Slik får enslige mindreårige sin hjemkommune

Enslige mindreårige flyktninger er barn og ungdom som kommer til Norge uten å ha følge av foreldre eller noen med foreldreansvar, og som får beskyttelse (asyl) her.

De som er mellom 15 og 18 år når de ankommer Norge og søker beskyttelse, får tilbud om å bo på asylmottak for enslige mindreårige i regi av Utlendingsdirektoratet (UDI). De under 15 år får tilbud om plass på et omsorgssenter for mindreårige i regi av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Mottakene kartlegger behov

Når enslige mindreårige kommer til asylmottak eller omsorgssenter, finnes det ofte lite dokumentasjon om dem. For å kunne gi dem den oppfølgingen de trenger, starter derfor personalet på mottaket eller omsorgssenteret en kartlegging av barnas bakgrunn, forutsetninger, behov og ønsker, og lager individuelle planer for hver enkelt.

For de under 15 år lager omsorgssenteret det man kaller en kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP). Kartleggingen skal resultere i en mål- og arbeidsplan (MAP), som oppdateres ved behov. Når barnet har fått innvilget opphold og skal bosettes i en kommune, blir informasjonen i KOPP et viktig grunnlag for kommunen som skal ta imot dem.

For de over 15 år lager UDI eller asylmottaket en individuell kartlegging og tiltaksplan. Også for disse blir kartleggingen viktig informasjon å ta med til sin nye hjemkommune, slik at kommunen kan legge best mulig til rette for barna.

IMDi tildeler kommune

Enslige mindreårige som får opphold skal så bosettes i en kommune. Tidligere var det vanlig at enslige mindreårige flyktninger ble bosatt av kommuner som hadde spesialisert seg på dette. Nå har behovet for å bosette enslige mindreårige økt kraftig, og derfor har IMDi anmodet flesteparten av kommunene om å ta dem imot.

Kommunene som har vedtatt å bosette denne gruppen, får forespørsel om å ta imot enkeltpersoner. Sier kommunen ja til forespørselen, fatter IMDi et vedtak om tildeling av bosettingskommune som som går både til flyktningen, barnets representant (verge) og kommunen.

Kommunen får oppfølgingsplanen eller den individuelle kartleggingsplanen, og organiserer bo- og omsorgstilbudene som den enslige mindreårige trenger.

Bufetat bosetter enslige mindreårige flyktninger under 15 år, mens IMDi har ansvaret for å bosette de over 15.

Tilskudd til kommunen

Kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger mottar et særskilt tilskudd fra IMDi. Tidligere kunne kommunen også søke Bufdir om refusjon for barnevernstiltak for denne gruppen, men fra 2017 blir refusjonsordningen slått sammen med IMDis særskilte tilskudd. 

Bo- og omsorgsløsninger

Enslige mindreårige flyktninger er barn uten omsorgspersoner rundt seg, og er dermed en spesielt sårbar gruppe. De fleste vil trenge tett oppfølging av kommunen. Mange har også hatt opplevelser fra hjemlandet eller fra flukten som de trenger hjelp til å bearbeide.

De aller fleste enslige mindreårige flyktninger har behov for voksenpersoner rundt seg som kan gi dem trygghet, omsorg og veiledning. Dette innebærer at kommunen bør vurdere ulike omsorgsløsninger og ha et differensiert bo- og omsorgstilbud slik at barnet får gode oppvekstbetingelser.

Det finnes flere mulige løsninger når kommunen skal bosette enslige mindreårige:

  • For de under 15 er fosterhjem en vanlig løsning. Slekt som allerede bor i landet er også en mulighet.
  • For de over 15 år er bofellesskap vanlig. Disse bofellesskapene er ofte bemannet, enten fulltid eller etter behov.
  • De over 15 som har evne til og ønske om å greie seg selv, kan bosettes i egen hybel eller ubemannet bokollektiv med andre. Disse får oppfølging etter behov.
  • De med særlige behov vil kanskje trenge plass på en institusjon for å få den oppfølgingen de trenger.

Verger for enslige mindreårige flyktninger

Enslige mindreårige får tildelt en representant når de søker beskyttelse i Norge. Etter at de har fått innvilget opphold, får de en verge.

Representant eller verge er en voksen person som skal ivareta deres rettigheter i Norge, både juridisk og økonomisk. De har ikke det daglige omsorgs- eller forsørgelsesansvaret for barnet.

Representant eller veger skal ivareta enslige mindreåriges interesser i asylsaken og passe på riktig saksbehandling og rettmessig oppfølging fra advokat. En annen oppgave er å sørge for at barnet får den nødvendige omsorgen i sin bosituasjon; at skole- og helsetilbud er tilfredsstillende, at barnet får den økonomiske bistanden det har krav på, at bosettingsprosessen tar hensyn til barnets behov og at barnet blir hørt og kan medvirke i sin sak. I tillegg til å tale barnets sak, skal representanten eller vergen gi råd, undersøke hvorvidt familien kan spores opp og hjelpe til med å holde kontakt med og bli gjenforent med sin familie.

Mange enslige mindreårige fyller 18 år ganske snart etter bosetting og har da, som voksen, ansvaret selv. Erfaring tilsier likevel at kommunen som bosetter dem må være forberedt på å den enkelte forsatt vil trenge bistand for å greie å orientere seg i lovverket og i rettigheter og plikter i samfunnet for øvrig.

Det er Fylkesmannen i det fylket barnet bor som skal oppnevne representant eller verge for barnet, og gi dem nødvendig opplæring.

Flere av kommunens etater må samarbeide

Kommunen bestemmer selv hvilken etat som skal ha ansvaret for enslige mindreårige, og hvordan de vil organisere og løse oppgavene. Noen legger ansvaret og arbeidet til barneverntjenesten, mens andre har gode erfaringer med å legge ansvaret under flyktningtjenesten, og gjerne i en egen enhet for enslige mindreårige. Andre kommuner legger arbeidet under NAV, direkte under rådmannen, eller under andre enheter.

Uansett hvor ansvaret er plassert, vil flere av disse måtte samarbeide. Etatene som har ansvar for bolig, skole, helse, kanskje også kultur og frivillig sektor, vil også måtte spille inn for å lage gode oppvekst- og  integreringsvilkår for disse barna.

Få mer kunnskap om tema:

Barn som flykter alene har ofte vært utsatt for traumatiske opplevelser og mange vil ha behov for oppfølging over flere år. Det kan være en utfordring for det lokale hjelpeapparatet å få på plass nødvendig kompetanse for å møte deres behov for hjelp.