Inntekt og sosialhjelp

Innvandrere har generelt en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn befolkningen som helhet. Et resultat av dette er at de i snitt har lavere inntekt enn resten av befolkningen. Andelen innvandrere som mottar sosialhjelp er også høyere enn for resten av befolkningen.

Forskjeller i yrkestilknytning og inntekt henger sammen med mange forhold, som blant annet innvandringsgrunn, botid i Norge, alder, omsorgsoppgaver og behov for og deltakelse i utdanning og kvalifisering. Generelt øker innvandrerhusholdningenes inntekt med økende botid i Norge.

Medianinntekt per forbruksenhet* for befolkningen unntatt innvandrere var 358 800 kroner etter skatt i 2014. For innvandrere fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand var tilsvarende inntekt på nær 289 700 kroner. Innvandrere fra Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS og Oseania utenom Australia og New Zealand hadde en medianinntekt på 245 500 kroner.

Henter figur...

Av om lag 124 000 sosialhjelpsmottakere i 2015, var 40 prosent innvandrere. Det betyr at 8 prosent av innvandrere i Norge mottar sosialhjelp, mot 2 prosent i resten av befolkningen. 

Henter figur...

Barnefattigdom

Innvandrere lever i større grad enn resten av befolkningen i husholdninger med såkalt vedvarende lavinntekt, det vil si en periode med lave inntekter som strekker seg over flere år.

Henter figur...

De siste årene er det blitt flere barnefamilier, spesielt de med innvandrerbakgrunn, som opplever vedvarende lavinntekt.

  • Antall barn med innvandrerbakgrunn som bor i familier med lav inntekt økte fra 26 100 i perioden 2004-2006 til 42 300 i perioden 2011-2013. Antallet barn uten innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen har derimot ligget stabilt, på i overkant av 40 000 barn.
  • Rundt 12 prosent av alle barn i Norge har innvandrerbakgrunn. Samtidig utgjorde de 50 prosent av alle barn i familier med lav inntekt i perioden 2011-2013, en økning fra 39 prosent i perioden 2004-2006.
  • Ett av tre barn med med innvandrerbakgrunn vokste opp med vedvarende lavinntekt. Andelen er høyest blant barn med foreldre fra Somalia (74 prosent), Irak (57 prosent) og Afghanistan (51 prosent).

Oslo og flere av fylkene på Østlandet har størst andel barn med vedvarende lavinntekt, mens andelen er minst på Vestlandet og i Nord-Norge. Dette henger sammen med at det er et stort antall barn med innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia, Øst-Europa, Sør- og Mellom-Amerika i flere byer.

Helse

Det er lite oppdatert kunnskap om innvandreres levekår og helsetilstand. Mye av kunnskapen vi har om innvandrerbefolkningens helse i dag, er basert på resultater fra noen få undersøkelser.

Innvandrerbefolkningen er svært sammensatt når det gjelder alder, kjønn, opprinnelsesland, sosioøkonomisk status, innvandringsgrunn og oppholdstid. Det er derfor store helsemessige forskjeller mellom ulike innvandrergrupper. Helseutfordringer blant innvandrere må også sees i lys av at innvandrere i snitt har dårligere levekår enn resten av befolkningen.

Få mer kunnskap om tema: Helse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for innvandrere og deres etterkommere i Norge.

Barnevern

Barn og unge med innvandrerbakgrunn er overrepresentert når det gjelder mottak av barnevernstjenester.

  • 7,6 prosent av alle barn og unge (0–22 år) som er innvandret til Norge, fikk tiltak fra barnevernet i 2012. For barn og unge i befolkningen for øvrig var andelen 3,2 prosent, mens for norskfødte med innvandrerforeldre var andelen 5,0 prosent. I alle gruppene er det flere gutter enn jenter som mottar hjelp fra barnevernet.
  • Andelen med tiltak for norskfødte med innvandrerforeldre er omtrent som i 2009, mens den har økt noe for barn og unge uten innvandrerbakgrunn og mer for innvandrere. Det siste må sees i sammenheng med flere enslige mindreårige flyktninger med tiltak.
  • Ved utgangen av 2012 var det totalt 38 722 barn og unge med tiltak fra barnevernet. Fire av fem barn hadde hjelpetiltak. De mest brukte barnevernstiltakene er råd og veiledning og økonomisk hjelp.
  • For noen barn er ikke hjelpetiltak nok, og hvert femte barn med tiltak var under barnevernets omsorg. 8,8 per 1000 innvandrerbarn (0–17 år) var under barnevernets omsorg i 2012, mot 6,9 per barn uten innvandrerbakgrunn og 5,5 per 1000 blant barn uten innvandrerbakgrunn.
  • Blant innvandrerbarn med barnevernstiltak har flest bakgrunn fra Afghanistan, Irak og Somalia. Blant norskfødte barn med innvandrerforeldre med barnevernstiltak var de største gruppene fra Irak, Pakistan, Somalia og Vietnam.

Mange av barn og unge med innvandrerbakgrunn bor i Oslo: Ved inngangen til 2013 var 33 prosent av barn og unge i Oslo de med innvandrerbakgrunn, mot 11 prosent i resten av landet. Andelen med barnevernstiltak er lavere i Oslo enn i resten av landet for alle tre grupper. Barn og unge får altså sjeldnere tiltak i Oslo enn i resten av landet når størrelsen på befolkningen (barn og unge) tas i betraktning.

 

* Forbruksenhet er et standardisert mål på husholdningsstørrelse. Første voksne husholdningsmedlem har vekt på 1,0, neste vokste 0,5 og barn 0,3.

Kilder

ssb

Økonomisk sosialhjelp, årlig, 2014

Inntekts- og formuestatistikk for husholdninger, 2013

Artikkel: Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (2014). Barn i lavinntektshusholdninger. Flere innvandrerbarnefamilier med lavinntekt.

Rapport: Tone Dyrgaug og Vibeke Sky. Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2012 (rapport 2014/16).

Andre temaer