Deltakelse i barnehage

Barnehagedeltakelsen blant barn med innvandrerbakgrunn har økt de senere år, også blant de yngste barna. I gjennomsnitt går de imidlertid i barnehage mindre grad enn andre barn, og går der i færre år (starter senere).

Statistikk på innvandrerbarns deltakelse i barnehage finnes kun for minoritetsspråklige barn. Minoritetsspråklige barn er definert som barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk.

  • I 2015 gikk 43 000 minoritetsspråklige barn i barnehage, det vil si 78 prosent av alle minoritetsspråklige barn. I 2009 var andelen minoritetsspråklige barn som gikk i barnehage 68 prosent. Til sammenligning går 93 prosent av alle barn i Norge i barnehage.
  • Barnehagedeltakelsen øker med alder: Mer enn 90 prosent av alle minoritetsspråklige 4- og 5-åringer går i barnehage, mot 40 prosent av 1-åringene.
Henter figur...

Statlige tiltak for å øke barnehagedeltakelse blant barn med innvandrerbakgrunn i perioden 2009-2014 har vært redusert foreldrebetaling, aktiv rekruttering, lavterskeltilbud og gratis kjernetid i barnehager i utvalgte områder.

Utdanningsnivå og deltakelse i utdanning

Innvandrere er overrepresentert både blant personer med høyere utdanning, og personer uten eller med kun grunnskole som utdanning. For en rekke grupper finnes det dessuten lite informasjon om utdanning fullført før innvandring til Norge. Dette gjør at utdanningsstatistikken for innvandrere er mangelfull.

For å kunne gi et representativt bilde av innvandreres utdanningsnivå, har SSB beregnet utdanningsnivå for innvandrere som står med uoppgitt utdanning i registeret. 

Henter figur...

Det er store forskjeller i utdanningsnivå mellom landgrupper. Innvandrere fra Nord-Amerika, Vest-Europa utenom Norden, og Oseania har svært høyt utdanningsnivå. Lavest utdanningsnivå finner man blant innvandrere fra Afrika og Asia med Tyrkia. Andelen med lang høyere utdanning i disse to landgruppene er imidlertid om lag like stor som for i befolkningen generelt.

Grunnskole

Elever med innvandrerbakgrunn får i gjennomsnitt dårligere karakterer når de går ut av 10. klasse enn de øvrige elevene. Samtidig øker grunnskolepoeng de oppnår i større grad enn hos øvrige elever: Siden 2009 har innvandrerelever i gjennomsnitt fått nesten 2 grunnskolepoeng mer, mens de øvrige elevene har hatt en økning på 1,3 grunnskolepoeng.

Det er først og fremst elever som selv har innvandret som får dårligere karakterer når de går ut av 10. klasse. Det gjelder spesielt de som ankommer Norge sent i skoleløpet. Norskfødte med innvandrerforeldre oppnår resultater på omtrent samme nivå som de øvrige elevene. I alle grupper får jentene bedre karakterer enn guttene.

Henter figur...

Innvandrere fra EU/EØS-land oppnår i snitt bedre karakterer enn andre innvandrere. Av størst betydning for elevenes prestasjoner er imidlertid hvorvidt foreldrene har lang, høyere utdanning. 

Resultater fra nasjonale prøver i 2014 viser at elever med innvandrerbakgrunn gjør det jevngodt med elevene for øvrig i engelsk. Forskjellene er større i lesing og regning, og gutter skårer lavere enn jenter. 

Videregående skole

Unge innvandrere deltar i mindre grad i videregående opplæring, slutter oftere og bruker lengre tid på å fullføre opplæringen enn andre elever. Dette har blant annet sammenheng med at mange har bodd kort tid i Norge.

Resultater og gjennomføring øker med botid i Norge. Ungdom som kommer til Norge sent i opplæringsløpet kan dessuten ha rettigheter til videregående opplæring uten å ha faglige og språklige forutsetninger for å få utbytte av undervisningen. Norskfødte elever med innvandrerforeldre har resultater som ligger nærmere befolkningen ellers.

92 prosent av alle 16-18-åringer i Norge var registrert som elev eller lærling i videregående opplæring per 1. oktober 2014. Norskfødte med innvandrerforeldre deltok i like stor grad som andre ungdommer i videregående opplæring. Blant innvandrere var deltakelsen 72 prosent.

Blant alle elevene som startet videregående opplæring høsten 2009, hadde 71 prosent oppnådd studie- eller yrkeskompetanse fem år senere, mens dette gjaldt kun 52 prosent av innvandrerelevene. Blant norskfødte med innvandrerforeldre var fullførtandelen 66 prosent.

Jenter fullfører videregående skole i større grad enn gutter. Dette gjelder både elever med og uten innvandrerbakgrunn, men forskjellen er spesielt stor blant norskfødte med innvandrerforeldre: 80 prosent av jentene som startet videregående opplæring i 2010, hadde fullført i 2015, mot 63 prosent av guttene.

Henter figur...

Høyere utdanning

36 prosent av alle 19-24 åringer i Norge studerte i 2014 ved universiteter og høyskoler. Ser man kun på norskfødte med innvandrerforeldre, er andelen 42 prosent. Tilsvarende tall var 17 prosent for innvandrere; Dette skyldes i stor grad at mange i denne aldersgruppen er nyankomne og kommer hit for å arbeide – og ikke for å studere.

Det er flere jenter enn gutter som tar høyere utdanning, og dette gjelder både ungdom med innvandrerbakgrunn og ungdom generelt.

Kilder

SSB:

Nøkkeltall for innvandring og innvandrere

Barnehager, 2014

Befolkningens utdanningsnivå, 1. oktober 2014

Karakterer ved avsluttet grunnskole, 2015

Nasjonale prøver, 2014

Gjennomstrømning i videregående opplæring, 2009-2014

Videregående opplæring og annen videregående utdanning, 2014

Andre temaer