Vedtak som gjelder enkeltpersoner kalles som regel enkeltvedtak, og forvaltningsloven sier noe om hvordan enkeltvedtak skal fattes. De vanligste enkeltvedtakene etter introduksjonsloven finner du i § 21. Rundskriv til introduksjonsloven inneholder også mye informasjon om enkeltvedtakene.

Viktig når enkeltvedtak skal fattes

  • Saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.
  • Det skal gis forhåndsvarsel til den vedtaket vil bli rettet mot, slik at vedkommende skal få mulighet til å uttale seg og sikre at alle relevante opplysninger kommer frem.
  • Den det gjelder har rett til å se sakens dokumenter i løpet av prosessen. Vedtak skal i hovedsak fattes skriftlig, og unntak fra det krever svært spesielle omstendigheter.
  • Enkeltvedtakene skal være så klare og utvetydige som mulig, slik at man unngår tolkningsproblemer i etterkant.
  • Enkeltvedtaket skal i hovedsak begrunnes, spesielt ved avslag, klagesaker eller andre vedtak der vedkommende kan ha grunn til å være misfornøyd med vedtaket.
  • Begrunnelsen viser hvordan kommunen har tolket regelverket, og hvilke fakta som har blitt lagt til grunn.

Etter god forvaltningsskikk og arkivloven skal enkeltvedtak arkiveres for ettertiden.

Enkeltvedtak kan påklages

Dersom man vil klage på enkeltvedtak, sendes klagen først til kommunen. Dersom kommunen ikke er enig med klager, vil klagen sendes videre til Fylkesmannen.

Hvis Fylkesmannen mener at kommunens vedtak ikke bør forandres, vil vedtaket stå som det er. Skulle Fylkesmannen derimot finne at vedtaket bør endres, kan Fylkesmannen treffe nytt vedtak, eller oppheve kommunens vedtak og sende det tilbake for ny behandling i kommunen. Fylkesmannen kan også kjenne vedtaket ugyldig dersom forvaltningsloven har blitt brutt.

Les mer om Fylkesmannens prøvingsrett

I siste instans kan vedtaket også påklages til domstolene.

Dersom kommunen ser at enkeltvedtak de har fattet er ugyldig, kan de omgjøre det på eget initiativ (se forvaltningsloven § 35) 

Hva gjelder klagene?

I perioden 2012-2014 mottok fylkesmennene 255 klager på introduksjonslovens område. 235 saker gjaldt introduksjonsprogram, og 20 av sakene gjaldt opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Sentrale temaer som går igjen i klagene er: 

Antall klager i 2014 har økt sammenlignet med to foregående år. Det er vanskelig å si om om økningen er tilfeldig, et resultat av målrettet arbeid eller om det foreligger noen annen grunn for økningen.

År201220132014Totalt
Antall klager 76 77 102 255
Utfall
Medhold/omgjort 5 9 10 24
Ikke medhold 61 57 81 199
Opphevet 5 9 8 22
Avvist 5 2 3 10
Kjønn
Menn 44 43 44 131
Kvinner 32 34 58 124
Innhold
Deltakelse i program 15 12 21 48
Forlengelse av program/varighet 25 27 30 82
Stans av program 16 25 29 70
Innhold i program 4 3 1 8
Introduksjonsstønad 7 4 4 15
Permisjon 3 3 6 12
Annet 6 3 11 20

Regelverk