Godt no(rs)k - om språk og integrering, er en kunnskapsoppsummering på norskopplæringsfeltet, og temaet belyses gjennom fag- og forskningsartikler, intervjuer og essay.

Rapporten ser på tilbudet og organiseringen av norskopplæringen, samt utfordringer knyttet til norskkunnskaper og intergrering av voksne innvandrere i arbeids- og samfunnsliv.

Et av de viktiste integreringstiltakene

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er et av de viktigste integreringstiltakene i Norge, og det overordnede målet for opplæringen er å gi voksne innvandrere mulighet for aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Både myndigheter, arbeidsgivere og innvandrere selv, mener at det er viktig å kunne norsk for å bli integrert, både sosialt og for å kunne delta i arbeidsliv og utdanning.

Kunnskap for å styrke tilbudet

Rapporten ser blant annet på hvilke grupper som har tilbud om norskopplæring og hvordan tilbudet er i kommunene, hvordan arbeidsplassen kan brukes som læringsarena, og hva som er fordelen med dette.

Rapporten ser også på konsekvenser ved innføring av norskprøve for å få permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap, samt på sammenhengen mellom norskkunnskaper og sårbarhet på arbeidsmarkedet. 

 - Denne rapporten gir oss mye viktig kunnskap. Vi skal sammen med kommunene bruke kunnskapen til å se på hvordan norskopplæringstilbudet kan styrkes, sier statsråd Lysbakken.

I tillegg inneholder rapporten en oversikt over hvordan forvaltningen av norskopplæringsfeltet er bygget opp, samt et historisk tilbakeblikk på organisering og innhold av norskopplæringstilbudet siden 1975.

Dette er noen av funnene i rapporten:

  • Det er stor variasjon mellom kommuner i antall timer som tilbys i norskopplæring, fra to timer til 30 timer per uke.
  • Flere forfattere påpeker at voksne innvandrere som skal lære norsk, er en svært sammensatt gruppe med ulike behov og forutsetninger. Mange som får norskundervisning har også andre og til dels omfattende kvalifiseringsbehov, og det er viktig å se norskopplæring i sammenheng med andre kvalifiseringstilbud.
  • Innvandrere som ikke kan norsk, er mer sårbare på arbeidsmarkedet. En undersøkelse fra Fafo viser at det er sammenheng mellom norskkunnskapene til polske arbeidere og deres evne til å klare seg i det norske arbeidsmarkedet. En undersøkelse fra Perduco viser også at arbeidsgivere vektlegger norskkunnskaper ved permitteringer og oppsigelser.
  • For mange kan språkopplæring i kombinasjon med jobb være den mest effektive formen for læring.
  • Flere forskere mener at innføring av språktester for å få permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap, sannsynlig vil ekskludere enkelte grupper fra å oppnå demokratiske rettigheter, selv om testene legges på et lavt nivå.

Se flere rapporter om

norskopplæring .