Arbeidet krever derfor en bred tilnærming og samarbeid på tvers av etater og landegrenser.

Hovedmålet med handlingsplanen har vært å bekjempe tvangsekteskap, gjennom å forebygge og å hjelpe de som blir utsatt for slike overgrep. En viktig del av jobben har vært å forankre arbeidet i det offentlige hjelpeapparatet. IMDi har, i kraft av å ha hatt ansvar for de tyngste tiltakene i handlingsplanen, vært en sentral del av denne innsatsen.

“Ikke bare tvangsekteskap” oppsummerer IMDis erfaringer fra arbeidet, og henvender seg i første omgang til IMDis samarbeidspartnere i skolen og utenrikstjenesten, samt ansatte i førstelinjen. Innholdet er imidlertid også relevant for alle som møter barn, unge og familier i sitt arbeid.

I denne rapporten presenteres også noen eksempler på verktøy og metoder som har vist seg å være nyttige i arbeidet mot tvangsekteskap.

Ulike målgrupper og ulike behov

I løpet av handlingsplanperioden er det bygget opp et offentlig hjelpeapparat for å forebygge og bistå utsatte mot tvangsekteskap.

Saker til IMDis minoritets- og integreringsrådgivere og til Kompetanseteamet mot tvangsekteskap viser at de ulike tiltakene til dels når ulike målgrupper og dekker ulike behov.

Minoritetsrådgivere mottar i all hovedsak saker der tidlig intervensjon og forbygging er mulig, mens integreringsrådgivere ofte fanger opp svært alvorlige saker der den utsatte er sendt til utlandet.

Fra 2008- 2011, har IMDis minoritets- og integreringsrådgivere mottatt 1178 henvendelser, fordelt på ulike kategorier.

Kompetanseteamet gir råd og veiledning til førstelinjen og får også flere alvorlige og tilspissede saker enn minoritetsrådgivere. Nærmere en tredjedel av henvendelsene til Kompetanseteamet har i denne perioden kommet fra minoritets- og integreringsrådgiverne.

Fra 2008-2011, har Kompetanseteam mot tvangsekteskap mottatt 1099 henvendelser, fordelt på ulike kategorier.

Lavterskeltiltak og forebyggende arbeid nytter

Det er viktig å være til stede der ungdom og foreldre befinner seg, og flere ungdommer har tatt kontakt med hjelpeapparatet etter at minoritetsrådgivere ble utplassert på skolene. Det er flest jenter som tar kontakt, men blant dem som har søkt hjelp er også gutter og spesielt utsatte grupper som homofile og psykisk utviklingshemmende.

Minoritetsrådgiverne har i all hovedsak mottatt saker der tidlig intervensjon og forebygging har vært mulig. Dette er saker som gjelder ekstrem kontroll, frykt for tvangsekteskap og trusler/ vold. Dette tyder på at et lavterskeltilbud der ungdommer befinner seg er viktig for å fange opp unge som har problemer, og komme inn i en sak før konflikten er tilspisset eller har låst seg.

Familierettet arbeid

IMDi har erfart at alvorlige kriser og låste konflikter i noen tilfeller kunne vært unngått dersom hjelpeapparatet hadde fanget opp problematikken og kommet tidligere inn. Familierettet og dialogbasert arbeid har vist seg å være fruktbart både for den utsatte og familien.

IMDis erfaringer er at det ikke er nok å rette innsatsen mot de unge, en må også jobbe for å nå foreldrene. Foreldre kan også være utsatt for press og tvang, og det er derfor viktig med tiltak rettet mot familier og miljøer der tvangsekteskap og relatert problematikk forekommer, både i Norge og i utlandet.

IMDi anbefaler at forebygging tillegges enda større vekt i arbeidet mot tvangsekteskap, og at dette arbeidet starter tidligere, for eksempel på barne- og ungdomsskolenivå.

Sammensatte utfordringer krever sammensatte løsninger

Arbeidet mot tvangsekteskap krever samarbeid på tvers av mange instanser. I disse sakene møtes politi, barnevern, skole, familievern, helse- og sosial og utenrikstjeneste, og dette krever en helhetlig og koordinert tilnærming.

Det er viktig at hjelpeapparatet er samkjørt og kan spille på hverandres kunnskap og forskjellige roller, både i offentlige og frivillig sektor. Samarbeid bidrar også til gjensidig kompetanseheving.

Der det finnes etablerte systemer for samarbeid på tvers av etater, som i Drammen, er hjelp og bistand bedre koordinert og tilrettelagt, og IMDi anbefaler at det etableres permanente tiltak og at tverretatlig samarbeid styrkes.

Kvinne- og likestillingsinnsats i opprinnelseslandene

De fleste tvangsekteskap gjennomføres i utlandet. For å bekjempe tvangsekteskap og annen æresrelatert vold holder det derfor ikke bare med innsats i Norge. Det er viktig å se dette arbeidet i sammenheng med kvinne- og likestillingsinnsats i opprinnelseslandene. I løpet av prosjektperioden har IMDi støttet fem prosjekter i henholdsvis Pakistan, Sri Lanka, Kenya, Tyrkia og Irak.

Til sammen har 30 personer fått hjelp til hjemreise fra utenriksstasjoner der integreringsrådgiverne har tjenestegjort. I dette arbeidet har integreringsrådgiverne samarbeidet med lokale og internasjonale organisasjoner, andre lands ambassader og lokale myndigheter.

Transnasjonalt blikk

Innvandrere beholder ofte tette bånd med familie som befinner seg i hjemlandet og med diaspora i andre land. Det som skjer i opprinnelseslandet og hos familien andre steder, vil ha betydning for diasporaen i Norge, og omvendt.

For å avdekke og bekjempe æresrelatert vold må derfor hjelpeapparatet i Norge og utenrikstjenesten være klar over dynamikken mellom dem som befinner seg i opprinnelseslandet, og familiemedlemmer som flytter til andre land.

Å innhente informasjon om lokale tradisjoner i et landområde, som normer, lover, regelverk og trossystemer, kan bidra til mer dybdeforståelse av situasjonen til en ungdom eller familie.

IMDi anbefaler derfor økt fokus på fagutvikling og forskning på transnasjonale familieforbindelser.

Se flere rapporter om

tvangsekteskap .