Lav sysselsetting av overføringsflyktninger

Av 9 800 overføringsflyktninger mellom 15 og 74 år, var 48 prosent sysselsatt i fjerde kvartal i 2010. Det er 2,8 prosentpoeng lavere enn for alle flyktninger. Det går fram av en SSB-rapport utarbeidet med støtte fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD).

Andelen sysselsatte er også 2 prosentpoeng lavere enn personer med asylbakgrunn. Sysselsettingen blant overføringsflyktningene har økt med 5 prosentpoeng siden 4. kvartal 2005.

Bedring med økende botid

Gjennomsnittsinntekten til overføringsflyktninger er ganske lik som andre flyktninger, men er lav sammenlignet med gjennomsnittsinntekten til hele befolkningen. Inntekten stiger mye med økende botid og de som har vært i Norge lengst, over 30 år, har like høy inntekt som befolkningen generelt. 

Store forskjeller

Det er store forskjeller i sysselsettingen mellom de ulike landgruppene, noe som blant annet skyldes at de har ulik botid i Norge.

Vietnamesere som har vært i Norge lenge, har en sysselsettingsandel på 63 prosent mens bare 34 prosent av overføringsflyktningene fra Irak er sysselsatte. De fra Irak er en mer blandet gruppe hva gjelder botid; noen har nettopp kommet til Norge, og vil være i det obligatoriske introduksjonsprogrammet, andre har vært her lenge.

Sysselsetting av overføringsflyktningenes varierer mellom kommunene. I Bærum kommune er sysselsettingen høyest (56 prosent), 20 prosentpoeng høyere enn i Fredrikstad, basert på de ti kommunene hvor det bor flest slike flyktninger.

Det er 24 000 overføringsflyktninger i Norge. Dette er personer som har flyktet fra hjemlandet sitt, og som blir overført til et tredje land.

Programmet for 8. mars-markeringen er klart

Hva bidrar til styrking av kvinners muligheter og innflytelse i samfunnet? Dette spørsmålet preger årets 8. mars-markering som IMDi arrangerer i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Oslo kommune.

Denne markeringen skal motivere og inspirere innvandrerkvinner til å bruke egne ressurser for å styrke sin posisjon på alle arenaer i samfunnet.

Arrangementet holdes på Operahuset i Bjørvika, kl. 11– 14, og program for dagen er en blanding av fag og underholdning. Det er ingen påmelding.

Anniken Hauglie, byråd for helse og sosiale tjenester i Oslo kommune, skal åpne markeringen og ønske deltakerne velkommen. Hannah Wozene Kvam er konfersier.

Hvor henter kvinner styrken fra?

Mange kvinner med minoritetsbakgrunn er aktivt engasjert i arbeids- og samfunnsliv. Blant de gode forbilder er Cecilia Dinardi som kommer til Operahuset for å dele sin personlige historie om å kjempe egen og andres kamp. Hun ble kåret til Årets forbilde 2011 for sitt arbeid og sterke engasjement for blant annet barnevernsbarn og asylsøkerbarn.

Ap-politiker Louiza Louhibi, prest i Kampen kirke Sunniva Gylver og Mina Khairalomoum, prosjektleder for Telenors Open Mind Integration, er kvinner som har møtt motgang og utfordringer. De skal diskutere hvor de henter styrken sin fra, og hvordan de bruker den for å kjempe videre.

På hvilken måte kan familie og ikke minst ektefelle bidra til å styrke kvinners muligheter og innflytelse i samfunnet? Film “Mannen som støttespiller” presenterer to ektepar og deres løsning på dette. I tillegg skal innlegg fra Posten vise hvilken ressurs kvinner er i arbeidslivet, og hvordan arbeidsgivere kan ta samfunnsansvar og få flere kvinner i arbeid.

Inspirerende kulturinnslag

Deltakerne får også nyte innslag fra Operaorkesteret og Nasjonaloperaens sopran Itziar Galdos, samt Nasjonalballetten med Francesca Golfetto og Marco Pagetti.

Dansegruppen Urban Tribe blir alltid godt mottatt med sin energiske show. Unge, talentfulle artister Sarah Ramin Osmundsen og Amina Sewali står for slampoetry og sang.

En unik mulighet til å danne nettverk

Markeringen er også en felles arena der kvinner kan møtes og danne nettverk. De får også bli bedre kjent med organisasjoner som jobber for å øke innvandrerkvinners deltakelse i arbeidslivet. I tillegg gir Nobels Fredssenter alle deltakerne gratis billett til fredsprisvinnerutstillingen 2011.

Tradisjonen tro er det fullt hus på slike arrangementer. Det er plass til 1300 personer i salen, og vi deler ut billetter med seteplass ved ankomst Operahuset. Møt opp i god tid for å få plass og din billett til Nobels Fredssenter!

Lokalvalget 2011: Flere unge med innvandrerbakgrunn deltok

Valgdeltagelsen blant innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, var på 43 prosent ved høstens lokalvalg. Det er en moderat økning sammenlignet med forrige lokalvalg.

Velgerundersøkelsen 2011 er gjennomført av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Undersøkelsen viser også at valgdeltakelsen blant utenlandske statsborgere (32 prosent) sank med fem prosentpoeng sammenlignet med valget for fire år siden. For befolkningen som helhet var deltakelsen på 64,5 prosent.

Hovedfunn fra undersøkelsen:

  • Valgdeltagelsen øker mest blant unge. Det er særlig yngre velgere med bakgrunn fra Afrika som deltar mer.
  • Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med afrikansk bakgrunn har høyere valgdeltakelse enn tilsvarende grupper fra Europa. Det er spesielt lav deltakelse blant velgergrupper med bakgrunn fra europeiske land utenfor EU og EØS, særlig gjelder det Balkan.
  • Det er sterkt økning i deltakelsen for innvandrere med kort botid. Likevel er det de med lengst botid som deltar mest.
  • Større andel kvinner enn menn deltar i valget. Forskjellene er størst for grupper med bakgrunn fra Oseania, EU-/EØS-land og Sør-Amerika.
  • Valgdeltakelse blant innvandrergrupper over 60 år gikk ned med fem prosentpoeng, men fortsatt er det denne gruppa som har høyest deltakelse.

Fullstendig velgerundersøkelsen 2011 finnes på SSBs nettsider.

Kurs om ny NIR-versjon

Ny versjon av Nasjonalt introduksjonsregister krever kursing om kommunene skal endre sine registeringer så godt og raskt som mulig. 1. mars var superbrukere i Akershus samlet for å gjennomgå endringene. Kurset var ett av mange IMDi arrangerer for å få NIR til å fungere best mulig.

Orientert, konsentert, engasjert – det var en målbevisst forsamling fra kommunene i Akershus som gjennomgikk hvordan NIR fungerer, hva som er endret og som i tillegg delte sine erfaringer med hverandre. IMDi Øst alene har rundt 130 superbrukere på kurs, og andre regionkontor gjennomfører tilsvarende kurs.

Endringer

NIR er det nasjonale introduksjonsregisteret som gir oversikt over rettigheter og plikter for personer som faller inn under lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere.

NIR ble noe endret fra nyttår. Da økte timetall for norskopplæring denne gruppen har krav på fra 250 til 550 timer (i tillegg til 50 timers samfunnsopplæring). Det endrer en del rutiner for saksbehandlerne. Det er også gjennomført mer tekniske endringer blant annet for hvordan registreringen skal skje i de nye versjonene.

Kursene som gjennomføres gir de såkalte superbrukerne i kommunene opplæring i endringene. Superbrukerne har ansvar for opplæring av øvrige NIR-brukere i egen kommune. På kurset deltar også nyere superbrukere, og problemstillinger for dem blir tatt opp, gjerne etter spørsmål fra deltagerne.

Viktig og nyttig

– Viktig og nyttig. Jeg lærer hva jeg kan – og hva jeg ikke kan i dette systemet. Endringene er greie, dette gir meg godt utbytte, sier konsulent Anne Nyberg ved Rasta opplæringssenter i Lørenskog.

Hun har ansvar for 270 elever i NIR, behovet for mestre systemet og kjenne endringene er fundamentalt. 6 år med NIR-bruk gjør henne til en erfaren kursdeltager.

– Jeg lærer av det offisielle kursprogrammet, men også av de innspill og erfaringene de andre kommer med. Jeg synes IMDis kurs er kjempenyttige, sier Anne Nyberg.

Tregere

– Det er veldig greit å få en liten input på systemutvikling og andre endringer som blir innført, synes Svein Arne Brekke. Siden 2005 har han vært dataansvarlig for voksenopplæringsprogrammet i Bærum kommune. Også Brekke trekker fram spørsmål og erfaringer fra salen som interessante og lærerike innspill.

– Jeg er opptatt av at NIR plutselig tar tre ganger så lang tid som tidligere etter at det før jul ble flyttet til en ny plattform. Dermed blir det mye mer krevende for kommunene å bruke det. Økningen av antall norsktimer innvandrere har krav på vil trolig gjøre at antall fritak vil øke fordi flere vil avlegge eksamen før de har gjennomført alle timene, mener Svein Arne Brekke.

Aktuelle lenker