Antall og andel

Om lag 850 000 personer med innvandrerbakgrunn bodde i Norge ved inngangen til 2016. De utgjorde 16,3 prosent av befolkningen.

698 550 av personene med innvandrerbakgrunn hadde selv innvandret til Norge, og 149 657 var norskfødte med innvandrerforeldre. Disse to gruppene utgjør henholdsvis 13,4 og 2,9 prosent av befolkningen.

Norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 19 prosent av alle barn født i Norge i 2014.

Henter figur...

Landbakgrunn

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge har bakgrunn fra 223 land og selvstyrte områder.

Flest innvandrere fra Europa

Av de om lag 700 000 innvandrere i Norge, har 55 prosent bakgrunn fra Europa, 28 prosent har bakgrunn fra Asia og 12 prosent har bakgrunn fra Afrika. 3 prosent har bakgrunn fra Sør- og Mellom-Amerika, og 2 prosent fra Nord-Amerika og Oseania.

Innvandrere fra Polen er den desidert største gruppen i Norge, etterfulgt av innvandrere fra Litauen og Sverige.

Henter figur...

Flest norskfødte med pakistanske foreldre

Av de om lag 150 000 norskfødte med innvandrerforeldre, er det flest som har foreldre fra Pakistan, i alt 11 prosent. 8 prosent har foreldre fra Somalia, og 7 prosent har foreldre fra Polen.

Innvandringsgrunn

Innvandrere som bor i Norge har kommet hit av ulike grunner. Statistikken skiller mellom flukt, arbeid, utdanning og familiegjenforening/ familieetablering.

Henter figur...

Arbeid

Siden 2007 har arbeid vært den vanligste grunnen til innvandring til Norge. De fleste som kommer til Norge for å arbeide er personer fra Polen og de baltiske landene. I tillegg kommer det mange nordiske statsborgere for å jobbe, men de er ikke med i statistikken ettersom de verken trenger å søke eller registrere opphold i Norge.

De siste ti årene har Norge opplevd en høy befolkningsvekst. Hovedårsaken er den store innvandringen fra Øst-Europa etter utvidelsene av EU på 2000-tallet, kombinert med etterspørsel etter arbeidskraft. Utvidelsene ga flere tilgang til arbeidsmarkedet i alle EØS-land, og Norge har for mange vært et attraktivt land å søke arbeid i.

Familie

Siden 1990 har fire av ti ikke-nordiske innvandrere kommet til Norge på grunn av familierelasjoner. Seks av ti av disse har kommet for å gjenforenes med familien, mens fire av ti har kommet for å etablere en ny familie.

I motsetning til familieetableringer, som har holdt seg stabilt i perioden, har familiegjenforeninger økt, særlig de siste årene. Dette kommer av at arbeidsinnvandringen til Norge har økt.

Det har kommet desidert flest polske familieinnvandrere, deretter følger personer fra Thailand, Somalia og Irak. Mens flertallet av de fra Polen har kommet gjennom familiegjenforening, har de fleste fra Thailand kommet gjennom familieetablering.

Flertallet av dem som kommer for å etablere familie i Norge gifter seg med personer uten innvandrerbakgrunn. Sju av ti av disse er kvinner.

Flukt

Personer med flyktningbakgrunn utgjør 3,8 prosent av Norges befolkning og 29 prosent av alle innvandrere i Norge. Flest av dem er fra Somalia, etterfulgt av personer fra Irak og Eritrea.

  • 58 prosent av personer med flyktningbakgrunn har kommet til Norge på egen hånd og fikk beskyttelse (asyl) her.
  • 15 prosent har kommet direkte fra utlandet som overføringsflyktninger.
  • 19 prosent har kommet gjennom familiegjenforening med en flyktning.
  • 8 prosent har kommet for å etablere familie med en flyktning.

Antall personer som kommer til Norge på grunn av flukt varierer fra år til år. Etter 1990 har det vært tre store topper i antallet som søker asyl i Norge. De første to toppene var på begynnelsen og slutten av 1990-tallet på grunn av krigene i henholdsvis Bosnia-Hercegovina og Kosovo. Den siste var i 2015, da flyktningstrømmen til Europa og Norge økte dramatisk. Det var hovedsakelig personer fra Syria, men også Afghanistan og Irak som sto for økningen. Det var også en stor økning i antall enslige mindreårige flyktninger.

Alder og botid

Innvandrere er unge sammenlignet med befolkningen ellers. Over halvparten av alle innvandrere i Norge er mellom 30 og 54 år. Til sammenligning utgjør denne aldersgruppen om lag en tredjedel av befolkningen utenom innvandrere.

Henter figur...

Det er stor variasjon i hvor lenge innvandrere har bodd i Norge. Noen grupper, blant annet de med bakgrunn fra Pakistan, Vietnam, Tyrkia og Marokko, har bodd lenge i Norge. Innvandrere fra de nye EU-landene, spesielt Polen og Litauen, har bodd her kort, de fleste under fem år. Også flyktninger fra Somalia, Irak og Afghanistan er grupper som har relativt kort botid i Norge.

Henter figur...

Hvem blir boende?

Siden 1990 har 737 600 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge. Per 1. januar 2016 var 74 prosent av disse fortsatt bosatt i Norge.

Det er blant personer som har kommet på grunn av flukt vi finner den største andelen som fortsatt var bosatt i Norge ved utgangen av 2015 – 85 prosent. Tilsvarende andel blant dem som kom på utdanningstillatelse i samme periode, var kun 41 prosent.

Av de om lag 27 400 med utenlandsk statsborgerskap som utvandret i 2015, hadde syv av ti europeisk statsborgerskap. Svenske og polske statsborgere var de to gruppene som skilte seg ut, etterfulgt av litauiske, danske, tyske, filippinske og indiske statsborgere.

Bosted

Det bor personer med innvandrerbakgrunn i alle landets kommuner, men det er klart flest i Oslo – både i relative og absolutte tall. Det bodde 163 348 innvandrere og 50 865 norskfødte med innvandrerforeldre i Oslo ved inngangen til 2016. Det er 33 prosent av folketallet i hovedstaden.

I antall bor det flest innvandrere i de største bykommunene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Det er store regionale forskjeller i andel innvandrere i befolkningen. Mange av kommunene med høy andel innvandrere ligger i Oslo-området. Samtidig har mange mindre distriktskommuner en høy andel innvandrere. Dette kan bl.a. knyttes til arbeidsmarkedet i regionen og behov for arbeidskraft utenfra. I Båtsfjord bor det for eksempel mange fra de baltiske landene som kommer som arbeidsinnvandrere. Innvandrerne kommer hovedsakelig for å jobbe i fiskenæringen, som har produksjon hele året.

Topp ti kommuner etter antall innvandrere (per 1. januar 2016)
KommuneAntall personer
Oslo 163 348
Bergen 39 538
Stavanger 24 642
Trondheim 21 873
Bærum 20 613
Drammen 14 266
Sandnes 12 956
Kristiansand 12 479
Fredrikstad 10 128
Skedsmo 9 771
TOPP TI KOMMUNER ETTER ANDEL INNVANDRERE (PER 1. JANUAR 2016)
KommuneAndel personer
Gamvik 25,4 %
Oslo 24,8 %
Båtsfjord 24,6 %
Hemsedal 21,5 %
Drammen 21 %
Frøya 20,9 %
Hasvik 20,2 %
Træna 19,7 %
Lørenskog 19,2 %
Skedsmo 18,6 %
Stavanger 18,6 %
TOPP TI KOMMUNER ETTER ANTALL NORSKFØDTE MED INNVANDRERFORELDRE (PER 1. JANUAR 2016)
KommuneAntall personer
Oslo 50 865
Bergen 7 147
Drammen 4 691
Stavanger 4 665
Bærum 4 088
Trondheim 3 973
Skedsmo 3 391
Kristiansand 2 985
Sandnes 2 835
Fredrikstad 2 655
TOPP TI KOMMUNER ETTER ANDEL NORSKFØDTE MED INNVANDRERFORELDRE (PER 1. JANUAR 2016)
KommuneAndel personer
Oslo 7,7 %
Lørenskog 7,1 %
Drammen 6,9 %
Skedsmo  6,5 %
Rælingen  5,7 %
Askim 5,1 %
Ullensaker 4,6 %
Nedre Eiker 4,6 %
Moss 4,4 %
Sarpsborg 3,8 %
Lier 3,8 %
Sandnes 3,8 %

Innvandring i 2015

I 2015 kom det 49 000 innvandrere fra land utenfor Norden til Norge:

  • 18 000 personer, eller 37 prosent, kom på grunn av arbeid. De største gruppene var personer fra Polen og Litauen.
  • 16 600, eller 34 prosent, kom på grunn av familierelasjoner. De tre største gruppene var personer fra Polen, Somalia og Thailand.
  • 9 200 personer, eller 19 prosent, ble registrert med flukt som innvandringsgrunn. Statsborgere fra Syria, Eritrea og Afghanistan var de tre største flyktninggruppene. Statistikken dekker ikke asylsøkere som venter på oppholdstillatelse.
  • Litt over 4 900, eller 10 prosent, kom for å studere. Om lag fjerdedel av disse var fra Filippinene. Dette har sammenheng med at au-pair-tillatelse også blir regnet som en type utdanningstillatelse.

Kilder

SSB:

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2016

Innvandrere etter innvandringsgrunn. 1. januar 2016

Nøkkeltall for innvandring og innvandrere 

Rapport: Minja Tea Dzamarija og Toril Sandnes. Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990–2015. SSB Rapport 2016/39. 

Artikkel: Lars Østby (2015). Flyktninger i Norge. 

Andre temaer