Inntekt og sosialhjelp

Innvandrere har generelt en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn befolkningen som helhet. Et resultat av dette er at de i snitt har lavere inntekt enn resten av befolkningen. Andelen innvandrere som mottar sosialhjelp er også høyere enn for resten av befolkningen.

Forskjeller i yrkestilknytning og inntekt henger sammen med mange forhold, som blant annet innvandringsgrunn, botid i Norge, alder, omsorgsoppgaver og behov for og deltakelse i utdanning og kvalifisering. Generelt øker innvandrerhusholdningenes inntekt med økende botid i Norge.

Medianinntekt per forbruksenhet* for befolkningen unntatt innvandrere var 358 800 kroner etter skatt i 2014. For innvandrere fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand var tilsvarende inntekt på nær 289 700 kroner. Innvandrere fra Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS og Oseania utenom Australia og New Zealand hadde en medianinntekt på 245 500 kroner.

Henter figur...

Av om lag 124 000 sosialhjelpsmottakere i 2015, var 40 prosent innvandrere. Det betyr at 8 prosent av innvandrere i Norge mottar sosialhjelp, mot 2 prosent i resten av befolkningen.

Henter figur...

Barnefattigdom

Innvandrere lever i større grad enn resten av befolkningen i husholdninger med såkalt vedvarende lavinntekt, det vil si en periode med lave inntekter som strekker seg over flere år.

Henter figur...

De siste årene er det blitt flere barnefamilier, spesielt de med innvandrerbakgrunn, som opplever vedvarende lavinntekt.

  • Antall barn med innvandrerbakgrunn som bor i familier med lav inntekt økte fra 26 100 i perioden 2004-2006 til 42 300 i perioden 2011-2013. Antallet barn uten innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen har derimot ligget stabilt, på i overkant av 40 000 barn.
  • Rundt 12 prosent av alle barn i Norge har innvandrerbakgrunn. Samtidig utgjorde de 50 prosent av alle barn i familier med lav inntekt i perioden 2011-2013, en økning fra 39 prosent i perioden 2004-2006.
  • Ett av tre barn med med innvandrerbakgrunn vokste opp med vedvarende lavinntekt. Andelen er høyest blant barn med foreldre fra Somalia (74 prosent), Irak (57 prosent) og Afghanistan (51 prosent).

Oslo og flere av fylkene på Østlandet har størst andel barn med vedvarende lavinntekt, mens andelen er minst på Vestlandet og i Nord-Norge. Dette henger sammen med at andelen barn med innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia, Øst-Europa, Sør- og Mellom-Amerika er høyest i denne delen av landet.

Barnevern

Barn og unge med innvandrerbakgrunn er overrepresentert når det gjelder mottak av barnevernstjenester.

  • Blant de 53 440 barn og unge (0-22 år) som fikk tiltak fra barnevernet i 2015, var 7500 innvandrere og 6250 norskfødte med innvandrerforeldre. Dette tilsvarer en andel på 26 prosent. 
  • Til sammenligning utgjør innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 16 prosent av befolkningen under 23 år totalt. 
  • Det er særlig barn og unge som er født utenfor Norge som er overrepresentert. I denne gruppen fikk 49 per 1000 barn og unge tiltak i 2015. 32 per 1000 norskfødte med innvandrerforeldre fikk tiltak i 2015, mens det tilsvarende tallet for den øvrige befolkningen var 22 per 1000. 

Statistikken skiller mellom omsorgstiltak (plassering utenfor hjemmet) og hjelpetiltak. 10 per 1000 barn født utenfor Norge fikk omsorgstiltak i løpet av 2015. Kun 7 per 1000 norskfødte barn med innvandrerforeldre fikk omsorgstiltak i løpet av 2015. Det tilsvarende tallet for den øvrige befolkningen var 8 per 1000.

Når det gjelder hjelpetiltak, var det 43 per 1000 barn og unge født utenfor Norge som fikk dette i løpet av 2015. 26 per 1000 norskfødte med innvandrerforeldre fikk hjelpetiltak, mens det tilsvarende tallet for den øvrige befolkningen var 16 per 1000.

Det er særlig innvandrere i aldersgruppen 13-17 år som skiller seg ut med en stor andel som fikk tiltak fra barnevernet: 81 per 1 000. Man bør være oppmerksom på at enslige mindreårige flyktninger faller innenfor denne kategorien.

Helse

Det er lite oppdatert kunnskap om innvandreres levekår og helsetilstand. Mye av kunnskapen vi har om innvandrerbefolkningens helse i dag, er basert på resultater fra noen få undersøkelser.

Innvandrerbefolkningen er svært sammensatt når det gjelder alder, kjønn, opprinnelsesland, sosioøkonomisk status, innvandringsgrunn og oppholdstid. Det er derfor store helsemessige forskjeller mellom ulike innvandrergrupper. Helseutfordringer blant innvandrere må også sees i lys av at innvandrere i snitt har dårligere levekår enn resten av befolkningen.

Få mer kunnskap om tema: Helse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for innvandrere og deres etterkommere i Norge.

* Forbruksenhet er et standardisert mål på husholdningsstørrelse. Første voksne husholdningsmedlem har vekt på 1,0, neste vokste 0,5 og barn 0,3.

Kilder

ssb

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger

Økonomisk sosialhjelp, 2015

 

Artikkel: Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (2015). Utvikling i vedvarende lavinntekt: Flere økonomisk utsatte barn

Artikkel: Tone Dyrhaug (2016). Barn og unge med innvandrarbakgrunn i barnevernet: Kvart fjerde barn i barnevernet har innvandrarbakgrunn. 

Andre temaer