Med økte flyktningeankomster som bakteppe, har konsulentselskapet Agenda Kaupang, på oppdrag fra IMDi, gjennomført et pilotprosjekt som utforsker nye løsninger i integreringsarbeidet lokalt. Målet har vært å få til bedre kvalitet, raskere og mer effektive integreringsløp for nyankomne asylsøkere og flyktninger, herunder enslige mindreårige.

I prosjektet har man sett på hvordan kommunene i større grad kan utnytte næringslivets og frivillige organisasjoners kompetanse og ressurser i møte med nyankomne innvandrere: Hvordan kan kommunene involvere frivilligheten og arbeidsgivere i det langsiktige arbeidet med å bosette og integrere flyktninger? Hvordan kan man få til raskere og mer effektive integreringsløp?

Tønsberg, Hamar og Flora har vært «pilotkommuner» i prosjektet, og det har blitt gjennomført lokale utviklingsverksteder med deltakelse fra frivillighet, næringsliv, asylmottak m.m. Områdene bosetting, kvalifisering og sysselsetting, og deltakelse og inkludering ble valgt ut som temaer i verkstedene, basert på et vanlig forløp i en integreringsprosess.

Hensikten med verkstedene har vært å fremme dialog om effektiv og god praksis, og identifisere nye løsninger når det gjelder tiltak for flyktninger og asylsøkere. Dette gjelder både for ordinære og lovpålagte tjenester, og komplementære og supplerende tjenester. Målet har vært at deltakerne skal se sine ansvarsområder opp mot hverandre, og utvikle nye tiltak gjennom samarbeidsrelasjoner.

Erfaringene fra verkstedene i de tre kommunene er oppsummert i sluttrapporten, som inkluderer forslag til modell for gjennomføring av slike verksteder i andre norske kommuner.

Modellen er også illustrert i en film:


Hovedfunn og anbefalinger fra rapporten:

  • Erfaringene fra pilotkommunene viser et stort behov for felles møteplasser for frivilligheten, næringslivet og kommunene. Det finnes få eller ingen fora der arbeidsgivere, frivilligheten og kommunen samles for å løse utfordringer knyttet til integrering eller andre lokale samfunnsfloker.
  • Kommunene har ikke alltid oversikt over omfanget av frivillig aktivitet i egen kommune. En kommunal frivillighetskoordinator kan derfor ha en viktig funksjon.
  • Det er kommunen som bør være initiativtaker og tilrettelegger for et godt og konstruktivt samarbeid mellom de tre partene. Tiltak der kommunen har hovedansvaret for oppfølging har en kortere vei til realisering.
  • Forankring og deltakelse fra den politiske og administrative ledelsen i kommunen er en fordel. For eksempel i Tønsberg deltok rådmannen, og gjennom denne forankringen ble det besluttet å opprette en frivillighetskoordinator tilknyttet rådmannens stab.
  • For at næringslivet skal kunne bidra i prosessen med sysselsetting av flyktninger er det viktig med gode insentivordninger for bedriftene, og reell oppfølging av flyktningen fra det offentliges side.

Se flere rapporter om

frivillige organisasjoner  og  arbeidsliv .