• 35 prosent tror innvandrere flest misbruker de sosiale velferds¬ordningene, en økning på 4 prosentpoeng fra 2010. Halvparten er imidlertid uenig i dette i 2011, og dette er 10 prosent flere enn i 2002.
• 75 prosent er helt eller nokså enige i at innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. 
• 88 prosent mener alle innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn.
• 45 prosent mener flyktninger og asylsøkeres adgang til opphold i Norge bør være uendret, 44 prosent mener det bør bli vanskeligere å få opphold og 4 prosent mener det bør bli lettere.
• 74 prosent synes innvandrere flest beriker det kulturelle livet i landet.
• Mer enn halvparten av befolkningen er uenig i at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet. I 2002 var denne andelen 41 prosent.
• Halvparten av befolkningen synes at innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig. 
• Innsamlingen av data til SSBs undersøkelse om holdninger til innvandrere 2011 strakk seg over perioden 4. juli til 13. august og pågikk dermed 22. juli da terrorhandlingene i Regjeringskvartalet og Utøya fant sted.
• Etter 22. juli er holdningene som blir kartlagt noe mer positive til innvandrere. Tydeligst kommer det til syne i standpunktet til påstanden ”Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet”. Mens 48 prosent av dem som ble intervjuet før terrorhandlingene fant sted 22. juli, var uenig i denne påstanden, økte andelen til 70 prosent etter attentatet. Flere av forskjellene er statistisk signifikante.
• Generelt har kvinner, høyt utdannede, de som er bosatte i tettbygde strøk og aldersgruppen 25-44 år de mest positive holdningene til innvandrere. En bred kontaktflate til innvandrere går også sammen med mer velvillige holdninger. Eldre og lavt utdannede er blant de mest skeptiske.

Holdning til sju utsagn om innvandrere og innvandring 2002-2011.

Kilde: SSB (Blom 2011)