Utlendinger som skal jobbe i Norge, må enten være statsborger i et EU/EØS-land eller ha oppholdstillatelse. 

Personer som ønsker å komme til Norge for å jobbe, og som er fra land utenfor EU/EØS-området, må ha oppholdstillatelse. Hvis de ikke allerede har oppholdstillatelse av andre grunner, må de søke om en oppholdstillatelse for arbeid. Tidligere ble dette kalt en arbeidstillatelse.

EU/EØS-borgere har rett til å arbeide og bo i Norge så lenge de har en jobb. Alle EU/EØS-borgere som skal bo i Norge i mer enn tre måneder, må registrere seg.

Arbeidsinnvandrernes rettigheter

Arbeidsinnvandrere fra EU/EØS-land kan søke om varig oppholdsrett etter minst 5 år i Norge. De trenger da ikke å dokumentere språkkunnskaper, i motsetning til arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU/EØS.

Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU/EØS som vil søke om statsborgerskap eller permanent oppholdstillatelse, må ha gjennomført norskopplæring med avsluttende prøver før de kan søke. Unntakene er dersom de har fått fritak fra opplæring fra kommunens side, eller at de kan dokumentere "gode nok" kunnskaper i norsk eller samisk. Her er reglene noe forskjellige basert på blant annet når du fikk din første tillatelse. 

Les mer om reglene rundt norskopplæring for å søke om permanent opphold.

Hva må kommunene tilby arbeidsinnvandrere?

Arbeidsinnvandrere som kommer fra land utenfor EØS har ifølge introduksjonsloven plikt til norskopplæring, men de har ikke rett til gratis opplæring.

Arbeidsinnvandrere fra land innenfor EU/EØS har verken rett eller plikt til norskopplæring, fordi det antas at en som kommer med en arbeidskontrakt i hånden, ikke har det samme behovet for «starthjelp» som for eksempel flyktninger har.

Noen kommuner ønsker likevel å tilby arbeidsinnvandrerne gratis opplæring i norsk, eventuelt gi dem informasjon om det lokale språkopplæringstilbudet, for å sørge for at de blir bedre integrert. For eksempel vil gode norskkunnskaper gjøre det enklere å følge opp barn i skole-hjem-samarbeidet, og kommunen vil i det lange løp tjene på en arbeidsinnvandrerbefolkning som er godt rustet til å delta i lokalsamfunnet. 

Konsekvenser for kommunens velferdstjenester

Etterhvert som andelen arbeidsinnvandrere i kommunen øker, bør også kommunens tjenesteapparat være forberedt. Mange arbeidsinnvandrere har behov for ytelser fra NAV og andre offentlige instanser, som dermed må tolke og praktisere regelverket rundt rettigheter og tjenester for arbeidsinnvandrere. 

Man kan finne mye nyttig informasjon ved å besøke nettstedene det lenkes til under. I tillegg har NAV egne temasider med informasjonsmateriell rettet mot arbeidsinnvandrere, som gir tips og råd om jobbsøk og arbeidsliv i Norge. 

Legekontor, tannleger, barnehager, skoler og andre lokale instanser vil også måtte kommunisere med arbeidsinnvandrere som kanskje ikke snakker godt norsk, og det vil kunne bli behov for tolk.

Instanser som gir arbeidsinnvandrere informasjon og veiledning

  • nyinorge.no er IMDis nettportal for arbeidsinnvandrere og familiegjenforente om livet i Norge
  • workinnorway.no er en nettportal for utlendinger som trenger råd og informasjon om jobbsøking, arbeidsliv og flytting. Portalen er laget i samarbeid mellom NAV, Arbeidstilsynet, Politiet, Skatteetaten og UDI. 
  • Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere (SUA) har kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Kirkenes, og er et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Politiet, Skatteetaten og UDI.
  • Caritas driver info- og ressurssenter for arbeidsinnvandrere, i Oslo, Bergen, Drammen og Porsgrunn, hvor det gis informasjon og veiledning gjennom individuelle samtaler – på norsk, engelsk, spansk, polsk, litauisk, rumensk og russisk. De tilbyr også gratis norskkurs.
  • workinginnorway.no er nettportalen til Chinese Professionals in Norway (CPN), en organisasjon som gir informasjon og veiledning til arbeidsinnvandrere med kinesisk bakgrunn.