Forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Universitetet i Oslo har gjennomgått forsknings- og utredningsarbeid knyttet til migrasjon, innvandring og flukt til Norge de siste tjue årene. Rapporten peker på utfordringer for framtidig forskning, og problematiserer forholdet mellom forskning og politikk.
Rapporten «Innvandring og flukt til Norge - En kunnskapsgjennomgang 1990-2009» er skrevet av Jan-Paul Brekke, Monica Five Aarset og Hilde Lidén ved Institutt for samfunnsforskning, sammen med Kristian Andenæs ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (Universitetet i Oslo).
Oppdragsforskning for myndighetene
Gjennomgangen viser blant at myndighetene har stått sentralt i å drive fram forskningen på migrasjonsfeltet i Norge. Konkrete tiltak og politikkområder har blitt studert på oppdrag fra myndighetene, noe som har sikret produksjonen av relevant og oppdatert kunnskap.
Dette forholdet kan imidlertid også legge noen begrensninger på forskningen.
- Ulempene er at policydrevet forskning risikerer å ha et for snevert fokus, være kortsiktig og lite kumulativ. Den tette koplingen krever også varsomhet fra offentlige oppdragsgivere så vel som forskere. Klare rolleforventninger må til for å sikre at både forskning og forvaltning skal komme styrket ut av samarbeidet, mener forskerne.
Smal forskning?
Forskerne påpeker dessuten at hoveddelen av den tilgjengelige forskningen dreier seg om norske forhold. Det finnes få komparative studier, og transnasjonale forbindelser (dvs. vedvarende bånd mellom hjemland og mottakerland) er tilsvarende lite studert.
- Internasjonalt har det vært pekt på at innvandringsforskningen ofte er monofaglig og ikke sammenligner på tvers av case eller land. Reell tverrfaglighet innebærer at slikt samarbeid inngår i design, metodologi og analyser, skriver forskerne i rapporten.
Som et eksempel på at tverrfaglig og komparativ forskning kan gi stort utbytte trekker forskerne fram en nordisk studie av mottaket av bosniske flyktninger. Studien var initiert av Kommunal- og regionaldepartementet
og foregikk i perioden 1995-2000.
- Her ble likeverdige forskere fra jus, sosiologi, medievitenskap, antropologi og psykologi i tre land satt til å besvare samme problemstillinger.
Oppsplitting i departementene
Arbeidsfordelingen i forvaltningen legger dessuten viktige premisser for forskningen. De siste årene har Utlendingsdirektoratet fått større ansvar for migrasjonsforskningen, og man har fått flere små prosjekter og få av overordnet karakter.
Etter valget 2009 ble dessuten integrerings-, migrasjons- og innvandringsfeltene spredt over tre departementer: Justisdepartementet, Arbeidsdepartementet og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet.
- Så lenge arbeidsinnvandring, familie, flukt og integrasjon var samlet under samme departement var diskusjonen blant lederne i departementet ofte knyttet til hvordan feltet som helhet skulle styres. De ønsket kunnskap på tvers. Nå blir det opp til ansvarlige i de tre departementene å sikre at de overordnede perspektivene tas hensyn til, skriver forskerne.
I tillegg til gjennomgangen av tilgjengelig forskning, inneholder rapporten en oversikt over norske forskningsmiljøer som arbeider med migrasjonsspørsmål.
