Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) omfatter kjønnslemlestelse alle inngrep der jentebarnets eller kvinnens ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller inngrep som medfører annen skade på kjønnsorganene, og som foretas av kulturelle eller andre ikke-terapeutiske årsaker.
I Norge er alle former for kjønnslemlestelse av jenter og kvinner straffbart etter lov om forbud mot kjønnslemlestelse.
- WHO anslår at det på verdensbasis finnes 130–140 millioner kjønnslemlestede jenter og kvinner og at ca. 3 millioner jenter kjønnslemlestes hvert år. Praksisen er primært utbredt i et belte tvers over Afrika rundt Sahara.
- Etnisk tilhørighet er den mest utslagsgivende faktor for om et barn blir kjønnslemlestet. Noen steder begrunnes inngrepet ut fra religion. Skikken praktiseres både blant muslimer, kristne og andre trossamfunn, men er mest utbredt i muslimske land.
- Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har pådriver- og koordineringsansvaret for arbeidet mot kjønnslemlestelse i Norge.
- Gjeldende handlingsplan: Handlingsplanen mot kjønnslemlestelse (2008–2011).
- Det finnes ingen eksakt kunnskap om hvor stort problemet med kjønnslemlestelse er i Norge, men Institutt for samfunnsforskning (ISF) kartla i 2006 og 2007 kjente tilfeller av kjønnslemlestelse i barnevernet, helsetjenesten, skoler og barnehager.
Kilde: ISF: Lidén og Bentzen, 2008 og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
