Undersøkelsen tematiserer Oslo-ungdoms forhold til venner, familie, skole og framtidsplaner. Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har laget rapporten på oppdrag fra IMDi.

IMDi-utfordring

- For IMDi er arbeidet for like muligheter innenfor utdanning og dermed framtidige jobbutsikter et kjerneområde for å lykkes med integrering, sier IMDis direktør Geir Barvik.

Rapporten bekrefter at unge med innvandrerbakgrunn og deres foreldre har et stort informasjonsbehov om studie- og utdanningstilbud.

Solid studie

Det er en svært solid studie som legges fram. Omlag halvparten av all ungdom i Oslo som er født i 1992, har ved tre anledninger svart på spørsmål om sin hverdag og hvordan de vurderer sin framtid, fra 9. trinn på ungdomsskolen til 2. trinn på videregående.

- Ungdom med innvandrerbakgrunn og deres familie har andre forventninger til framtiden enn ungdom uten innvandrerbakgrunn, sier Lars Roar Frøyland og Cay Gjerustad.

Å ha mange norske venner er positivt for skoleprestasjonene til unge med innvandrerbakgrunn, viser rapporten.

Norsk eller ikke-norsk

Mange unge med innvandrerbakgrunn har en sterk identitet som utenlandsk. Selv blant dem som er født og oppvokst i Norge, tenker halvparten på seg selv som utenlandsk.

- Det er viktig at barn som vokser opp i Norge også opplever seg som norske og blir oppfattet som norsk. Norsk identitet skal ikke være knyttet til hudfarge, aksent eller fremmedklingende navn, påpeker Geir Barvik.

De som oppga at de føler seg norske, har større tro på at det skal gå greit å få jobb. Andelen som frykter at det vil bli vanskelig å få jobb tross utdanning, er høyere blant unge med innvandrerbakgrunn. Ungdom med innvandrerbakgrunn oppgir oftere å ha behov for veiledning ved valg av videregående utdannelse.

- IMDi ser en forsterket satsing på skolens veilednings- og rådgivningstjeneste, kompetanseheving av lærere, samt utdanningsmesser, som en viktig investering fremover, sier IMDis direktør Geir Barvik.

Se flere rapporter om

barn og oppvekst .