Jobbsjansen er en ordning for innvandrere i alderen 18-55 år som ikke har tilknytning til arbeidslivet, som har behov for grunnleggende kvalifisering og som ikke er omfattet av andre ordninger. Les mer om ordningen og endringer fra 2017 her.

Til sammen 1 713 personer deltok i 56 jobbsjanseprosjekter i 38 kommuner i 2015. I denne rapporten presenterer Proba Samfunnsanalyse funn fra prosjektene. De ser spesielt på sammenhenger mellom måloppnåelse og kjennetegn ved deltakere og innhold i programmet.

Rapporten er laget på oppdrag fra IMDi.

Disse deltok i Jobbsjanseprosjektene i 2015:

  • hjemmeværende kvinner som ikke er avhengige av sosialhjelp (38 prosent av deltakere)
  • ungdom under 25 år (23 prosent)
  • personer som var sosialhjelpsmottakere ved oppstarten av programmet (19 prosent)
  • mottakere av overgangsstønad (8 prosent)
  • kvinner som er familiegjenforent med norsk/nordisk statsborger (6 prosent)

64 prosent gikk over i arbeid eller utdanning

624 deltakere avsluttet Jobbsjansen i 2015. 49 prosent av disse gikk over i lønnet arbeid og 15 var i utdanning. Dette gir en måloppnåelse på 64 prosent, 4 prosentpoeng høyere enn departementets resultatkrav for Jobbsjansen. Måloppnåelsen var høyest blant hjemmeværende kvinner og lavest blant mottakere av overgangsstønad og sosialhjelp.

Deltakerne som gikk ut i 2015 hadde i gjennomsnitt vært i programmet i 13 måneder. Det er fire måneder lenger enn for de som gikk ut av programmet i 2014.

Bedre norskkunnskaper og styrkede ferdigheter

38 prosent av alle deltakerne gikk opp minst ett nivå i norskkunnskaper i løpet av Jobbsjansen.

Alle deltakere har hatt ett eller flere individuelle mål for programmet:

  • 34 prosent hadde som mål i programmet å bestå en norskprøve – 67 prosent av disse lyktes med det i eller i etterkant av programmet. Norskprøve 3 var den vanligste.
  • 51 prosent hadde som mål å forbedre sine grunnleggende ferdigheter i programmet, og 77 prosent hadde som mål å forbedre sin arbeidsevne – i begge gruppene var det overkant av 80 prosent som oppnådde målet.
  • Mange deltakere har fått bedre selvfølelse, selvtillit, sosiale ferdigheter og et større sosialt nettverk.

Noen tilbud gir bedre måloppnåelse

Jobbsjansen kan bestå av en rekke tilbud, og disse viser seg til å gi høyere måloppnåelse:

  • Kostholdsveiledning
  • Videregående opplæring eller opplæring for å få godkjent utdanning
  • Fysisk aktivitet/trening
  • Kurs/rådgivning i personlig økonomi/gjeldsmestring
  • Kurs i jobbsøking/CV-skriving

Lavere måloppnåelse er forbundet med oppfølging og behandling av større
helseproblemer i regi av helsevesenet og oppfølgingstiltak (i NAV).

Gode grep i prosjektene

Prosjektlederne har vurdert hvilke gode grep som er gjort i prosjektene i 2015.
De har følgende anbefalinger:

  • Grundig kartlegging og utprøving av deltakerne før innskriving i programmet
  • Tilby yrkesrettet opplæring, som yrkesrettet norskopplæring og mulighet til å ta fagbrev
  • Ha arbeidspraksis/arbeidstrening i bedrifter med rekrutteringsbehov, tett (og fleksibel) oppfølging av deltaker og arbeidsgiver i praksisperioden, og opplæring av faddere
  • Helhetlig tilnærming: Kombinere arbeidsrettede og andre tiltak ved behov og språktrening/-opplæring på flere arenaer
  • Motiverende veiledning, gruppeaktiviteter/-veiledning og mentorordning
  • Stille tydelige krav og forventninger – avkorting av stønad ved ugyldig fravær, korte kontraktsperioder og fokus på målet
  • God ledelsesforankring og kompetanse blant ansatte
  • Tett samarbeid med eller organisering i NAV
  • Ha et stort nettverk av arbeidsgivere
  • Tett samarbeid med arbeidsgivere, frivillige, andre prosjekter, fylkeskommunen, utdanningsinstitusjoner, tiltaksleverandører og andreaktører – både om den enkelte deltaker og på systemnivå

Se flere rapporter om

jobbsjansen .