Bosetting

Overføringsflyktninger og tidligere asylsøkere som har fått innvilget ubegrenset oppholdstillatelse, bosettes gjennom et samarbeid mellom staten, ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og kommunene.

De fleste flyktninger i Norge bosettes med hjelp fra det offentlige på denne måten, det vil si at IMDi inngår en avtale med en kommune om at den skal ta imot den enkelte flyktning. For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave.

Når kommunene bosetter flyktninger, mottar de tilskudd, samtidig som de påtar seg forpliktelser overfor flyktningene i henhold til introduksjonsloven.

Det er en målsetting at bosetting til en kommune skjer innen seks måneder etter vedtak, og innen tre måneder for enslige mindreårige.

• Måltallet for bosetting i 2011 er 5300 personer, herav 750 enslige mindreårige. Måltallet ble satt av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting i mai 2010.
• 287 kommuner er anmodet om å bosette til sammen 6587 flyktninger i 2011, 183 av disse kommunene er anmodet om å bosette enslige mindreårige.
• 198 kommuner har per februar 2011 svart ja til å bosette flyktninger i 2011.
• Det var totalt 1845 personer i mottak som ventet på bosetting ved utgangen av februar 2011. Av disse var 1050 enslige menn, og 287 var enslige mindreårige under 18 år.
• Antall bosatte i 2010 var 5797 personer, herav 669 enslige mindreårige under 18 år.
• De seks største bosettingskommunene i 2010 var Oslo (293), Trondheim (271), Bergen (234), Kristiansand (130), Skien (118) og Stavanger (108).
• Den gjennomsnittlige ventetiden fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune var i 2010 på 5,7 måneder.

* Tall avrundet til nærmeste 10.

Kilde: IMDi

Introduksjonsprogram

Introduksjonsloven gir nyankomne innvandrere rett og plikt til deltakelse i heldags introduksjonsprogram i inntil to år, med mulighet for utvidelse til tre år.

Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankommet utlending mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering og som

a) har fått asyl, eller
b) er overføringsflyktning med innreisetillatelse, eller
c)  etter søknad om asyl har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, eller fått kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, eller
d) er familiegjenforent til personer nevnt under a, b -eller c.

• Introduksjonsprogrammet har som formål å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Det er lagt opp til et nært samarbeid mellom kommunen og arbeids- og velferdsetaten (NAV) om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere.
• Personer som deltar i programmet, har krav på en introduksjonsstønad. På årsbasis er introduksjonsstønaden på to ganger folketrygdens grunnbeløp.
• Ifølge SSB hadde introduksjonsordningen ca. 10 000 deltakere i løpet av 2009. I perioden 2005–2009 var det mellom 8 000 og 9 000 deltakere årlig.
• Innrapporterte tall fra kommunene viser at 42 prosent av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogram i 2010, gikk over i arbeid eller utdanning. Tilsvarende tall i 2009 var 44 prosent, i 2008 var det 53 prosent. Nedgangen gjelder primært overgang til arbeid.

Kilde: IMDi

SSBs "Monitor for introduksjonsordningen"

Statistisk sentralbyrå gir årlig ut en publikasjon kalt "Monitor for introduksjonsordningen".

Monitoren for 2010 beskriver deltakelse i arbeidslivet for deltakere som gikk ut av programmet i løpet av 2008, per november 2009.

Målet med monitoren er etter hvert å følge kohorter av personer som går ut av programmet, over en lengre tidsperiode, og måle utviklingen i årene fremover.

• SSB finner at i alt 57 prosent av dem som gikk ut av introduksjonsordningen i løpet av 2008, var sysselsatt eller under utdanning i november 2009.
• Av disse; 48 prosent av kvinnene og 67 prosent av mennene.

Kilde: SSB: Enes og Kraakenes (2010)

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Personkretsen for rett og plikt til norskopplæring er videre enn personkretsen for rett og plikt til introduksjonsprogram.

Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap gjelder for nyankommet utlending mellom 16 og 55 år som

a) har fått asyl,

b) er overføringsflyktning med innreisetillatelse,

c) etter søknad om asyl har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, eller fått kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, eller

d) er familiegjenforent til personer nevnt under a, b eller c. I tillegg omfatter ordningen familiegjenforente med norske eller nordiske borgere.

Denne siste gruppen er den største.

• Eldre personer, det vil si de mellom 55 og 67 år, som kommer inn under ordningen har rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring.
• Gjennomført 300 timer opplæring eller dokumenterte gode norskkunnskaper er et vilkår for innvilgelse av permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap for de gruppene som omfattes av ordningen.
• Alle som omfattes av ordningen kan få inntil 3 000 timer opplæring etter behov.
• Fra 1. september 2007 ble mulighet for inntil 250 timers norskopplæring for asylsøkere på ordinære mottak gjeninnført.
• Fra 1. januar 2009 mistet asylsøkere som behandles etter Dublin-prosedyren, tilbudet om norskopplæring.
• Per 20.01.2011 var det 44 114 personer som var omfattet av rett eller rett og plikt til norskopplæring, derav 938 med kun rett.
• Andre halvår 2010 var det om lag 33 000 personer som deltok i opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
• Det finnes to avsluttende nasjonale prøver i norsk, Norskprøve 2 og 3 både skriftlig og muntlig. Norskprøve 3 prøver språkkunnskaper på et høyere nivå enn Norskprøve 2. Tabellen nedenfor viser hvor mange som gikk opp til eksamen i de ulike prøvene i 2010, og andelene som besto.

Kilde: IMDi og Norsk språktest.

Ny sjanse

– kvalifiseringsprogram for innvandrere som har vært utenfor arbeidslivet i lang tid, eller som står i fare for ikke å komme i arbeid.

• Ny sjanse er en forsøksordning som gir mulighet til å kvalifisere seg for arbeidslivet og bli økonomisk selvhjulpen.
• Deltakelse i Ny sjanse innebærer fulltids kvalifisering i inntil to år.
• I 2011 ble det bevilget i underkant av 27 millioner kroner over statsbudsjettet til Ny sjanse. I perioden 2005–2011 er det bevilget til sammen ca. 160 millioner kroner.
• Målgrupper for Ny sjanse:
  - Langtidsledige innvandrere på sosialhjelp.
  - Ungdom med innvandrerbakgrunn som er avhengig av sosialhjelp.
  - Hjemmeværende innvandrerkvinner som står langt fra arbeidslivet og som ikke mottar offentlige ytelser.
• I 2010 var det 529 deltakere fordelt på 30 prosjekt i 26 kommuner/bydeler.
• Deltakerne kom fra 59 ulike land. Over halvparten hadde bakgrunn fra Somalia eller Irak.
• Kvinneandelen i Ny sjanse var i 2010 på 77 prosent.
• 279 deltakere avsluttet Ny sjanse-program i løpet av året. 23 prosent av disse gikk direkte til arbeid eller utdanning (21 prosent av de langtidsledige innvandrerne på sosialhjelp, 43 prosent av ungdommene og 16 prosent av de hjemmeværende kvinnene).
• På bakgrunn av data fra prosjektene beregnet Econ Pöyry i 2008 at den samfunnsøkonomiske gevinsten av Ny Sjanse for perioden 2005–2007 kan være på hele 450 millioner kroner.

Kilde: IMDi