Meld deg på/av e-postlisten

De fleste kom i jobb eller utdanning

Hele 63 prosent av dem som avsluttet eller avbrøt introduksjonsprogrammet i 2007 var sysselsatt eller under utdanning i november 2008, viser SSBs monitor for introduksjonsordningen.

SSBs monitor for introduksjonsordningen følger deltakerne som har avsluttet introduksjonsprogrammet. Den gir svaret på om de var i arbeid eller utdanning i november året etter.

Dette er den tredje monitoren SSB publiserer, og den følger i hovedsak deltakerne som avsluttet eller avbrøt introduksjonsprogrammet i 2007. Den ser også på hvilken tilknytning de som avbrøt eller avsluttet programmet i 2005 og 2006, har til arbeidsmarkedet.

Mer likestilling for innvandrerkvinner i jobb

En rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at det er store forskjeller i levekår mellom innvandrerkvinner og innvandrermenn. I landgrupper hvor det er liten forskjell på sysselsettingsgraden for menn og kvinner, er det også langt mindre kjønnsforskjeller på andre områder.

Det viser rapporten "Levekår og kjønnsforskjeller blant innvandrere" fra ti land, skrevet av rådgiver Kristin Henriksen. Rapporten er basert på Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (LKI).

Den beskriver levekårene til innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med bakgrunn fra ti utvalgte land: Bosnia-Hercegovina, Chile, Irak, Iran, Pakistan, Serbia-Montenegro, Somalia, Sri Lanka, Tyrkia og Vietnam.

Kvinner og menn fra disse landene er intervjuet blant annet om deres bakgrunn fra opprinnelseslandet, deltakelse i utdanningssystemet og arbeidslivet, hvordan de selv opplever arbeidet, deres norskferdigheter, religiøsitet, ensomhet, og bånd til opprinnelseslandet og til Norge.

Dronning Sonja deltar på 8. mars arrangementet

Det kongelige hoff bekrefter hennes majestet Dronning Sonjas tilstedeværelse på internasjonal kvinnedag på Chat Noir, den 8.mars.

 

Programmet er nå klart for årets 8. mars-markering på Chat Noir i regi av IMDi og samarbeidspartnere. Blant deltagerne er soulsangeren Noora Noor, statsråd Audun Lysbakken, leder av Kvinnepanelet Loveleen Rihel Brenna og dansere ved Den Norske Ballettskole.  Meld deg på!

Arrangementet varer fra 13.00 til 15.30, og det er gratis å delta. Dørene åpner klokken 12.00.

"Likestilling og deltakelse" er tema for årets arrangement, som er et samarbeid mellom IMDi, Norske Kvinners Sanitetsforening, NAV, Likestillings- og diskrimineringsombudet og LO.
Arrangementet er en møteplass der deltakerne kan danne nettverk.

Variert program

På programmet står blant mye annet:

Innlegg fra blant andre likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken, leder av Kvinnepanelet Loveleen Rihel Brenna og Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

Det blir også flere kulturinnslag, av blant andre soulartisten Noora Noor, Den Norske Ballettskole  og gruppen Rakija.

Alle er hjertelig velkomne!

Sett av dagen allerede nå. Tidligere år har det vært fullt hus. Vi lover en hyggelig og innholdsrik 8. mars feiring.

Slik kommer du deg til Chat Noir
Ta t- banen, tog, trikk eller buss til Nasjonalteateret. Chat Noir ligger fem minutter å gå i retning Aker Brygge.

Her ligger Chat Noir

Meld deg på 8. mars her

Nasjonalt bo- og støttetilbud til ungdom over 18 år utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

I forbindelse med gjennomføringen av regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap etableres det nå et nasjonalt bo- og støttetilbud til ungdom over 18 år utsatt for tvangsekteskap.

Målet er at det skal etableres mellom 20 og 30 bo- og støttetilbud frem til 2011. Dette skal gi utsatte et tilrettelagt bo- og støttetilbud i inntil seks måneder i påvente av en mer varig løsning.

Det er utvalgte kommuner i landet som har ansvaret for hvert enkelt tilbud, og målet er at det skal være tilpasset den enkelte beboers individuelle behov. Boligene vil bli lokalisert i ulike deler av landet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er ansvarlig for tiltaket, mens det er Kompetanseteamet mot tvangsekteskap som administrerer og koordinerer tilbudet. 

Støttetilbud knyttet til boligene

Erfaring viser at utsatte for tvangsekteskapsproblematikk ofte har behov for støtte og oppfølging på flere ulike områder.

Kommunen der boligen ligger har ansatt personell som har ansvaret for oppfølging av og den enkelte beboer og som kan gi hjelp til kontakt med det offentlige hjelpeapparatet og frivillige organisasjoner.

Det legges stor vekt på å kunne gi beboeren psykososial bistand og god sikkerhet, samt at oppfølgingen skal tilpasses den enkelte brukers behov.

Målgruppe for botilbudet

Målgruppe for tilbudet er ungdom over 18 år utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte. Vedkommende må ha behov for et skjermet botilbud og være egnet til å dra nytte av tilbudet. Boligene er tilpasset både unge kvinner, unge menn og par.

I begrenset grad vil det også være mulig å gi et tilbud til enslige med barn.

  • Hvor kan man henvende seg?
    Kompetanseteamet mot tvangsekteskap har ansvar for administrering og koordinering av det nasjonale tilbudet. I dette ligger også tildeling av bolig. Teamet skal til enhver tid ha oversikt over ledig kapasitet.
  • Alle henvendelser om bolig rettes til Kompetanseteamet mot tvangsekteskap,
    Telefon: 478 09 050, e-post: kompetanseteamet@imdi.no

Innvandrere i norske medier: Medieskapt islamfrykt og usynlig hverdagsliv

- Medienes massive og problemfokuserte omtale av enkelte grupper, kan gi grobunn for negative holdninger i befolkningen og økt forskjellsbehandling, sier direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Osmund Kaldheim.

Gjennom 11 artikler fra inviterte medieforskere, redaktører og journalister, har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i sin årsrapport for 2009, sett på medienes fremstilling av innvandrere og integrering.

  • Her tiende innbygger i Norge er innvandrer eller har foreldre som har innvandret til landet.
  • Fremstilles innvandrere som et problem eller en ressurs i avisspaltene?
  • Hvordan betegner mediene hvem som er ”norsk” og hvem som er ”innvandrer”?
  • I hvilken grad er innvandrerne synlige (u)synlige i media?
  • Hvilke historier formidles av hvordan det går med integreringen?

Disse spørsmålene var noe av bakgrunnen for at IMDi valgte fremstilling av innvandrere i norske medier som tema for årsrapporten 2009.

Dette er hovedfunnene i rapporten:

  • Noen temaer og grupper er oversynlige, mens andre er usynlige i media. En medieanalyse av 2009, utført av Retriever AS for IMDi, viser at islam/muslim ble omtalt 77.000 ganger. Den massive omtalen slo dermed svineinfluensaen med sine 74.000 treff.
  • Saker om innvandring og integrering er ofte problemfokuserte. En innholdsanalyse av åtte av de største papiravisene, viser at 71 prosent av sakene som har innvandring og integrering som hovedtema, har problemfokus, mens kun 11 prosent er nøytrale.
  • De fleste av myndighetenes integreringstiltak er rettet mot at innvandrere skal lære seg norsk og være økonomisk selvhjulpne. Mediedekningen av integrering samsvarer i liten grad med hva myndighetene mener er viktig for god integrering.
  • Muslimer og somaliere får mye negativ oppmerksomhet i media. Undersøkelser viser at det også er disse gruppene som opplever mest diskriminering og som befolkningen er mest skeptisk til.

Rapporten viser også at det er en positiv utvikling i norske medier. Det siste tiåret har det vært en klar økning i saker der innvandrere gjør seg positivt bemerket. Dette gjelder særlig for stoff om sport og kultur, men oftere enn før dukker innvandrere opp i allmenne nyhetssaker.

Polarisert dekning

For mange i Norge er media den viktigste kilden til kunnskap om innvandrere. Funnene i denne rapporten gir grunnlag for å stille kritiske spørsmål ikke bare til mediene, men også til eget arbeid.

Er vi dyktige nok til å formidle kunnskap om integreringen i Norge, om hva som fungerer, og om hvilke utfordringer vi har?

I hvilken grad våre budskap når frem, avhenger imidlertid også av at mediene er villige til å ta i bruk og spre kunnskapen videre.

- Debatter om integrering handler sjelden om faktiske tiltak. Det er mange utfordringer med integrering som fortjener kritisk søkelys, blant annet norskopplæring og arbeid. Som fagdirektorat opplever IMDi at medienes polariserte dekning skygger for historier om suksess og utfordringer i det daglige integreringsarbeidet, sier Osmund Kaldheim.

Internasjonal migrasjon 2008- 2009

Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling i Europa (OECD) har et felles rapporteringssystem for migrasjonsutvikling i medlemslandene, kalt SOPEMI. Norge sender hvert år en migrasjonsrapport til OECD. Her kan du lese den siste rapporten

Rapporten er utarbeidet av Justisdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Arbeidsdepartementet. Den er hovedsakelig basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå og UDI. 

UDI: Over 100 000 saker behandlet i 2009

Utlendingsdirektoratet (UDI) behandlet 85 000 oppholdssaker, 16 000 asylsaker og etablerte 45 asylmottak, viser en oppsummering av produksjonsåret 2009.

Det er totalt sett rundt 12 prosent flere behandlede saker enn i 2008. Økningen i produksjon i asylsakene var på nesten 60 prosent, mens økningen i produksjon i oppholdssaker var på rundt 7 prosent viser UDIs virksomhetsrapport for 2009.

- Jeg er glad for at vi fikk behandlet rekordmange søknader i 2009. Samtidig gjorde økt antall asylsøkere og mange saker som allerede lå i kø fra tidligere år at vi ikke nådde målet om å redusere saksbehandlingstidene. Vi har fortsatt altfor mange ubehandlede saker og lang saksbehandlingstid. Å korte ned køene blir en av de viktigste oppgavene i år, sier UDI- direktør Ida Børresen.

Laveste antall asylsøkere på to år

Ikke siden februar 2008 er det registrert færre asylsøknader enn i januar i år.

Nye tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at det ble registrert 803 asylsøknader i januar. Det er en nedgang på 27 prosent fra desember (1 098) og 40 prosent fra januar i fjor da vi endte på 1 349 søknader. Trenden gjelder alle de store nasjonalitetene.
 
– Jeg tror dette kan være en nedadgående trend som vil vare en stund. Det er ikke så mange færre asylsøkere generelt I Europa, men det synes som om det er mindre interesse for å søke asyl i Norge, sier UDI-direktør Ida Børresen.
 

Bølger

 
Hvor mange asylsøkere som kommer til Norge, har gått i bølger de siste 20 årene. Det er derfor interessant å se at vi nå er tilbake på et nivå vi ikke har vært på siden vinteren 2008. Den kraftige økningen i antall asylsøkere startet på slutten av 2007 og utviklingen fortsatte helt frem til høsten 2009. Resultatet ble meget høye årstall for asylsøknader og økt oppmerksomhet rundt asylfeltet.
 
Den foreløpige toppen kom i august 2009 da det ble registrert 1 820 søknader om asyl. Det betyr at vi har opplevd en nedgang på 56 prosent om vi sammenligner januar med august.
 
- Regjeringen har siden høsten 2008 lansert en rekke innstrammingstiltak. Sammen med en økt satsing på returarbeidet, både gjennom gode støtteordninger som gjør at flere returnerer frivillig og at flere tvangsreturneres av politiet. Til sammen kan dette gjøre at nedgangen i antall asylsøkere kan fortsette, sier Ida Børresen.
 

Lang færre enslige mindreårige

 
I 2008 og 2009 opplevde vi også en stor økning i antall asylsøkere som oppga å være under 18 år og uten omsorgspersoner. For denne gruppen er de 71 søknadene som ble registrert i januar, det laveste siden april 2008 da det var 58 søknader. 71 søknader er en nedgang på 60 prosent fra de 176 søknadene som ble registrert i januar i fjor.
 
I 2009 var 70 prosent av de som oppga å være under 18 år og uten omsorgspersoner fra Afghanistan. Mens det ble registrert 105 søknader fra enslige mindreårige afghanere i januar 2009, var det 42 i januar i år, også en nedgang på 60 prosent.
 

Hva skjer

Aktuelle lenker

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet www.imdi.no 

Barnas og ungdommens innvandringsportal www.bip.no

AIDs sider om www.innvandring.no og www.integrering.no

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) www.bufetat.no

Utlendingsdirektoratet www.udi.no

Utlendingsnemnda www.une.no

Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon www.landinfo.no

Likestillings- og diskrimineringsombudet www.ldo.no 

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene www.kim.no

Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER) www.forskningsradet.no/imer 

Innvandrerstatistikk www.ssb.no/innvandring

Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket www.imdi.no/bibliotek

Nettsted for språklige minoriteter www.bazar.deichman.no

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse www.nakmi.no

Nasjonalt tolkeregister www.tolkeportalen.no

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) www.hio.no/Enheter/NAFO

Norsk senter for flerkulturell verdiskaping www.flerkulturell.no

Introduksjonsbedrift for innvandrere www.ue.no

Utdanningsdirektoratet www.udir.no

Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk www.vox.no

International Organization for Migration www.iom.int

Mangfoldsåret 2008 www.kultureltmangfold.no 

Liste over alle nyhetsbrev »