Enslige mindreårige flyktninger:
Barnerekord i 2009

- Dette er barn og unge med en krevende start på livet. ”Barna først” har vært felles prioritering for kommuner og stat. Kommunene har vist stor vilje til å etablere nye bolig- og omsorgsløsninger slik at flere barn og unge kunne flytte fra asylmottak og omsorgssentra til en mer permanent tilværelse i en kommune. Kommunene har gjort en formidabel jobb for disse barna, sier direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Osmund Kaldheim.

Kristiansand mottok flest barn og unge

Kristiansand tok på rekordtid i mot hele 46 barn og unge. Andre kommuner som stilte opp var bl.a. Oslo, Vadsø, Bergen, Trondheim, Nesna, Salangen, Drammen, Molde, Lillehammer og Lørenskog.

• Les nyhetsartikkel om da Kristiansand tok i mot 46 enslige mindreårige flyktninger!

- Til sammen 92 kommuner tok i mot enslige mindreårige i 2009. Mange hadde aldri bosatt barn og unge før og trengte tid for å opprette et godt tjenestetilbud. Tilbudet skulle planlegges, fagfolk rekrutteres og bolig skaffes. Kommunene har arbeidet hurtig, men forsvarlig. En spesiell takk rettes til de kommunene som har erfaring fra å bosette barn og unge som har stilt opp for å dele erfaringer og gi opplæring til nye kommuner, sier Kaldheim.

Ekstra tilskudd på 100.000 kr pr barn i 2009 ga resultater

Stortinget vedtok i juni å gi et ekstra engangstilskudd til kommuner som bosatte enslige mindreårige i 2009 på 100.000 kr for hvert barn/ungdom som ble bosatt innen 31. desember.

Tilskuddet omfattet også de som fylte 18 år mens de ventet på å flytte til en kommune. Totalt vil kommunene få utbetalt tilskudd for 770 personer i 2009.

• Les også 6000 flyktninger bosatt i 2009. 

Stort behov i 2010

Ved inngangen til 2010 er det 273 barn og unge som venter på å flytte ut i en kommune. Det er 85 flere enn på samme tid i fjor. I 2010 er behovet anslått til om lag 1600 plasser – rundt en fordobling fra i fjor.

6000 flyktninger bosatt i 2009:
Rask start på integreringsarbeidet tross mange flyktninger

- Integrering i form av norskopplæring og kvalifisering for arbeid, kom raskere i gang i 2009 til tross for at hele 1600 flere personer hadde behov for bolig og introduksjonsprogram. Resultatet gir grunn til å rose kommunene som stilt opp og gjort en flott jobb, sier direktør Osmund Kaldheim i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

• Kommuneoversikt, anmodning og vedtak for 2009.

Fra ankomst til Norge og innflytting i en kommune tok det i gjennomsnitt 14,3 måneder i 2009. Det er en reduksjon i saksbehandlingstiden for asylsøknaden på hele 11 måneder fra 2008.

Barna først

Fjoråret var spesielt krevende fordi det var 1660 eller 37 % flere som trengte et hjem i en kommune. I tillegg økte andelen enslige personer. For kommunene er det lettere å bosette familier bl.a. fordi tilgangen på familieboliger er bedre og det er mindre arbeid per person som flytter til kommunen.

Den største utfordringen var likevel at antall barn og unge som er alene i Norge – enslig mindreårige under 18 år – økte dramatisk. Samarbeidet mellom kommunene og staten om å prioritere barna først, har gitt resultater.

Hele 606 barn og unge under 18 år som er alene i Norge fikk en ny start i en kommune i fjor. Det er en økning på nær 400 barn og unge fra 2008 hvor tilsvarende tall var 207. I tillegg var det 164 ungdommer som fylte 18 år før innflytting i en kommune slik at det totale antall enslig mindreårige som ble bosatt i 2009 var 770.

• Les også:Barnerekord i 2009!

52 flere kommuner tok i mot flyktninger – større behov i 2010

270 kommuner sa ja til å ta i mot flyktninger i 2009, det er 52 flere enn i 2008. Bare 17 kommuner svarte nei på IMDi sin forespørsel.

- For 2010 har vi bedt 320 kommuner stille om lag 10000 plasser til disposisjon. Ved inngangen til 2010 er det 1400 personer i mottak som har fått opphold og trenger bolig og introduksjonsprogram i en kommune. Også i 2010 er den største utfordringen å skaffe bolig, omsorg og utdanning til barn unge som er alene i Norge. Vi anslår at behovet er over dobbelt så stort som i rekordåret 2009, det vil si om lag 1600 plasser for de yngste i 2010, sier Kaldheim.

Ventetiden skal ned

I 2009 var gjennomsnittlig ventetid fra utsøking til bosetting i Trondheim 67 dager. Målet med samarbeidsavtalen er at flyktninger skal være bosatt innen 30 dager etter utsøking.  Forsøket er en oppfølging av noen av tiltakene som ble foreslått i rapporten ”Bosetting av flyktninger” som Devoteam daVinci utarbeidet i fjor på oppdrag fra IMDi.

- Vi legger lista høyt, og det gjør denne avtalen meget spennende, sier leder Marit Elin Eide i IMDi Midt-Norge.  

Vinn-vinn situasjon
IMDi Midt og Trondheim kommune møttes rett før jul 2009 for å se på muligheter for å strukturere bosettingssamarbeidet bedre. Dette møte ble starten på en prosess som førte frem til avtalen som ble undertegnet 26. januar.

- Vi møtte stor velvilje hos Trondheim kommune.  Kommunen var positiv til å se hvordan bosettingen kan gjennomføres på en raskere og jevnere måte, og vi oppdaget at vi hadde en gjensidig interesse av å se nærmere på både arbeidsmetoder og tempo. Nå har vi kommet frem til en avtale som både IMDi og kommunen kan være fornøyd med. , sier Eide.

Økte utgifter
Trondheim kommune har en god del kommunale boliger, men flyktninger konkurrerer om disse med mange andre grupper av brukere.

En raskere bosetting av flyktninger kan medføre større utgifter, blant annet for tolkning, tomgangsleie og administrasjonskostnader. Derfor har IMDi bestemt å bevilge 900.000 kroner til denne type utgifter.

- Dette er et økonomisk regnestykke som går opp. Det å ha flyktninger boende på mottak har betydelige større økonomiske kostnader for det offentlige.  

I løpet av 2010 skal det bosettes 280 flyktninger i Trondheim, inklusive 30 enslige mindreårige.  Avtalen omfatter ikke bosetting av enslige mindreårige.

Samarbeidsavtalen varer i ett år, med et halvtårs evaluering og prosjektrapport i begynnelsen av 2011.

Forbrukertips for minoriteter

– Språkbarrierer bør ikke stå i veien for en enklere forbrukerhverdag. Juridisk språk kan være komplisert og vanskelig å forstå, selv på norsk, sier forbruker- og inkluderingsminister Audun Lysbakken.

Unngå fellene
– Vi har vektlagt situasjoner som målgruppene ofte står ovenfor i hverdagen – leie av bolig, kjøp og salg av mobiltelefon og bruktbil, samt privatøkonomi, sier Forbrukerrådets direktør Randi Flesland.

Senke terskelen
Forbrukerrådet ønsker nå å distribuere tipsene på alle steder hvor målgruppene befinner seg; NAV, servicekontorer, norskopplæringssteder, kvinnegrupper, flyktningkontorer og bibliotek.

Flere tips
Forbrukerrådet håper å få utviklet denne typen informasjon på flere viktige lovområder.
– Der et stort behov for forbrukerinformasjon i denne formen, sier Flesland, som presiserer at tipsene ikke er utfyllende.
– Dette er ment som et startpunkt. Det er hovedreglene i hvert enkelt lovområde vi har tatt for oss. Ønsker man full oversikt over reglene, må man søke andre steder, som forbrukerportalen, hvor vi har utfyllende informasjon på norsk.

Hvordan finne gode boligløsninger?

I år er det behov for å bosette mer enn 10 000 flyktninger. Over halvparten som skal bosettes, er enslige. Bolig er en av de største utfordringene for å oppnå rask bosetting.

Med dette utgangspunktet, inviterte regionkontoret IMDi Indre Øst til et seminar 19. og 20. januar. Til arrangørens store glede var det flere deltakere fra boligkontorer og boligstiftelser.

Utveksling av ideer og erfaring

Hovedmålet med seminaret var å skape dialog mellom kommunene, Husbanken og IMDi, men ikke minst skape rom for erfarings- og ideutveksling mellom kommunene i dette området. Husbanken var sterk representert og deltok i to av gruppeseminarene.

Noen av problemstillingene som seminaret tok for seg var blant annet:

• Hvordan skaffe flere boliger?
• Hvilke utfordringer møter kommunene underveis med boliganskaffelse?
• Hvilke erfaringer finnes det på dette området?
• Leie eller kjøpe?

Temaseminarer med ulikt fokus

Det ble også satt av tid til tre temaseminarer der ulike kommuner ledet diskusjonen.
1. Hvordan frigi kommunale boliger? Her presenterte Bodø sitt kommuneprosjekt.
2. Boligsosiale handlingsplaner. Hamar ledet gruppen til diskusjon og idemyldring omkring dette.
3. Boliganskaffelse for ulike flyktninggrupper. Vegårshei deltok i gruppen. Her ble også bosetting av enslige mindreårige tatt med.

Dag to presenterte Tolga kommune prosjektet ”Boveiledning til flyktninger”, mens Nedre Eier kommune bidro med rutiner og veiledning vedrørende bosetting av flyktninger.

IMDi jobber med en videreføring av seminaret med enkelte kommuner, samt gjennomføring av nettverksamlinger.

Storsatsing på Furuset

Å sikre lagsiktig byutvikling på Furuset danner utgangspunktet for Handlingsplanen i 2010. Strategien underbygger arbeid med Senteret og senterområde, vekst og forttetting, lokal næring, innovasjon og kultur. Bydelen er opptatt av gode relasjoner med flere etater.

- For å gjøre en god jobb er vi avhengig av samarbeid med flere etater. Jeg synes at etatene har vært imøtekommende og konstruktive, og at vi er blitt møtt med en positiv innstilling, sier hovedprosjektleder for områdeløft Furuset, Halvor Voldstad i Bydel Alna.

Lokalforankring  
Tiltakene i handlingsplanen konsentrerer seg om borettslagene og bomiljøene, ungdom og unge voksne og utvikling av Furuset sentrumsområde. Bydelen ønsker en sterk lokalforankring og har invitert både ungdommer og beboerne til å være med i prosessene.
– De gode strukturelle forhold på Furuset og en sterk befolkningsvekst åpner store muligheter for langsiktig stedsutvikling. I 2010 vil vi dessuten påbegynne arbeidet med å sikre varige organisatoriske effekter av Områdeløft, både i offentlig og i frivillig sektor. Målet er å sikre at bydel og befolkning er i stand tilvarig videreføring av lokalt utviklingsarbeid, sier Voldstad.

Flere områder
Områdeløft Furuset vil prioritere klarere og konsentrerer innsatsen i 2010 om to hovedområder: Bærekraftig byutvikling og utjevning av levekår. Områdene griper sterkt inn i hverandre, svarer på hovedutfordringene og retter seg mot visjonen for Furuset.

– I 2010 forsetter vi arbeidet med å styrke Furusets identitet og omdømme. Bydelen ønsker å øke sitt engasjement og vil søke om at det iverksettes et nytt områdeløft på Lindeberg, et område som har store levekårsutfordringer, sier Voldstad.

Prosjektoversikt 2010

• Borettslagsprosjektet
• Etablering av tjenestesentral (Ny)
• Bo sammen kurs/ konfliktløsning
• Vedlikehold av fellesarealer
• Ungdomssatsing
• Alnaskolen
• Samordning av fritidstilbud
• Kartlegginger
• Ungdom som ressursgruppe
• Utvikling av Furuset sentrumsområde
• Områderegulering
• Verdensparken
• Møteplass for idrett og kultur på Furuset senter (Ny)
• Klimavennlig boligbygging og fortetting (Ny)
• Biblioteket som møteplass for alle ( Ny)

IMDi søker analysesjef

Analysesjefen skal styrke kvalitet og effektivitet, og sette dagsorden gjennom å løfte frem ny kunnskap.  Se kunnkjøringstekst og søk på stillingen her:

• Analysesjef i Enhet for analyse og tilskudd. Søknadsfrist 10. februar.

Revolusjonerer saksbehandlingen i utlendingsforvaltningen

God service, høy effektivitet og rask saksbehandling er målet for norsk utlendingsforvaltning. Vi skal nå dette målet ved hjelp av utviklingsprogrammet EFFEKT. Programmet omfatter elektroniske tjeneste for brukerne, elektronisk saksbehandling og elektronisk samhandling med andre etater og samarbeidspartnere. Flere systemer og løsninger skal innføres i år for hele utlendingsforvaltningen.

1200 overføringsflyktninger i 2010

Tilskudd til fattigdomsbekjempelse

De overordnede målene for det europeiske året 2010 er:

• Anerkjennelse av rettigheter - å anerkjenne at personer som lever i fattigdom og som er sosialt ekskluderte har en grunnleggende rett til å leve et verdig liv og ta del i samfunnet fullt ut.
• Felles ansvar og deltakelse - øke samfunnets deltakelse i politikk og tiltak for sosial inkludering, med vekt på både det kollektive og individuelle ansvaret i kampen mot fattigdom og sosial eksklusjon, og med vekt på å fremme og støtte frivillig arbeid.
  Inkludering - å fremme et mer solidarisk samfunn ved å gjøre allmennheten mer bevisst om at et samfunn uten fattigdom, med rettferdig fordeling og der ingen er marginalisert, gagner alle.
• Forpliktelse og konkret handling - å fornye det politiske engasjementet til EU og deltakerlandene til å ha en avgjørende betydning for utryddelsen av fattigdom og sosial eksklusjon, og å fremme engasjement og tiltak på alle styringsnivåer.

Søknadsfrist er 13.  februar 2010.