Sysselsetting

• Totalt var det sysselsatt nær 251 000 innvandrere i Norge per 4. kvartal 2009, vel 10 000 flere enn samme kvartal i 2008.
• 62 prosent av alle innvandrere mellom 15 og 74 år er sysselsatt.
• Det er store forskjeller i sysselsettingen mellom kvinner og menn, og sysselsettingen avhenger også av hvilke land innvandrerne kommer fra, hvor lenge de har vært her, og årsaken til at de kom.

Sysselsettingsandeler blant innvandrere 15-74 år, 4. kvartal 2009 i prosent.

Sysselsettingsandeler blant innvandrere 15-74 år, noen utvalgte land i 2009 i prosent

• Den registrerte arbeidsledigheten blant bosatte innvandrere gikk ned fra 7,8 prosent i februar 2010 til 7,7 prosent i februar 2011. I resten av befolkningen var det også en nedgang, fra 2,5 til 2,3 prosent.
• Nivåforskjellen mellom innvandrere og befolkningen for øvrig har vært uendret over tid; ledigheten blant innvandrerne er omkring tre ganger høyere enn nivået i befolkningen for øvrig.

Kilde: SSB (tallene bygger på NAVs register over helt ledige)  

Andel ledige i prosent av arbeidsstyrken ved utgangen av november 2010.

Kilde: SSB (tallene bygger på NAVs register over helt ledige)

Internasjonale sammenligninger

OECD sammenligner sysselsettingsnivået blant utenlandsfødte i ulike OECD-land. Statistikken er dels basert på arbeidskraftsundersøkelser som gjøres i flere OECD-land, dels på andre kilder (gjelder bl.a. USA og Danmark). I arbeidskraftsundersøkelsene intervjues representative utvalg av befolkningen. Det trekkes ikke spesielle utvalg blant de utenlandsfødte, og antallet utenlandsfødte blir derfor begrenset. Blant annet derfor, og på grunn av stort selektivt frafall, hefter det seg stor usikkerhet til sysselsettingstallene for de utenlandsfødte, og tallene må tolkes med stor forsiktighet.

Kilde: OECD

Kilde: OECD

Inntekt

Innvandrere har generelt en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn befolkningen i Norge som helhet. Et resultat av dette er at innvandrerhusholdninger i snitt har lavere inntekter enn gjennomsnittshusholdningen.

• I 2009 bodde 26 prosent av innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre i en husholdning uten yrkestilknyttede. Så mange som 34 prosent av personer med flyktningbakgrunn levde i husholdninger uten yrkestilknytning.
• Gjennomsnittsinntekten* blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var 186 000 i 2009. Til sammenligning var gjennomsnittsinntekten for befolkningen som helhet**  241 000.
• 20 prosent av personene i husholdninger hvor hovedinntektstakeren er innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre, tilhører lavinntektsgruppen (etter OECDs målemetode), sammenlignet med 5 prosent i hele befolkningen (uten studenter). Tilsvarende tall for flyktninger var 24 prosent. Det er imidlertid en noe lavere andel registrerte innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i lavinntektsgruppen i 2009 sammenlignet med 2008.
• Generelt øker innvandrerhusholdningers inntekt med økende botid.

Kilde: SSB

Sosialhjelp

• I 2008 mottok 8 prosent av innvandrere over 18 år sosialhjelp en eller flere ganger i løpet av året, mot 3 prosent blant befolkningen i samme aldersgruppe.
• Fra 2005 til 2008 er det en generell nedgang i bruk av sosialhjelp, og særlig blant innvandrere. 
• Norskfødte med innvandrerforeldre 18-30 år skiller seg positivt ut ved noe sjeldnere å være sosialhjelpsmottakere; 4 prosent mottok sosialhjelp i 2008 mot 5 prosent blant tilsvarende aldersgruppe i hele befolkningen.
• Behov for sosialhjelp henger blant annet sammen med innvandringsgrunn og botid.
• Flyktninger mottar oftere sosialhjelp enn arbeidsinnvandrere.
• Andelen som mottar sosialhjelp, er høyest blant innvandrere fra Afrika. Én av fire mottok sosialhjelp i 2008. Dette er for en stor del flyktninger med relativt kort botid.

Kilde: SSB (Hirsch 2010)

Innvandrere over 18 år med sosialhjelp i 2008 i prosent

Innvandrere over 18 år med sosialhjelp etter botid og innvandringsgrunn i 2008 i prosent

* Median inntekt etter skatt per forbruksenhet, OECD-standard.
** Unntatt studenter.