Kvinnelige deltakere har lavere overgang fra introduksjonsprogram til arbeid enn menn. Dette gjelder spesielt kvinner fra Afghanistan, Irak og Somalia.

Hensikten med undersøkelsen har vært å kartlegge og vurdere det kommunale kvalifiseringsarbeidet som gjøres for denne gruppen, og om mulig peke på gode arbeidsmetoder og utfordringer knyttet til introduksjonsprogram for kvinner med liten utdanning og store omsorgsoppgaver. Rapporten «Kvinner i kvalifisering» foreslår tiltak som kan fremme bedre resultater både for kommunen og kvinnene selv.

Undersøkelsen bygger på ti kommunebesøk der en rekke aktører er intervjuet, herunder ledere, programrådgivere, lærere, helsearbeidere og ikke minst kvinnene selv.

Anbefalinger om gode grep fra forskerne:

  • Økt grunnskoleopplæring. Flere programrådgivere påpeker et behov i målgruppen for grunnskoleopplæring. Samtidig er det mange kommuner som ikke har et slikt tilbud i programtiden.
  • Informasjon om regelverket. Introduksjonsprogrammet har et omfattende regelverk som deltakerne må lære. Kommuner som setter av tid til å informere og svare på spørsmål om programdeltakernes rettigheter og plikter, ser ut til å spare tid på misforståelser og konflikter senere.
  • Yrkesrettet kurs med tett oppfølging og praktisk orientert norskundervisning rettet mot konkrete typer arbeid synes å fungere godt for mange av kvinnene.
  • Datakurs. De kommunene som tilbyr datakurs, virker å ha veldig fornøyde deltakere. Dataferdigheter er nødvendig for å følge med i det norske samfunnet.
  • Leksegrupper. Mange kvinnelige deltakere sliter med å finne ro til leksearbeid hjemme. Å etablere leksegrupper utenfor hjemmet i programtiden blir derfor anbefalt.
  • Språkpraksis. Det kan kreve ekstra tilrettelegging for en del av de deltakerne som kanskje trenger praktisk orientert læring aller mest. Språkpraksis synes i liten grad å bli tatt i bruk for denne målgruppen.
  • Permisjonstilbud. Det er gunstig å forsøke å holde kontinuiteten i kvalifiseringen oppe også i fødselspermisjoner. Metoder kan være å holde kontakt med kvinnene ved hjelp av besøk og møter eller utvikle enkle tilbud der mødre kan ta med seg babyen, for eksempel åpne barnehager med norskopplæring eller babysang. Dette kan skje både i kommunal regi eller i samarbeid med frivillige organisasjoner.
  • Tilrettelegging av programmet ved sykdom. Systematisering av dialog mellom leger, programrådgiver og deltaker for å sikre at det ikke sykemeldes hvis tilrettelegging er et mulig alternativ.
  • Kvalifisering for hva slags arbeid? Mye av den arbeidsrettede kvalifiseringen lavt utdannede kvinner mottar i introduksjonsprogrammet, synes å være rettet inn mot arbeid med barn og unge og i helse- og omsorgssektoren. Særlig det sistnevnte er en utfordrende sektor å bli kvalifisert for fordi ufaglærte i liten grad har mulighet til å få fast arbeid og/eller heltidsarbeid. Både kommunene og NAV kan gjøre mer for å utvide spekteret av typer arbeidsretting kvinnene får tilbud om, for eksempel med større vekt på butikk og næringsmidler.
  • Utvidet tid i program for deltakere med lite skolebakgrunn. Det er liten tvil om at enkelte av deltakerne i introduksjonsprogram vil trenge lengre tid i kvalifisering enn to år før de får tilgang til det norske arbeidsmarkedet.

Får i praksis et deltids program

Mange av kvinnene med lav utdanning og store omsorgsoppgaver får i praksis et deltids introduksjonsprogram. Dette har sammenheng med både manglende relevante tilbud og lite tilpasning til kvinnenes omsorgsoppgaver. Den kommunale norskopplæringen har i flere kommuner begrenset kapasitet.

Mange kvinner får et mindre arbeidsrettet program. Særlig kvinner fra Somalia og Afghanistan deltar i mindre grad enn øvrige deltakere i språkpraksis og arbeidsrettede tiltak.

Innholdet i introduksjonsordningen domineres av klasseromsbasert norskopplæring. Antall timer norskopplæring i uka er lavest for kvinner fra Somalia, og er nede i 10-12 timer norsk i uka i gjennomsnitt.

En stor andel av kvinnelige programdeltakerne fra Somalia (72%) og Afghanistan (55%) har ikke fullført grunnskoleutdanning fra hjemlandet, og en del av disse har et ønske om å ta utdanning i Norge. Samtidig er det mange kommuner som ikke tilbyr grunnskoleopplæring i programtiden. Etter to år i program har 3 prosent av de irakiske, 8 prosent av de afghanske og 14 prosent av de somaliske kvinnene hatt fag i grunnskoleopplæring som del av opplæringen i introduksjonsprogrammet.

Mange av de intervjuede kvinnelige deltakerne fra Somalia, Irak og Afghanistan ønsker å bli yrkesaktive.