Tildeling av og innhold i introduksjonsprogram

Kravet om «behov for grunnleggende kvalifisering» er det eneste klart skjønnspregede vilkåret for deltakelse i introduksjonsprogrammet i introduksjonsloven § 2, men er ikke en del av forvaltningens frie skjønn. Dette fordi at kravet er et lovkriterium – det vil si at rettsanvenderen må tolke og deretter bruke regelverket i den konkrete saken. Hvorvidt er person har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram etter introduksjonsloven § 2 er således en vurdering som fylkesmannen fullt ut kan prøve. Dette fremgår også i en avklaring fra BLD i brev datert 18.06.2015.

Hvorvidt minimumskravene til programmets innhold, jf. introduksjonslovens § 4 annet ledd, er oppfylt kan fylkesmannen prøve fullt ut da dette hører inn under lovanvendelse.

Stans av introduksjonsprogram

Stans av introduksjonsprogram er hjemlet i introduksjonsloven § 7. Stans skal være «saklig begrunnet i den enkeltes forhold, herunder om deltakeren har tilbud om høvelig arbeid». Foruten at deltakeren får tilbud om arbeid, kan stans for eksempel være begrunnet i at deltakeren ikke innretter seg etter programmet og den individuelle planen, for eksempel ved mye illegitimt fravær.

Hvorvidt slikt grunnlag foreligger, kan prøves fullt ut av fylkesmannen. Det ligger imidlertid til kommunens frie skjønn å avgjøre om programmet skal stanses på grunn av den enkeltes forhold.

Trekk i introduksjonsstønad

Vedtak om trekk i framtidige utbetalinger av introduksjonsstønaden kan påklages til fylkesmannen dersom størrelsen på trekket er på 50 prosent eller mer av en enkelt utbetaling, og tilsvarer minst 1/12 av folketrygdens grunnbeløp (jf. introduksjonsloven § 21 annet ledd bokstav e). Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken.

Tilbud om introduksjonprogram til "kan-gruppen"

I avklaringen 18. juni 2015 skriver BLD at kommunens vedtak om en person i kan-gruppen skal tildeles program eller ikke, tilligger kommunens frie skjønn. Vedtak fattet med hjemmel i introduksjonsloven § 3 tredje ledd kan som hovedregel derfor bare overprøves hvis skjønnet er åpenbart urimelig, jf. introduksjonsloven § 22.

Regelverk