Flere kommuneledere enn i 2008 mener at antallet flyktninger de er anmodet om å bosette er for høyt. Som året før er det mangel på boliger som er den viktigste hindringen for å bosette flyktninger.
For andre år på rad har Perduco på oppdrag fra IMDi gjennomført en spørreundersøkelse blant kommunale ledere. I undersøkelsen er 600 ledere; ordfører, rådmenn og stabs- og økonomisjefer, spurt om bosetting og integrering av flyktninger.
- I fjor svarte kommunene at de hadde evne og vilje til økt bosetting. Resultatene for 2009 viste at kommunene leverte. Nytt i år er større skepsis til fortsatt vekst. I fjor klarte kommunene å finne boliger til nær 1700 flere personer enn året før. Det viser at mange kommuner klarer å fremskaffe boliger. Husbanken melder at mange kommuner aktivt har brukt Husbankens ordninger i fjor og har levert søknader for 2010, sier direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Osmund Kaldheim.
Prrioriterte barn og unge
De siste årene har det vært en økning i antall presoner som kommer til Norge med behov for beskyttelse. I 2009 tok 270 kommuner i mot 6087 personer. Dette er en økning fra 4427 personer fra 2008. Aldri før har kommunene tatt i mot så mange enslige barn og unge. Hele 606 av de 6087 personene som ble bosatt i 2009 var enslige mindreårige.
- Barn og unge som er alene i Norge ble prioritert av kommunene. Økningen fra 207 barn i 2008 til 606 bosatte barn og unge under 18 år i 2009 viser det. Relativt få kommuner oppgir at ekstra engangstilskuddet i 2009 på 100.000 kr for hvert barn var viktig. Det kan tyde på at de økonomiske rammene for bosetting av enslig mindreårige er rimelige, sier Kaldheim.
Fornøyd med samarbeidet
Nytt for undersøkelsen i 2009 var spørsmål om bosetting av enslige mindreårige og samarbeidet med IMDi. Halvparten av lederne svarte at de er fornøyd med samarbeidet, bare seks prosent er misfornøyd.
- IMDi er svært godt fornøyd med samarbeidet med kommunene og KS om bosetting. Da er det ekstra hyggelig at så mange kommuner er positive til samarbeidet med staten ved IMDi, sier Kaldheim.
I 2010 er det enda flere personer som har behov for hjelp til å starte på ny i en kommune. 320 kommuner er anmodet om 10 000 plasser.
De viktigste funnene i undersøkelsen er:
- Halvparten av de kommunale lederne opplever at antallet flyktninger de er anmodet om å bosette i 2010 er for høyt. Dette er en økning på 18 prosentpoeng sammenlignet med 2008.
- Som i 2008, er tilgangen på boliger vurdert som den viktigste hindringen for å bosette flyktninger. Over 6 av 10 ledere mener dette er en alvorlig hindring.
- 3 av 10, noen flere ledere enn i 2008, fremhever arbeidsmarkedet i kommunen som et hinder for å bosette flere flyktninger.
- De statlige tilskuddsordningene knyttet til bosetting har økt betydelig de siste par år, likevel mener færre kommunale ledere, 4 av 10 mot 5 av 10 i 2008, at integreringstilskuddet er tilstrekkelig.
- Halvparten av lederne mener at statlig refusjon av barnevernsutgifter og den samlede størrelsen på tilskudd for bosetting av enslige mindreårige flyktninger ikke er tilstekkelig.
- Bare 14 prosent av ledere i kommuner som bosatte enslige mindreårige i 2009 svarte at ekstratilskuddet på 100.000 kroner hadde betydning for vedtak om bosetting.
- De viktigste forutsetningene for å bosette enslige mindreårige flyktninger er tilgangen på boliger, størrelsen på de statlige tilskuddordninger og kapasiteten i det øvrige kommunale tjenestetilbudet.
- Halvparten av lederne er fornøyd med samarbeidet med IMDi, bare seks prosent er misfornøyd med samarbeidet.
Spurte 603 kommunale ledere
Totalt 603 ordførere, rådmenn og økonomisjefer ble intervjuet på telefon i 372 kommuner. I 231 tilfeller har to personer svart fra samme kommune. Datainnsamlingen ble gjennomført av Perduco/NORSTAT i perioden 23. oktober til 23. november 2009. I denne undersøkelsen er det i tillegg til spørsmålene fra i fjor, også spurt om bosetting av enslige mindreårige og samarbeidet med IMDi.
