Hvorfor kartlegging og veiledning?

Alle deltakere i introduksjonsprogram og norskopplæringen skal ha en individuell plan. Planen skal si noe om mål med deltakerens program og opplæring, og hvilke aktiviteter og tiltak som må til for å nå disse. 

I arbeidet med den individuelle planen skal kommunen derfor ta utgangspunkt i deltakerens forutsetninger, behov og framtidsplaner. Dette skal kommunen kartlegge sammen med deltakeren før man utarbeider en individuell plan.

Les om hvordan man lager en indivuell plan og last ned mal for planen.

Brukermedvirkning og informasjon til deltakere

Deltakeren i introduksjonsprogram skal få mulighet til og ha ansvar for å planlegge sin egen opplæring og kvalifisering for arbeid eller utdanning. Dette skal sikre at det er deltakerens egne forutsetninger og mål som ligger til grunn for det kvalifiseringsløpet vedkommende skal gjennomføre.

For at medvirkningen skal være reell og konstruktiv, må kommunen sørge for at deltakeren får relevant informasjon og veiledning, slik at deltakeren kan ta informerte valg.

Siden deltakerne allerede har vært gjennom flere kartleggingsrunder før bosetting i kommunen, kan det være hensiktsmessig å forklare hvorfor det kartlegges igjen, hva kartleggingen skal brukes til og hvem som har tilgang til opplysningene (regler om taushetsplikt). 

I noen kommuner kan det være flere deltakere som starter i introduksjonsprogrammet på samme tid. I slike tilfeller kan kommunen organisere kurs/samlinger der man legger frem denne informasjonen.

For å sikre tilstrekkelig medvirkning og oppfyllelse av kommunens utrednings- og veiledningsplikt, kan det være nødveding å bruke tolk. Kommunen må vurdere om det er behov for tolk ved hver kartleggingssamtale.

Kartlegging av deltakeren

Kartleggingen består av dokumentasjon på kompetanse og erfaringer, informasjon fra tidligere kartlegginger fra for eksempel mottak og UDI, samt opplysninger som gis av personen selv.

Kommunen skal også kartlegge om det er sosiale eller helsemessige forhold som kan påvirke deltakelsen i programmet. Dersom for eksempel helse viser seg å være en sentral faktor for den enkeltes mulighet til å delta i introduksjonsprogrammet, kan det være hensiktsmessig å innkalle helsepersonell til en kartleggingssamtale.

Dette er faktorer som bør inngå i kartleggingen:

  • Familie-, bo og livssituasjon
  • Arbeidserfaring og gjennomført skole/utdanning i hjemlandet, Norge eller andre land
  • Medbrakt dokumentasjon på tidligere skolegang og arbeidserfaring, muligheter for å skaffe dokumentasjon, og muligheter for å få godkjent medbrakt utdanning og realkompetanse
  • Referanser
  • Eventuelle tillitsverv og deltakelse i frivillige organisasjoner
  • Uformell kompetanse og interesser
  • Yrkesønsker og fremtidsplaner
  • Hvilke tanker deltakeren har vedrørende egen kvalifisering
  • Språkkunnskaper og tidligere deltakelse i norskopplæring
  • Deltakerens behov for spesiell tilrettelegging av tiltak

Helsekartlegging og behov for spesiell tilrettelegging

I utarbeidelse og evaluering/justering av den individuelle planen, er det viktig å ta hensyn til helsemessige og sosiale forhold. Det bør lages rutiner for at spørsmål rundt disse forholdene ivaretas, selv om helsepersonell ikke er faste deltakere i teamet.

Kommunen må finne ut om deltakeren på grunn av helseproblem har behov for tilrettelegging av opplæringen og tiltakene i introduksjonsprogrammet. Noen ganger kan det også være behov for annen oppfølging og behandling.

Helsekartlegging skal utføres av kvalifisert helsepersonell. Den som utfører kartleggingen skal gi deltakeren informasjon om hvilke opplysninger som overføres til andre enheter i kommunen.

Helsekartlegging er også viktig for å kunne søke tilskudd fra IMDi for personer or bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker. Dette tilskuddet kan brukes på tiltak som kan gjøre det lettere for deltakeren å komme i mål med opplæringen.

Hos Helsedirektoratet finner du en veileder for helsetjenestetilbudet til flyktninger.

Dokumentasjon av kartleggingen

I den individuelle planen skal man oppsummere hovedpunktene fra kartleggingen. Selv om man ikke behøver å ha hele kartleggingen i den individuelle planen, må man allikevel sørge for å ha dokumentasjon av kartleggingen som man kan henvise til i planen.

Slike dokumenter kan være deltakerens egen registrering av kompetanse ved ankomst til Norge, kartlegging fra UDI og asylmottaket, gjennomført karriereveiledning, kommunens nedtegning av kartleggingsinformasjon, referater fra kartleggingssamtaler med deltakeren, dokumentasjon på utdanning eller arbeidserfaring og lignende.

Deltakeren har rett til innsyn i disse dokumentene.

Råd til deg som skal kartlegge og veilede deltakere i introduksjonsprogram

Programrådgiveren fungerer som veileder for deltakere i introduksjonsprogram. 

Dette bør programrådgiveren gjøre før kartleggingen:

  • Sette seg inn i tidligere kartlegginger og eventuell karriereveiledning.
  • Vurdere om det er behov for tolk under kartleggingssamtalen.
  • Vurdere om det er behov for å involvere helsepersonell, pedagoger fra voksenopplæringen og veiledere hos NAV og i skolen. Dette er fagpersoner som kan ha viktige innspill til hvordan individuell plan bør utformes.
  • Sette seg inn i godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning.

Husk dette under kartleggingen:

La deltakeren ta valgene

Samtaler med deltakeren om personlige ressurser, muligheter og fremtidsplaner er en viktig oppgave i kartleggingsarbeidet og utarbeidelsen av den individuelle planen.

I startfasen vil programrådgiveren ha begrenset kjennskap til alle sider ved deltakerens situasjon. Derfor bør rådgiveren ikke gi direkte råd til deltakeren om hva hun/han bør gjøre. Det er bedre å gå sakte frem, og dele kunnskaper og erfaringer på en måte som gjør at deltakeren selv tar ansvaret og valgene. Alle parter må derfor være innstilt på at planen blir fleksibel og justerbar.

Etter hvert som programtiden forløper, vil deltakeren stadig tilegne seg ny kunnskap. Deltakeren blir mer og mer kompetent til å revurdere sine valg. En programrådgiver vil ikke alltid være enig i de valg som foretas, men deltakeren må få prøve og feile.

Les mer: Introduksjonsprogram og empowerment – fra hjelper til veileder (Artikkel skrevet av Kjersti Børsum, på oppdrag fra IMDi, november 2009)

Sett realistiske mål

Det er viktig å være realistisk når det gjelder de reelle valgmuligheter som finnes, samtidig som man ikke fratar deltakeren hans/hennes planer.

Programrådgiveren må derfor stille gode veiledningsspørsmål, der man tar deltakerens ønsker på alvor og ber deltakeren konkretisere hvilke delmål som skal til for å nå hovedmålet. Da kan deltakeren få en tydeligere forståelse for om et mål, eller tidsrammen for å nå målet, er realistisk eller ikke.

Still utdypende spørsmål om arbeidserfaring og utdanning

Papirer og dokumentasjon gir ikke alltid det fulle bildet av en persons kompetanse.

Under kartleggingen skal programrådgiveren stille utdypende spørsmål om arbeidserfaring fra utlandet og gjerne be deltakeren beskrive tidligere arbeidsoppgaver. Det kan være smart å bruke tid på å fortelle hvordan ulike yrker praktiseres her i Norge og hva slags ferdigheter som kreves i ulike yrker. 

hjelp deltakeren få vurdert sin kompetanse og ferdigheter

Noen deltakere kan ha rett på vurdering av realkompetanse, det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. Voksne med rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring har rett til å bli realkompetansevurdert. Personer kan søke om realkompetansevurdering ved både opptak til høyere utdanning og vurdering av utdanning hvis en ønsker å få norsk fagbrev. Les mer realkompetansevurdering hos Nokut.

Behov for grunnleggende kvalifisering er et av kriteriene for å få tilbud om introduksjonsprogram. Hvordan er deltakerens ferdigheter i lesing, skriving, regning osv.? Hos Kompetanse Norge finner du tester og kartleggingsverktøy som kan brukes til å vurdere grunnleggende ferdigheter

Samarbeid med aktører innen arbeid og utdanning

Kvaliteten på kartleggingen og den individuelle planen er i stor grad avhengig av hva programrådgiverne har av kunnskap, eller tilgang til kunnskap, som kan hjelpe deltakeren.

I de fleste tilfeller vil tverrfaglig samarbeid med representanter fra utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv, være svært nyttig for deltakeren. Man må i så fall forsikre seg om at dersom informasjonen skal deles med flere, må det gis samtykke fra den enkelte programdeltaker.

Lag CV

Kartleggingen kan blant annet resultere i en CV. Noen deltakerne vil kanskje ikke forstå innholdet i CV-en på egen hånd, men ved bruk av tolk vil man være i stand til å gjennomgå innholdet i CV-en. Behersker deltakeren norsk på et tilfredsstillende nivå, kan deltakeren skrive sin egen CV.  Se NAVs veiledning til å skrive CV.

Bruk karrieresentrene

Karrieresentrene tilbyr gratis karriereveiledning til alle over 19 år. Målet med veiledningen er at man skal bli mer bevisst på egen kompetanse og muligheter. I tillegg jobber karrieresentrene med kompetanseheving av rådgivere og veiledere i skolesystemet og NAV. 

Les mer om karriereveiledning og finn offentlige karrieresentre hos Kompetanse Norge.

Trenger du flere råd om introduksjonsprogram?

Her finner du IMDis tips og anbefalinger.