elever med etnisk majoritetsbakgrunn ved en videregående skole i Oslo.
  

”Det nye vi”-konferansen

125 deltakere var til stede på Stovner videregående skole onsdag 13. januar da IMDi i samarbeid med Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør arrangerte konferansen ”Det nye vi”, om mangfoldet i bydelene Groruddalen og Søndre Nordstrand i Oslo.

Gratis kjernetid - en suksess

Innledere var blant andre Oslo kommunes byrådsleder Stian Berger Røsland og statssekretær Henriette Westhrin.

Bydelsdirektør Maria Brattebakke trakk frem tiltaket gratis kjernetid i barnehagene som en ubetinget suksess, noe som ble fulgt opp av både byrådsleder og statssekretær i deres innledninger. Siden 2007 har alle fire- og femåringer i samtlige familier i Groruddalen og Søndre Nordstrand fått tilbud om 20 barnehagetimer gratis per uke.

- Her har representanter fra Oslo kommune gått fra dør til dør og invitert foreldre til å sende barna i barnehagen. Dette har blitt en stor suksess, og i dag er det kun en håndfull barn i disse bydelene som ikke går i barnehage.

Statssekretær Westhrin fremhevet at integreringsarbeidet som er gjort i Groruddalen og Søndre Nordstrand er et foregangsprosjekt for andre bydeler og kommuner i Norge som ønsker å satse på integrering.

Gettofisering?

Begynner Groruddalen å ligne en getto?, var problemstillingen rådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB), Kristin Henriksen (bildet under), fokuserte på i sitt innlegg.

Hun tok utgangspunkt i rapporten ”Innvandrernes demografi og levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand”, som ble laget av SSB i 2009 på oppdrag fra Byrådsavdeling for Byutvikling i Oslo.

- Bydelene i Groruddalen/Søndre Nordstrand ligner ikke gettoer i ordets vanlige betydning, sa Henriksen.

Hun presiserte at SSB ikke driver med ”gettostatistikk”, men tok utgangspunkt i følgende definisjon: Byområde der en bestemt etnisk eller kulturell ”minoritets”-gruppe er i flertall (over 50 prosent), og hvor det er en opphoping av levekårsproblemer.  

- Ingen enkelt landgruppe utgjør mer enn 20 prosent av befolkningen i delbydelene i Groruddalen. Høyest konsentrasjon finner vi i Bjørnerud delbydel, hvor pakistanere utgjør 19 prosent av befolkningen i bydelen, sa Henriksen. 

Hun sa at Groruddalen som andre steder har utfordringer.

- Men disse utfordringene eksisterte i Groruddalen før innvandrerne bosatte seg der, sa Henriksen.  

Se Kristin Henriksen Power Point- presentasjon  

Behov for råd mot tvangsekteskap

438 personer har henvendt seg til minoritets- og integreringsrådgivere i 2009, mot 170 i månedene juni til desember 2008 (ordningen kom ikke på plass før i juni 2008).

25 av 438 saker var knyttet til gjennomført tvangsekteskap, 129 var knyttet til frykt for tvangsekteskap. Andre type henvendelser gjelder ekstrem kontroll, vold og frykt for å bli etterlatt i utlandet.

Flere vet hvor de kan få hjelp

Antall henvendelser som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har registrert, kan ikke slå fast forekomsten av tvangsekteskap i Norge. 

Minoritetsrådgiverne er et prøveprosjektet som er lokalisert på 27 videregående skoler i 8 fylker, på skoler med stor andel elever med minoritetsbakgrunn.

- Tallene viser at minoritetsrådgiverne dekker et behov, og at det er viktig å ha et synlig lavterskeltilbud der de unge er. Vi tror at dette indikerer at det er flere som kjenner til tjenesten og vet hvor de kan få hjelp, ikke at det har vært en økning i antall tvangsekteskap, sier Fjeldvær.

 -  Minoritetsrådgiverne kan lettere fange opp tidlige faresignaler, enn det ordinære hjelpeapparatet. De har derfor bedre mulighet til å forhindre at tvangsekteskap gjennomføres, sier Fjeldvær.

Kompetanseteamet - et rådgivende organ

I tillegg til minoritets- og integreringsrådgivere, har IMDi koordineringsansvar for Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, som er et rådgivende organ for førstelinjen.

• Hva er Kompetanseteamet mot tvangsekteskap?

I 2009 fikk Kompetanseteamet 276 henvendelser, mot 248 i 2008. I 2009 gjaldt 46 av disse gjennomført tvangsekteskap.

-  Kompetanseteamet har i større grad enn minoritetsrådgiverne saker som gjelder gjennomført tvangsekteskap. Det tyder på at hjelpeapparatet først får sakene når krisa er akutt. I flere tilfeller har barnevernet vært inne i familier uten å oppdage at det er fare for tvangsgifte. Det er derfor viktig at det ordinære hjelpeapparatet bygger kompetanse på dette området, sier Fjeldvær.

17 170 asylsøkere i 2009

Selv om det var en økning på 19 prosent sammenlignet med 2008, kom det noe færre asylsøkere til Norge enn prognosen man la til grunn våren 2009 (18 500). De fleste av søkerne kom fra Afghanistan, Eritrea, Somalia og Irak.

- Selv om tiltakene nå viser resultater, er det likevel for tidlig å trekke noen endelige konklusjoner. Derfor vil regjeringen gjennomføre de innstrammingene som ligger i Soria Moria II. Det kan også bli nødvendig med ytterligere innstramminger på sikt. At saksbehandlingen skjer effektivt og raskt, er mer humant både for de som får opphold og for de som må forlate landet. Regjeringens mål er å styrke rettighetene til dem som har rett til beskyttelse, sier justisminister Knut Storberget

3 860 personer fra Afghanistan søkte om asyl i 2009 mot 1 360 personer året før. Dermed er afghanerne den største gruppen søkere med en økning på 183 prosent. Samtidig sank antall søkere fra Irak med 61 prosent fra 3 140 i 2008 til 1 210 i fjor.

- Vi tror at vi nå er inne i en nedadgående trend når det gjelder antall asylsøknader. Det er også nedgang i antall asylsøkere så langt i januar, sier UDI-direktør Ida Børresen.

Enslige mindreårige asylsøkere

2 400 personer som oppga å være enslige under 18 år har søkt om asyl i Norge i fjor. Det er en økning på 75 prosent sammenlignet med året før. Av de som oppga å være enslige mindreårige var 1 670, eller 70 prosent, fra Afghanistan.