Innledning

Religioner er mangfoldige. Religioner er sannsynligvis like mangfoldige som de har tilhengere. Alle troende har ulik grad av religiøsitet og utøver religionen på forskjellige måter. Dessuten er religioner ikke statiske størrelser, de endrer seg over tid og gjennom kulturell- og samfunnsmessig påvirkning.
 
Alle religioner har utallige retninger og varianter. Vi ønsker med disse korte tekstene å gi et overblikk over noen religioner og gi en oversikt over noe av det grunnleggende ved disse religionene. Av den grunn vil ikke disse tekstene gjenspeile mangfoldet og kompleksiteten. Det er ikke IMDis hensikt eller rolle å forkynne eller å ha teologiske standpunkt.

Har du spørsmål eller kommentarer til tekstene kan dette sendes til post@imdi.no.
 
Aktuelle linker om religion generelt (IMDi er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider):


Buddhisme

Bakgrunn

Buddhisme er en spirituell (i betydningen åndelig) tradisjon som fokuserer på personlig utvikling og tilegne seg dypere innsikt i livets virkelige natur.

Buddhismen er ca.  2 500 år gammel. Den oppsto som et resultat av Siddhartha Gautama (Buddha) søken etter opplysning rundt det 6. århundre f.Kr. I buddhismen er det ingen personlig guddom. Religionen er ikke sentrert rundt forholdet mellom menneskeheten og Gud. Buddhismen lærer at ingen ting er låst eller fiksert og at endring alltid er mulig.

Buddhismen ble tidlig spredt av munkeordenen, og religionssamfunnet delte seg i hovedsak i to hovedretninger: hinayana (Den lille vogn) og mahayana (den store vogn). Hinyana bestod av flere skoler og en av disse, theravada (De eldstes lære) eksisterer forsatt. Theravada er utbredt i Sri Lanka, Thailand, Kambodsja og Burma/Myanmar. Buddhismen har drevet aktiv misjon i Europa og Nord-Amerika, slik at buddhistiske organisasjoner finnes i de fleste europeiske land, også i Norge.

Grunnleggende om læren

Buddhismen lærer at alt levende henger sammen. Handling har konsekvens og livene våre påvirkes av tidligere liv. Ideen om karma er sentral i buddhismen, som i hinduismen. Ved å følge Buddhas eksempel og vei til frelse, kan man slutte å bli gjenfødt.

Sentralt i buddhismen er læren om de fire edle sannheter:
- All eksistens er utilfredsstillende og fylt med lidelse (Dukha)
- Grunnen til lidelsen kan defineres som et begjær etter feil ting; å søke etter stabilitet i en skiftende verden er ikke veien å gå
- Det er mulig å ende lidelsen (Nirvana)
- Den noble åttedelte vei er til for å finne en løsning for lidelsen og hvordan den skal opphøre.

Den åttedelte veien består for det meste av meditasjon og kan sees på som en måte å utvikle mental og moralsk disiplin.
1) Fullkommen forståelse eller perspektiv: det innebærer at man forstår de fire sannheter
2) Riktig tankemåte: man gir avkall på fiendlighet
3) Riktig tale: man snakker vennlig og sannferdig til andre og lyver eller fornærmer ikke eller setter mennesker opp mot hverandre
4) Riktig oppførsel: innebærer å følge de fem retningslinjene for etisk oppførsel
5) Riktig levebrød: innebærer å ha et virke som ikke skader andre, for eksempel tyv eller våpenselger
6) Riktig bestrebelse: innebærer å være entusiastisk og utrettelig i sin bestrebelse i å nå de andre syv målene
7) Riktig sindighet: evnen til å være nøytralt oppmerksom på sine egne tanker og handlinger
8) Riktig konsentrasjon: evnen til å kunne konsentrere seg om en enkelt ting over lengre tid


Buddhister kan utøve sin religion både hjemme og i et tempel. Det anses ikke som essensielt å være i et tempel for å be med andre. Hjemme vil buddhister ofte sette av plass til et lite alter, hvor det vil være en statue av Buddha, røkelse og lys.

I Norge er de fleste buddhistiske menigheter organisert under paraplyorganisasjonen Buddhistforbundet.

Mat

Ikke alle buddhister er vegetarianere og det foreligger ikke en absolutt regel om å avstå fra å spise kjøtt. Imidlertid varierer praksisen noe mellom de ulike retningene og mahayana-tradisjonen har vært og er mer strikte på forbud mot å spise kjøtt enn andre retninger. 


Lenker (IMDi er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider):
Buddhistforbundet: www.buddhistforbundet.no 
Spørsmål og svar om buddhismen: www.buddhistforbundet.no/sprsml.shtml 


 

Hinduisme

Bakgrunn

Hinduisme er en av verdenes eldste religioner og har over 900 millioner tilhengere verden over. Hindusime har ingen grunnlegger eller læremester (som Buddha og Jesus).

Det er ikke et år hvor vi kan si hinduismen startet. Det er også stor variasjon i hva hinduer tror på, selv om det er noen sentrale elementer. Hinduisme handler like mye om kultur og tradisjon knyttet til et bestemt område i verden som det handler om religion.

Hinduisme har sin største utbredelse på det indiske subkontinent. I India og Nepal er hinduismen den dominerende religionen. Hinduismen har også stor utbredelse på Sri Lanka og Bangladesh. For øvrig finnes hinduismen der indere har utvandret. 

Skal det pekes på et karakteristisk trekk ved hinduismen er det mangfoldighet. Den dypeste virkelighet er en og tidløs, men den kan manifestere seg i mange forskjellige former i tiden.

Grunnleggende om læren

Hinduer tror på en universell evig sjel, kalt Brahman, som skapte alt og er tilstede i alt, men ulike guddommer tilbes. Dette kan for eksempel være Ram, Vishnu, Shiva, Lakshmi, Hanuman og Krishna, hvor alle anses å ha forskjellige kvaliteter fra Brahman i seg.

Selv med mange guddommer, er det mange hinduer som mener det finnes en Gud, Brahma (ikke Brahman), som er fundamentet for all eksistens. Brahma tilbes ikke på samme måte som andre guder, siden det blir trodd at hans verk (skapelsen) er utført. I stedet tilbes aspekter ved Brahman uttrykt gjennom hinduismens andre guder og gudinner.

Ulike hindu-grupper tilber ulike guddommer. I hovedsak er det snakk om tre guddommer i hinduismen:
- Brahma, skaperen av universet
- Vishnu, opprettholderen av universet
- Shiva, ødeleggeren av universet

Grovt sett er det mulig å klassifisere hinduer etter hvilke aspekt av Brahman de tilber:
- de som tilber Vishnu og Vishnus inkarnasjoner Rama, Krishna og Narasimha
- de som tilber Shiva
- de som tilber den Gudommelige Mor, Shakti, også kalt Parvati, Mahalakshmi, Durga eller Kali

Hinduer tror at sjelen går gjennom en syklus av påfølgende liv (samsara), og den neste inkarnasjonen er alltid avhengig av forrige liv (karma). I løpet av livet bygger man opp karma, både god og dårlig, basert på handlinger i levetiden. Denne karmaen påvirker kommende liv. Den neste inkarnasjonen er alltid avhengig av hvordan det forrige livet ble levd. Dette innebærer at man må ta ansvar for sine handlinger både i dette livet og i de neste. Døden er en viktig del av denne sirkelen og behandles deretter. Døden ses på som den siste samsara (livssyklus) og refereres til som det siste offer.

Moksha er slutten på gjenfødelsessirkelen, og anses som frelse. Dette oppnås ved å overkomme all ignoranse og all lengsel. Det kan oppfattes som et paradoks at dette også innebærer å overkomme begjæret etter moksha. Moksha kan oppnås både i løpet av en levealder og etter at døden har inntruffet.

Linker (IMDi er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider):
Norges Hindu kultursenter: http://www.hindutemple.no/ 
Sanatan Mandir Sabha, Norway: http://www.mandir.no/  

 

Islam

Bakgrunn

Kjerneområdet for islam i dag er de arabiske landene i Midtøsten og Nord-Afrika. Imidlertid befinner den tallmessig største gruppen muslimer seg i dag i Sør-Asia og Sørøst-Asia. Det finnes betydelige muslimske minoriteter i de sentralasiatiske republikkene og i Kina. Islam er den nest største religionen i Europa etter kristendommen. I Vest-Europa er islam i større skala et nyere fenomen og delvis knyttet til innvandring. USA har også et økende antall muslimer.

Grunnleggende om læren

Islam er ikke et enkelt og utvetydig begrep. Det kan brukes både om en religion, en kultur og en sivilisasjon. Selv dagens islamforskere er ikke enige om hvordan islam skal defineres eller forstås. Imidlertid er det enighet om at noen prinsipper er felles for
alle muslimer: Minstekravet til å kunne kalles muslim er å fremsi trosbekjennelsen.
Dette innebærer samtidig at alle muslimer mener at det ikke er noen gud utenom Allah
og Muhammed er hans profet. Guds åpenbaring finnes i Koranen, og det Muhammed sa og gjorde er et eksempel til etterfølgelse. I tilegg er det bred enighet om
islams fem søyler, eller de grunnleggende religiøse pliktene. Vektlegging av de ulike pliktene kan derimot variere i de ulike variantene. 

Samlingen av åpenbaringene gitt til profeten Muhammed utgjør Koranen. Koranen er religionens hellige skrift og anses for å være Guds eget ord og ha evig gyldighet. Den betraktes av den grunn av de troende som absolutt normgivende. Muhammeds sedvane (sunna) har også normgivende karakter.

Sentralt i islam er som nevnt læren om de fem søyler. Dette er fem måter for muslimer å utøve religiøse handlinger på. De fem søylene er:
1. Trosbekjennelsen (Shahadah): "Det er ingen annen gud enn Gud! Og Muhammed er Hans profet."
2. Bønn (salat): fem ganger om dagen.
3. Almisser (zakat): En viss andel av inntekten skal gis til veldedige formål.
4. Faste (sawm): Gjøres under den niende måneden som heter Ramadan i den islamske kalenderen.
5. Pilgrimsferd (hajj): De muslimer som kan, skal minst èn gang i løpet av livet reise på pilgrimsferd til Mekka.
Ved å leve etter de fem søylene, hevder læren at muslimer lever på en god og ansvarlig måte i tråd med islam.
Et annet viktig konsept i islam er ideen om jihad. Jihad er et begrep som mange har hørt om og som det legges mange betydninger i, også av de som ikke er muslimer. Av mange blir jihad ansett som en sjette søyle, men konseptet har ingen offisiell eller formell status som det. Den mest generelle betydningen av jihad er at det viser til de generelle pliktene alle muslimer har, som enkeltpersoner og gruppe: til å anstrenge seg for å realisere Guds vilje, til å leve moralsk riktig og å utvide det islamske fellesskapet gjennom utdanning og forkynnelse. Mange muslimer viser også til at jihad er noe som rettes innover i den enkelte, i forståelsen av å ta et oppgjør med seg selv for å bli et bedre menneske og for å utvikle seg selv. Opp gjennom historien har vi sett eksempler på at konseptet er tillagt betydningen å forsvare islam eller territorier underlagt islamsk styre (også med makt om nødvendig). Vi har også sett at enkelte (og svært få) ekstreme og voldelige grupper bruker en forståelse av konseptet for å legitimere vold og terror.  
Selv om muslimene ber fem ganger om dagen trenger de ikke å gjøre det i en moské, men det må gjøres etter visse regler. For mange muslimer er det imidlertid vanlig å be ettermiddagsbønnen på fredag i moskeen. Da holdes det samtidig en preken eller tale.
Å følge disse levereglene gir rammene for en muslims liv og fletter deres daglige gjøremål sammen med deres religiøse aktiviteter. Utøvelse av de fem søylene er et forhold mellom individet og Allah.

To andre begreper som er sentrale i islam er sunna og hadith. Muhammeds liv, hva han sa og hva han gjorde, kalles profetens sunna og er en rettesnor for muslimer. Sunna er bevart gjennom hadithene. Dette er nedtegnelser om hva Muhammed sa og gjorde ved konkrete hendelser og ulike anledninger. Hadithene er systematisk oppbygde samlinger. Hvilke hadither man vektlegger og tolkningen av disse er det ingen felles oppfattelse av blant all verdens muslimer, men noen samlinger blir ansett som mer autentiske og mer referert til enn andre.  

Når man leser tekster skrevet av muslimer eller hører muslimer snakke om profeten Muhammed, leser eller hører man at de legger til ”fred være med han (sallallahu alayhi wa sallam).” I tekster vil dette ofte være forkortet til fvmh eller den arabiske forkortelsen saw.

Mat

En utfordring muslimer i Norge har, er å få tak i mat som er religiøst akseptert. Dette deler de med andre, for eksempel Det mosaiske trossamfunn. Muslimer i Norge har utviklet et samarbeid med slakterier hvor muslimer slakter dyr etter de islamske forskriftene, og som er tilgjengelig som halalkjøtt i det norske markedet.

I de ulike lovskolene innen islam er det noe ulike praksis på dette feltet, men hovedtrekkene er de samme.

Sunni og shia

Skillet mellom sunni og shia er det mest signifikante skillet mellom retninger i islam. Sunnimuslimene utgjør ca. 90 % av alle muslimene i verden. Sunnimuslimene er også i flertall i Norge.

Shia er en forkortelse for shi’at ali, som betyr Alis parti. Skillet kan spores tilbake til Muhammeds tid og spesielt hans død. Etter profeten Muhammeds død var det uenighet blant muslimene om hvem som skulle etterfølge han som leder. Den største andelen (sunni) valgte Abu Bakr, en av profetens nærmeste følgesvenner til den neste kalifen (leder). Imidlertid mente en mindre andel (shia) at profetens svigersønn, Ali, burde være den neste lederen (i shia: imam). Når begrepet etterfølger benyttes her er det viktig å bemerke at det ikke er snakk om etterfølger som profet. Både sunni- og shiamuslimer mener at Muhammed var den siste profeten. Det hører også med at sunniene regner Ali som den fjerde lederen i rekkefølgen, mens shiaene altså mener han er den første lederen etter Muhammed. Ordet imam har for øvrig forskjellig betydning i sunni- og shiaislam. I sunniislam er imamen den som leder bønnen i moskeen, mens i shiaislam betegner ordet en leder fra den første tiden. Imamatet (lederskapet) skulle holdes innenfor Alis slekt. Rekken av imamer er begrenset i shiaislam.   

En del av uenighetene mellom sunni og shia handler om hvem som skulle lede muslimene, men det er også noen forskjeller i utøvelsen av religionen. Shiaene foretrakk ikke bare Muhammeds familie i sitt valg av leder, men også i forhold til hadithlitteraturen, det vil si samlingene av Muhammeds eksempler. Tolkningene av hadithene er en vitenskapelig sjanger for muslimer, både sunni og shia. Resultatet ble altså at tolkningene av islam varierer på noen punkt mellom retningene.

Historisk sett er det eksepler på at sunni og shiamuslimer ikke kommer godt overens (for eksempel i Irak), men dette kan også ha andre bakenforliggende årsaker. I Norge er både sunni og shiamenigheter samlet under paraplyen Islamsk Råd Norge. Både sunni og shia består også av en rekke ulike religiøse bevegelser.


Lenker (IMDi er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider):
Islamsk Råd Norge: www.irn.no

Noen moskeer:
World Islamic mission: www.wim.no 
Tauheed Islamic centre: www.tauheed.no 
Minhaj ul-Quran: www.minhaj.no

Andre: www.islam.no
 
Al-khidmat begravelsesbyrå: www.alkhidmat.no/   

Nyheter:
Islam og Vesten (engelsk)
http://news.bbc.co.uk/1/hi/talking_point/special/islam/default.stm 
Muslimer i Europa
http://news.bbc.co.uk/1/hi/in_depth/europe/2005/muslims_in_europe/default.stm      
”Fakta”
http://www.religionfacts.com/islam/index.htm 


Jødedom (Det mosaiske trossamfunn)

Bakgrunn

De største gruppene jøder finner vi i dag i Israel, USA, Canada og Europa. det er også en del jøder i Sør-Amerika. Antallet jøder innenfor de områdene som tidligere var en del av Sovjetunionen er ikke så enkelt å fastslå. Etter Sovjetunionens fall har rundt 1 mill. mennesker utvandret til Israel, men en del av disse er ikke-jødiske familiemedlemmer.

Grunnleggende om læren

Den jødiske religionen mener det er en eneste Gud som ikke bare skapte universet, men som hver enkelt troende kan ha et personlig forhold til. Jødene tror også at Gud fortsetter å arbeide i verden og påvirker alt menneskene gjør. Jødenes forhold til Gud er en pakt hvor jødene skal opprettholde Guds lover og bud som gjenytelse for alle de gode gjerningene Gud har gjort.

Jødene mener at Gud utpekte de til å være hans utvalgte folk som et eksempel for andre. Det jødiske livet er i mange aspekter sentrert rundt gruppen og det er aktiviteter som jødene må gjøre sammen som gruppe/samfunn.

Jødedommens helligste tekst er Toraen. Det er den samme teksten som Mosebøkene. Tora betyr lov eller lære og boken er skrevet på hebraisk. Ifølge jødisk tradisjon fikk Moses tekstene overlevert fra Gud sammen med en rekke muntlige lover og forordninger. Overleveringen var kjernen i paktsinngåelsen mellom Gud og det jødiske folket.

Hver uke feirer jødene deres religiøse hellige dag, sabbaten. Sabbaten begynner når solen går ned på fredag og slutter når solen går ned på lørdag. Sabbaten feires til minne om at Gud skapte verden og at Moses ledet israelittene ut av Egypt.

Jødene mener at en jøde er en som er født av en jødisk mor, selv om noen også aksepterer barn av jødiske fedre som jødiske. Tradisjonelt kan ikke en jøde ”miste” statusen som jøde etter å ha konvertert til en annen religion, men de mister det religiøse elementet av deres jødiske identitet.

Klær med religiøs betydning for jøder varierer fra retning til retning. Ortodokse jøder (menn) dekker til hodet med en kalott kjent som kipa. Kvinner dekker også til hodet med et skjerf eller lignende. Liberale jøder eller tilhengere av reformretninger ser på det å dekke til hodet som valgfritt. De aller fleste jøder vil dekke til hodet i synagogen eller ved en religiøs markering eller fest.

Det er vanlig å be tre ganger om dagen: morgen, ettermiddag og kveld og det legges det i jødedommen fokus på å be i fellesskap i synagogen.

I andre religioner er det mer eller mindre vanlig med pilgrimsreiser til hellige steder hvor hensikten for den troende ofte er å oppnå en høyere form for kommunikasjon med det guddommelige. Imidlertid når både religiøse og ikke-religiøse jøder sier «Neste år i Jerusalem», så mener de noe annet: ikke bare en lengsel etter å returnere til hva som oppfattes som et hellig sted for å be, men et folks ønske om å returnere til og gjenoppbygge det de anser som sitt nasjonale hjem, hvor Jerusalem var midtpunktet.

Mat

Jødiske spiseregler definerer mat som enten kosher eller treif som er ødelagt og/eller uren og derfor forbudt. Kun kjøtt fra "rene" dyr er tillatt.  ”Rene” dyr regnes dyr med kløvede hover og som tygger drøv. Fisk må ha finner og skjell som lett kan fjernes. Fjærkre som tradisjonelt regnes som kosher, er tillatt.

For at kjøttet skal kunne spises må dyr og fjærkre slaktes etter jødisk lov, undersøkes for sykdom og deformasjoner, og tømmes for alt blod. Det er forbudt å blande kjøtt og melk, og det er en regel at et kosher hushold skal holde to sett med servise, bestikk og kjøkkenutstyr - ett for kjøtt og ett for melkeprodukter.

All ost som produseres med løype (f.eks. gulost, brunost og cottage cheese) kan ikke benyttes med mindre løypen er syntetisk og osten er produsert under streng rabbinsk overvåkning.

Lenker (IMDi er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider):
Det mosaiske trossamfunn i Oslo: www.dmt.oslo.no/
Det mosaiske trossamfunn i Trondheim: www.dmt.trondheim.no/  
Spørsmål og svar om jødedommen: www.dmt.oslo.no/joededommen/sos.html  

 

Kristendom

Bakgrunn

Kristendom er verdens største religion. Religion er basert på læren til Jesus Kristus som levde for 2000 år siden.
Kristendommens utbredelsesområde i sin tidlige historie var landene rundt Middelhavet. På 300-tallet, da kristendommen ble offisiell religion for Romerriket, førte det til en videre utbredelse. Gjennom middelalderen sluttet etter hvert hele Europa seg til kristendommen. På tross av kristendomskritikk og sekularisering i senere tid regnes Europa til kristendommens kjerneområder.
I løpet av 1500- og 1600-tallet inntok europeiske land det meste av det amerikanske kontinentet som sine koloniområder, og brakte samtidig kristendommen med seg som Amerikas nye religion. I Sør-Amerika, som ble kolonisert av Spania og Portugal, ble den katolske kristendommen dominerende. I Nord-Amerika var engelske og franske kolonister dominerende, og mange av dem brakte med seg en protestantisk kristendom. Protestantismen er derfor blitt sterk i Nord-Amerika. Alt i alt er Amerika blitt det dominerende kristne kontinentet.

Særlig i det sørlige Afrika har kristendommen fått et solid fotfeste og er blitt en dominerende religion. I andre deler av Afrika er rivaliseringen mellom islam og kristendom stadig et aktuelt tema. I Øst-Asia er kristendommen en religion i betydelig vekst, men ikke desto mindre en minoritetsreligion.

Grunnleggende om læren

De kristne tror at Jesus var den Messias som ble lovet i det Gamle testamentet og at han var Guds sønn. Den kristne lære mener at Gud sendte sin sønn til jorden for å redde menneskeheten fra konsekvensene av deres synder. Et av de viktigste konseptene i kristendom er at Jesus ga sitt liv på korset (korsfestelsen) og sto opp fra de døde tre dager senere. De kristne tror på bare èn Gud, men at denne guden har i seg tre elementer, også kalt treenigheten.

De kristne tror det er liv etter døden. Selv om man ikke kan vite hvordan dette livet arter seg, tror mange kristne at åndelige erfaringer i det jordlige livet kan gi en ide om hvordan livet etter døden vil være.

Bønn er den vanligste måten å kommunisere med Gud på. Det nye testamentet forteller at Jesus lærte sine disipler hvordan de skulle be og at de skulle henvende seg til Gud som Far. Noen bønner er formelle og en del av et ritual. Andre ganger er bønnene spontane og bunnet i personlige eller en gruppes behov.
Selv om bønnene ofte er rettet direkte til Gud, oppfordrer noen kristne retninger til å be til Gud gjennom mediatorer som helgener eller martyrer.

Gjennom å bli døpt, enten som spedbarn eller voksen, viser den kristne en forpliktelse til Jesus’ lære.

Kirken (bygget) er viktig for de troende. Kirken er stedet hvor kristendommen næres og hvor Den hellige ånd er manifest.

Den katolske kirken

Den katolske kirke omfatter rundt halvparten av alle kristne i verden.

Den katolske kirke er den dominerende kristne retningen i land som Italia, Spania, Portugal og Frankrike, men det tallmessige tyngdepunkt har forflyttet seg fra Europa til Latin-Amerika. Størst fremgang har kirken i Afrika og Asia.

Kirkens overhode er paven, som er en direkte ”etterfølger” av Peter som ble utnevnt av Jesus til å være den første lederen av Jesus kirke. På det lokale plan er kirken organisert som bispedømmer ledet av en biskop og i sogn med tilhørende sogneprest.

Katolikker deler med andre kristne retninger en tro på Jesus sin guddommelighet, Guds sønn som ble menneske og ved sin død og oppstandelse skulle frelse menneskene fra deres synd. Den kristne lære stammer fra Bibelen. Ellers er katolisismen forskjellig fra andre kristne retninger i både organisering og lære.

Den hierarkiske strukturen er også noe annerledes i den katolske kirken, enn i andre retninger. Den katolske kirken kan sees på som en pyramide med paven på toppen etterfulgt av kardinalene (som også velger ny pave når paven dør), erkebiskoper, biskoper, prester og legfolk. Alle store avgjørelser i kirken er lagt til paven og hans rådgivere.

Den katolske doktrine er basert på de kristne skriftene og kirkens egen tradisjon. Kirken tror at doktrinen ble gitt til Jesus’ apostler og har blitt bevart i tradisjonen siden. Det er flere sider ved doktrinen som er forskjellig fra andre kristne retninger. Spesielt kan nevnes kirkens tilknytning til Jesus’mor: Maria, som katolikkene tror fødte Jesus som jomfru. Siden ble hun opphevet med kropp og sjel til himmelen hvor hun har en spesiell plass som mediator mellom Gud og menneskene. Mange vil også forbinde den katolske kirken med dens sterke og uttalte motstand mot prevensjon og abort.
 
Sentralt i utøvelsen av troen i den katolske kirke står de syv sakramentene. Sakramentene kan forståes som sentrale religiøse handlinger. Dåpen er sakramentet som gir innlemmelse i kirken. Nattverden (eukaristien) eller kommunion foregår i en messe og sees på som et offermåltid og er en gjentakelse av Jesus offer på korset. Konfirmasjonen er et supplement til dåpen og en bekreftelse av denne. Skriftemålet sees på av katolikkene som et oppgjør med det som skiller en fra Gud og man mottar Guds nåde til omvendelse. Ekteskapet sees på som et synlig tegn i verden på Guds nåde og kjærlighet. Ved ordinasjonen får den som innvies, del i fullmaktene for prestefunksjonen. Sykesalvingen gis til alvorlige syke, helst de som er dødssyke. Kirken ber om frelse for den syke og om at man skal bli helbredet. 

Ortodoks kristendom

Den ortodokse retningen er en av tre hovedretninger innen kristendommen. Den katolske kirken og protestantismen er de to andre. De ortodokse kirkene er relativt samlet i troslære, tradisjon og tilbedelse. Kirkene er inspirert av kulturelementer fra Hellas, Midt-Østen, Russland og elementer fra slavisk kultur.

Hver kirke (i betydningen retning/variant) har en geografisk tittel som i utgangspunktet sier noe om den kulturelle tradisjonen til tilhengerne. Den ortodokse kristendommen deler med andre kristne retninger troen på at Gud åpenbarte seg i Jesus Kristus, hans korsfestelse og gjenoppstandelse. På andre områder er det forskjeller i utøvelsen av tro mellom den ordokse kirken og andre kristne retninger.

Troen er ikke fundert på en særskilt reformators lære, men blir sett på som å representere en ubrutt tradisjon tilbake til apostlene. Den hellige tradisjonen - Bibelen, liturgien, kirkefedrene, de økumeniske konsilene - spiller derfor en avgjørende rolle som bærer av læren. Den Hellige Ånd regnes som leder av kirken og dens tradisjon gjennom historien.

Kirkefedrenes visdom er sentral for hvordan de ortodokse kirkene er. Med å fremholde renheten av den nedarvede troslæren til apostlene, skal de troende bli oppmerksomme på hvordan Den hellige ånd er tilstede både i historien og i nåtiden.

Ved siden av nattverden er bønn viktig for ortodokse kristne, også personlige bønner. Faste er også et element som er viktig og sannsynligvis mer fremtredene i ortodoks kristendom enn i andre retninger. 

Religiøse ikoner har en spesiell plass i ortodoks kristendom. Ikonene (ofte malerier) sees på som vinduer inn til Guds rike. Ikonene brukes til dekorasjon i både private hjem og i kirkene, samt for tilbedelse. Ikonet er ofte et todimensjonalt maleri på tre hvor Jesus, Maria, helgenene og scener fra Bibelen er tema.

Mange ortodokse kirker benytter i dag den gregorianske kalenderen (den vi bruker i Norge i dag), i stedet for den julianske kalender (den gregorianske kalenderens forløper) som ble benyttet tidligere. Siden noen kirker fortsatt bruker den julianske kalenderen, benyttes den av alle ortodokse kirker i forhold til høytider som flytter seg for hvert år. Dette innebærer at alle ortodokse kirker feirer påske samtidig. Påske er også den viktigste høytiden for mange ortodokse kristne. Den ortodokse julen feires i Sentral og Mellom-Europa (og andre steder i verden) 7. januar, altså 13 dager etter andre kristne.


Lenker:
Den ortodokse Kirke i Norge Hellige Nikolai menighet: www.ortodoks.com 
Den russiske ortodokse kirke i Norge: www.ortodoks.no/ 
Den norske kirke: www.kirken.no 
Den katolske kirken i Norge: www.katolsk.no

 

Sikhisme

Bagrunn

Det er i overkant av 20 millioner sikher i verden, flesteparten bor i Punjab-provinsen i India.

Sikhismen oppsto i det 16-århundre i Punjab provinsen som ligger i dagens India og Pakistan. Religionen ble grunnlagt av Guru Nanak og er basert på hans lære og læren til de ni sikhguruene som fulgte han. Alle mannlige sikher har navnet Singh (som betyr løve) som sitt navn nummer to, altså etternavnet. Likeledes har alle kvinnelige sikher Kaur (prinsesse) som sitt etternavn.

Grunnleggende om læren

Sikhismen er en monoteistisk religion. Religionen understreker kravet om å utføre gode handlinger, heller enn å fokusere på å utføre ritualer.

Sikhene tror at veien til et godt liv går gjennom å:
- ha Gud i hjertet og sinnet hele tiden
- leve ærlig og arbeide hardt
- behandle alle likt
- være sjenerøs ovenfor de som har mindre
- være til nytte for andre

Sikhene religiøse bok heter Guru Granth Sahib. Den tiende guruen dekrerte at etter hans død skulle sikhenes spirituelle veiledning være samlet i denne boken og den har derfor status som guru. Sikhene viser boken den samme respekten som de ville vist en menneskelig guru.

Gruppen av kvinner og menn som er initierte i den sikhiske troen kalles Khalsa. Khalsaen feiret for øvrig sitt 300-års jubileum i 1999.

Guru Gobind Singh sa at hvis sikher ikke kunne finne de svarene de søkte i Guru Granth Sahib, kunne de som samfunn basert på den religiøse læren, ta avgjørelser.

Ulikt fra flere andre religioner henvender sikhene seg til Gud og bare Gud. Dette innebærer at de ikke bruker statuer, ikoner eller bilder til å hjelpe seg i å komme i kontakt med det guddommelige. Sikhene kan be når som helst på døgnet og bønnen er ikke avhengig av noe bestemt sted. Det er et mål for sikher å stå opp tidlig og meditere/be. Det er imidlertid bestemte bønner som bør bes om morgenen, om kvelden og før man skal sove.

Selv om Gud for sikhene ikke kan beskrives, føler sikhene det er mulig å be til Gud. De anser bønnetiden for å være tid tilbrakt sammen med Gud.

Det er fullt mulig for sikher å tilbe Gud alene, ser de på å felles religiøs aktivitet i menigheten for å være positivt. Sikhene tror at Gud er synlig i en sikh menighet (Sangat) og at Gud er fornøyd når tilbedelsen foregår i fellesskap. Sikh menigheten samles i tempelet (Gurdwara) for å tilbe Gud sammen. Slike samlinger kan ledes av enhver sikh som er kompetent til det, uavhengig av kjønn.

De fem K’er

De fem K’ene stammer fra da Khalsaen ble opprettet i 1699 av Guru Gobind Singh. Guruen introduserte K’ene av forskjellige årsaker. K’ene skulle være et kjennetegn på medlemmer av Khalsa og knytte de nærmere sammen. Hver K har sin spesielle betydning. Til sammen symboliserer de fem K’ene at sikhene som bærer de har dedikert seg selv til et liv med tilbedelse og underkastelse til Guruen. De fem K’ene er fysiske symboler båret av de sikhene som er initiert i Khalsa:
- Kesh (uklippet hår)
- Kara (armbånd av stål)
- Kanga (trekam)
- Kaccha (bomullsundertøy)
- Kirpan (sverd)

Når sikher går gjennom ritualet Amrit blir de døpt, tar nye navn og bærer de 5 K’ene. Amritseremonien er initasjonsritualet som ble innstiftet av Guru Gobind Singh når han grunnla Khalsa i 1699. En sikh kan gå gjennom ritualet når de er gamle nok til å forstå hva engasjementet innebærer. Imidlertid er det slik at ikke alle sikher velger å la seg initere i Khalsa.

Sikhkalenderen

Sikhkalenderen kalles Nanakshahikalenderen. Navnet stammer fra grunnleggeren Guru Nanak. Nanakshahikalenderen ble implementert i 2003 og blir sett på av mange sikher som et stort steg fremover for sikhisk identitet og man håper kalenderen kan bidra til å komme bort fra inntrykkene man kan ha av at sikhisme bare er en variant under hinduisme. Kalenderen gjør det lettere for sikhene siden deres hellige dager ikke lenger varierer fra år til år. De festivalene som sikhene deler med hinduene vil fortsatt bestemmes som før og derfor variere fra år til år.

Mat

Når det gjelder spiseregler, er det for sikhene forbudt å spise halal-slaktet mat og kosher mat. Grunnen til dette er at sikhismen ikke tillater rituell slaktning av dyr. Det er ellers ingen strenge matregler i sikhismen, men det er forbud mot rusmidler, også tobakk og alkohol. I templene serveres ofte bare vegetarmat, siden en del er vegetarianere.

Lenker:
www.sikher.no