La tallene hjelpe deg med å planlegge!

Hvor mange flyktninger har din kommune bosatt de siste årene i forhold til antall innbyggere? Hvor mye har kommunen fått i tilskudd? Hvordan står det til med sysselsetting og levekår blant ulike grupper innvandrere i kommunen? Svar på dette og mye mer får du på IMDis statistikkside. Her kan du også sammeligne din kommune med andre kommuner.

Hvert år anmoder IMDi hver enkelt kommune om å bosette et visst antall flyktninger og anslår samtidig hvor mange kommunen vil bli bedt om å bosette de kommende årene. De såkalte plantallene for de kommende årene skal gi kommunen bedre mulighet til å sette opp mer langsiktige budsjetter og planer. Det skal også gjøre det enklere for kommunen å bygge opp en profesjonell organisasjon med bemanning og kompetanse for integrering av flyktninger.

Etter at IMDi har anmodet, vedtar kommunen hvor mange flyktninger de kan bosette. Kommunen kan vedta å bosette det antallet flyktninger IMDi ber om, flere, færre, eller ingen. Mange kommuner vedtar også plantallene for de kommende årene. I de fleste kommuner bestemmes disse tallene av kommunestyrene.

Les mer om hvordan IMDi fordeler flyktninger mellom kommunene.

Vedtak uten forbehold

Kommunen vedtar hvor mange flyktninger de kan ta imot, ikke hvem. Kommunene kan med andre ord ikke stille krav til flyktningenes nasjonalitet eller familiesituasjon. Det eneste kommunen vedtar spesifikt er hvorvidt de vil ta imot enslige mindreårige eller ei.

Tallet i vedtaket inkluderer ikke eventuelle familiemedlemmer av flyktningen som får familieinnvandringstillatelse i etterkant av bosettingen. Familiemedlemmene kommer som regel direkte til kommunen hvor deres familiemedlem er bosatt, og går derfor ikke gjennom den vanlige bosettingsprosessen.

Viktige momenter for kommunenes planlegging av bosettingsarbeidet:

  • oversikt over hvor mange boliger som er tilgjengelige, både kommunalt og på det private utleiemarkedet, og hvor mange boliger til flyktninger som må skaffes
  • kapasitet i flyktningtjeneste og voksenopplæring
  • kapasitet i barnehage, skole, helsetjenesten, barnevern og tolketjenesten
  • behovet for arbeidskraft i regionen, og hvilke bransjer som har de største behovene
  • muligheter for interkommunalt samarbeid for å gjennomføre introduksjonsprogram og språkopplæring, eventuelt muligheter for å kjøpe disse tjenestene fra private
  • muligheter for å samarbeide med lokalt næringsliv, grunnskole og videregående skole når man bygger opp introduksjonsprogrammet, for eksempel ved bruk av lokale utviklingsverksteder
  • muligheter for samarbeid med frivillige organisasjoner om diverse tiltak som kan bidra til å integrere flyktningene enda bedre i lokalsamfunnet (språkopplæring, fritidsaktiviteter, flyktningguider etc.)

Skulle det av spesielle grunner ikke la seg gjøre å bosette de man har vedtatt i løpet av året, bør de ubrukte plassene overføres til neste år.

Budsjett og økonomi

Kommunene får ulike tilskudd når de bosetter flyktninger. De største utgiftene kommer de første årene etter bosettingen. Jo raskere flyktningene blir selvhjulpne, jo større andel av tilskuddene går rett til kommunen.

Les mer på siden om bosetting og kommuneøkonomi