Funn frå rapporten:

  • Evalueringar av forskjellige tiltak i liten grad undersøkt korleis dei som er utsette for tvangsekteskap eller kjønnslemlesting, sjølve oppfattar hjelpeapparatet.
  • Norsk politikk og tiltak på tvangsekteskapsfeltet har i hovudsak vore baserte på forsking og evaluering av tidlegare tiltak. Tiltaka har vore konsentrerte om førebygging og hjelpetiltak.
  • Den norske forskinga har så langt først og fremst forstått tvangsekteskap som eit spørsmål om kultur. Ho har i liten grad leitt etter andre moglege årsaksforklaringar, som til dømes sosiale og økonomiske forhold. Forskinga dokumenterer i svært liten grad perspektivet til foreldra når det gjeld arrangerte ekteskap og giftepress.
  • Politikken og tiltaka mot kjønnslemlesting har primært vore baserte på medieoppslag om enkeltsaker og i liten grad på forsking. Mesteparten av forskinga på kjønnslemlesting har handla om somaliarar. Vi veit lite om synet på omskjering i andre grupper.
  • Når det gjeld "alvorlige begrensninger av unges frihet"», har det blitt forska på i mindre grad. Det er eit omgrep som blei introdusert for å famne breidda i den problematikken som utsett ungdom fortel at dei opplever.

Se flere rapporter om

tvangsekteskap .