Fristed for personer som med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell gruppe. Asyl innebærer blant annet beskyttelse mot å bli sendt tilbake til området der asylanten har grunn til å frykte forfølgelse. Asyl gir også visse rettigheter under oppholdet i asyllandet. Utenlandske borgere som får beskyttelse i Norge, får status som flyktninger.
Kilde: UDI
Frivillig botilbud til asylsøkere som kommer til Norge. Mottakene har nøktern standard og er basert på selvhushold. Beboerne får hjelp til det mest nødvendige av mat og klær. UDI har ansvar for driften av asylmottak og resten av mottaksapparatet, ved å kjøpe mottaksdriften av driftsoperatører, som kan være organisasjoner, kommuner eller kommersielle aktører. Drift av asylmottak krever ikke kommunal godkjenning på politisk nivå, men de nødvendige tillatelser til bruk av arealer og bygningsmasse må foreligge.
Kilde: UDI
Person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort.
Kilde: UDI
Overføringsflyktninger og tidligere asylsøkere som har fått innvilget ubegrenset oppholdstillatelse, bosettes gjennom et samarbeid mellom staten, ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og kommunene. De fleste flyktninger i Norge bosettes med hjelp fra det offentlige på denne måten, det vil si at IMDi inngår en avtale med en kommune om at den skal ta imot den enkelte flyktning. I denne betydningen kan en person bli bosatt bare én gang, i én kommune og på ett tidspunkt. For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave. Når kommunene bosetter flyktninger, mottar de tilskudd, samtidig som de påtar seg forpliktelser overfor flyktningene i henhold til introduksjonsloven.
Kilde: IMDi
Tillatelse til å bo i Norge kan gis til utenlandske personer som er i familie med nordmenn eller med utenlandske borgere med lovlig opphold i Norge. Familieinnvandring blir først og fremst gitt til nære familiemedlemmer som ektefelle, registrert partner, samboer i minimum to år og barn under 18 år. For å få innvilget familieinnvandring stilles det som hovedregel krav til sikret underhold. For søknader fremmet etter 21. juli 2008 er kravet til inntekt tilsvarende lønnstrinn 8 i staten, det vil si 225 400 kroner brutto i året ifølge tariffavtalen av juli 2010.
Kilde: UDI
Overføringsflyktninger og personer som har fått asyl/beskyttelse i Norge. Den 1. januar 2010 trådte ny utlendingslov i kraft. I den nye loven likestilles gruppen som har fått opphold etter FNs flyktningkonvensjon, med gruppen som har fått opphold på grunnlag av andre internasjonale konvensjoner om beskyttelse. I Norge gis begge disse gruppene flyktningstatus, med de rettigheter som følger med. I SSBs statistikk brukes begrepet «personer med flyktningbakgrunn» om personer bosatt i Norge, som en gang har kommet til Norge av fluktgrunner, inkludert familietilknyttede til flyktninger, uten hensyn til om personen har fått flyktningstatus etter Flyktningkonvensjonen.
Kilde: UDI og SSB
Tidligere skilte SSB mellom vestlige og ikke-vestlige land, men gikk bort fra disse kategoriene i 2009. Tidligere inkluderte «ikke-vestlige» land Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa. «Vestlige land» inkluderte Norden, Vest-Europa (unntatt Tyrkia), Nord-Amerika og Oseania.
Når det er behov for en todeling, bruker SSB nå følgende kategorier:
Landgruppe 1. EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
Landgruppe 2. Europa utenom EU/EFTA-land, Asia (inkludert Tyrkia), Afrika, Sør- og
Mellom-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand.
Kilde: SSB
Personer født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre.
Kilde: SSB
For å komme med i statistikken over personer som har innvandret til Norge eller utvandret fra Norge, skal flyttingen være registrert i Det sentrale folkeregister. Flytting fra og til utlandet skal meldes dersom personen «har til hensikt» at oppholdet skal vare minst seks måneder. Det er imidlertid mange, kanskje særlig arbeidstakere fra de nye EØS-landene og Sverige, som ikke blir registrert selv om de skulle det, og som derfor kommer med i statistikk over personer med korttidsopphold i Norge.
Kilde: SSB
- Norskfødte med innvandrerforeldre:
Personer født i Norge med to innvandrerforeldre. Tidligere ofte omtalt som «etterkommere».
Kilde: SSB
Tillatelse til å oppholde seg i Norge utover tre måneder. For borgere av ikke-nordiske medlemsland i EU er det ikke nødvendig med slik tillatelse, med unntak av Bulgaria og Romania. For borgere av andre land enn medlemsland i EU vil det ofte bli gitt arbeidstillatelse sammen med oppholdstillatelse. Nordiske borgere trenger ikke oppholdstillatelse for å arbeide eller oppholde seg i Norge.
Kilde: UDI
En person som får komme til Norge etter et organisert uttak av UDI og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Den årlige kvoten fastsettes av Stortinget, etter forslag fra regjeringen.
Kilde: UDI
I OECDs statistikk regnes alle som er født i utlandet, som utenlandsfødte, uavhengig av hvor deres foreldre og besteforeldre er fra. Dette skiller seg fra SSBs kategori «innvandrere», som omfatter personer født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre.
Kilde: OECD/SSB
Flere sentrale begreper finner du på www.integrering.no
