Tilbake til toppen

Om ordningen

Det er satt av 97 millioner kroner til tilskuddsordningen i Prop 1 S (2015-2016). Ordningen har blitt styrket med 10 millioner kroner i 2016 som en del av regjeringens strategi mot barnefattigdom (2015-2017) "Barn som lever i fattigdom".

Målet med Jobbsjansen er å øke sysselsettingen blant innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet, og som ikke omfattes av andre ordninger. Prioriterte målgrupper for ordningen er hjemmeværende kvinner og familiegjenforente kvinner til norske og nordiske statsborgere i lavinntektsfamilier.

Jobbsjansen er en ordning der deltakerne mottar stønad. Utgiftene til stønaden kan dekkes av tilskuddsmidlene. Dette er nærmere omtalt i vedlegg til dette rundskrivet. Resultatkrav for ordningen i BLDs tildelingsbrev til IMDi er 60 % overgang til arbeid eller utdanning.

Kommuner som faller inn under ordningen inviteres til å ta kontakt med IMDis regionkontor for diskusjon om mulige prosjekter og utforming av søknader, se punkt 3 nedenfor.

Det kan gis støtte til flerårige prosjekter, men det tas forbehold om Stortingets bevilgning utover budsjettåret 2016. Det er en forutsetning for bevilgning til flerårige prosjekter at kommunen presenterer en konkret plan for videreføring av prosjektet i den ordinære virksomheten.

Søknadsfristen er 12. februar 2016. Svar på søknaden vil gis innen 5. mars 2016.

Tilbake til toppen

1. Formål

Formålet med tilskuddsordningen er å kvalifisere innvandrere som ikke har tilknytning til arbeidslivet etter modell av introduksjonsordningen.

Målet med Jobbsjansen er å øke sysselsettingen blant innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet, som har behov for kvalifisering og som ikke omfattes av andre ordninger. Jobbsjansen skal gjennom individuelt tilpassede programmer gi styrkede kvalifikasjoner for å delta i arbeidslivet, bedre ferdigheter i norsk og bedre innsikt i norsk samfunnsliv. Programmene skal legge grunnlag for en varig tilknytning til arbeidslivet og økonomisk selvhjulpenhet. Nærhet til ordinert arbeidsliv viser seg for mange å ha en gunstig effekt og det er ønskelig med et særskilt fokus på tidlig utplassering av deltaker på ordinær arbeidsplass med tett oppfølging.

Prosjektmidlene skal bidra til å etablere forpliktende samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige sektormyndigheter, samt private og offentlige arbeidsgivere og lokale frivillige organisasjoner. Å tilpasse kvalifiseringen mot behovet for arbeidskraft i det lokale og regionale arbeidsmarkedet er et mål. Prosjektene skal bidra til helhetlig og langsiktig planlegging og utvikling av kommunenes integreringsarbeid.

Prosjektene skal ses i sammenheng med eventuelt annet utviklingsarbeid i kommunen. Tilskuddsordningen skal bidra til kunnskapsutvikling. Dette skal skje i samarbeid mellom IMDi og kommunene. Kunnskapen skal ha overføringsverdi.

Tilbake til toppen

2. Målgrupper og varighet for deltakelse i Jobbsjansen

Jobbsjansen retter seg mot alle innvandrere i alderen 18–55 år som ikke har tilknytning til arbeidslivet, som har behov for grunnleggende kvalifisering, og som ikke er omfattet av eksisterende ordninger. Hjemmeværende kvinner som ikke er avhengige av sosialhjelp og familiegjenforente kvinner til norske og nordiske statsborgere i lavinntektsfamilier er prioriterte målgrupper for Jobbsjansen.

Følgende presiseringer/ unntak gjelder:

Personer som deltar i eller kvalifiserer for deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet i regi av NAV er ikke omfattet av Jobbsjansen.

Personer som har rett til introduksjonsprogram etter introduksjonsloven er ikke omfattet av Jobbsjansen.

Jobbsjansen dekker aktivitetsplikten ved overgangsstønad. Hjemmeværende innvandrere med overgangsstønad som hovedinntektskilde kan omfattes av ordningen. Aktivitetsplikten gjelder fra yngste barn fyller ett år, jf. folketrygdloven § 15-8.

Tidligere deltakere i introduksjonsprogram etter introduksjonsloven kan omfattes av Jobbsjansen. Det forutsettes at det er gått minst to år siden deltakerne fullførte eller mistet retten til introduksjonsprogram.

Varighet

Deltakelse i programmet kan vare inntil to år, med mulighet for forlengelse av programmet med inntil ett år, der dette anses som nødvendig og hensiktsmessig.

For personer som mangler grunnleggende lese- og skriveferdigheter på eget morsmål kan programperioden utvides med ytterligere ett år, dvs. til sammen fire år.

Tilbake til toppen

3. Kriterier for tilskudd til kommunene

Kommuner med minst 750 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre per 1.1.2015 i henhold til SSBs befolkningsstatistikk kan søke om tilskudd. Det er åpent for􀀃interkommunalt samarbeid.

Kriterier for tilskudd

Det skal arbeides systematisk med utvikling av individuelt tilpasset programinnhold og tiltak som gir best mulig resultater i kvalifisering og formidling til arbeid og utdanning.

Prosjektene skal ved behov vurdere å tilby deltakerne utdanningsrettede løp med grunnskole eller elementer av yrkesrettet fagopplæring eller øvrig videregående opplæring.

Det skal settes resultatmål for prosjektene. Kommunene må i søknaden fastsette kvantitative og kvalitative mål.

Det forutsettes at tiltak og stønader i regi av NAV benyttes både ved gjennomføring av programmet når det er hensiktsmessig, og når deltakerne kan formidles til ordinært arbeid.

Prosjektene skal etablere forpliktende og systematisk samarbeid med relevante kommunale, fylkeskommunale og statlige sektormyndigheter. Prosjekter som har deltakere under 25 år skal etablere samarbeid med fylkeskommunes utdanningsadministrasjon og den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten.

Prosjektene bør etablere forpliktende og systematisk samarbeid med lokale frivillige organisasjoner der dette er hensiktsmessig.

Jobbsjansen skal bidra til en generell styrking av øvrig kvalifiseringsarbeid rettet mot innvandrere gjennom systematisk erfaringsutveksling.

Prosjektene skal følge opp deltakere som har avsluttet program, også de som har gått over til arbeid og utdanning, inntil ett år etter fullført program.

Det er en forutsetning at prosjektene er forankret i kommunens ledelse og inngår i et planmessig utviklingsarbeid og tverretatlig samarbeid.

Kommunene må i søknaden synliggjøre en strategi for hvordan de skal komme i kontakt med og rekruttere hjemmeværende kvinner, for de prosjektene hvor det er relevant.

Prosjektene skal ha, eller opparbeide seg, nødvendig arbeidsmarkedskompetanse og etablere forpliktende og systematisk samarbeid med private og offentlige arbeidsgivere.

Øvrige vilkår

Midlene skal ikke brukes til å finansiere ordinær drift av tjenester, som f. eks drift av kvalifiseringssenter, flyktningkontor eller voksenopplæring. Prosjektmidlene kan heller ikke brukes til investeringer og anskaffelser som inngår i ordinær drift.

Kommunene skal delta i formidlingen av erfaringer og resultater til andre kommuner og offentlige myndigheter med sektoransvar på integreringsfeltet. Kommunene skal også bidra i evaluering av ordningen. Dette vil bli nærmere omtalt i tilskuddsbrevet til de kommuner som innvilges støtte.

Det forutsettes at kommunen bidrar med egenfinansiering av prosjektet, herunder bruk av kommunens faste stillingsressurser. Kommunens egenfinansiering skal inngå i budsjettforslaget, som en del av søknaden.

Egenfinansiering i form av egeninnsats skal kvantifiseres med kronebeløp. Beregningen av egeninnsats skal synliggjøres i rapporteringen til IMDi.

Tilskuddsmidler tildeles for ett år om gangen. Det forutsettes at midlene benyttes hensiktsmessig og så raskt som mulig etter at tilskuddet er utbetalt. Eventuelle ubenyttede midler skal tilbakeføres til IMDi. Ubenyttede midler regnes ut etter hvilken andel IMDi har finansiert i prosjektet.

For flerårige prosjekt som har ubenyttede midler i 2015, kan ubenyttede midler videreføres til 2016. De ubenyttede midlene må rapporteres i årsregnskap for 2015 og fremkomme i budsjett for 2016 i søknaden.

Tilbake til toppen

4. Søknadens form og innhold

Søknaden leveres via nettbasert søknadsskjema som er tilgjengelig på IMDis tilskuddsweb.

Elektronisk søknadsskjema, samt informasjon og veiledning om bruken, vil bli lagt ut på nettsidene innen 12. januar 2016. Kommunene skal i søknaden tydeliggjøre at det er satt av ressurser til rapportering, jf. pkt. 5.

I søknaden skal det tydeliggjøres hvilke interne og eksterne samarbeidspartnere som kommunen vil samarbeide med om gjennomføring av prosjekt og tiltakene i dette. Det bes spesielt om tydeliggjøring av samarbeidet med arbeidsgivere, næringslivet, andre offentlige instanser med ansvar for kvalifisering og frivillige organisasjoner.

Budsjettforslaget må inneholde opplysninger om prosjektet søker annen ekstern finansiering for hele eller deler av prosjektet.

Søknaden skal signeres av rådmann/bydelsdirektør i kommunen/bydelen, ev. av en leder i overnevntes ledergruppe.

Innvilgede søknader vil bli bekreftet med tilskuddsbrev fra IMDi.

Tilbake til toppen

5. Rapportering

Kommunene har rapporterings- og regnskapsplikt. Hensikten med rapporteringen er å etterprøve i hvilken grad målene for tilskuddsordningen nås.

Tilskuddsrapport og prosjektregnskap skal oversendes innen 1.2.2017. En kort statusrapport om gjennomføringen av prosjektet skal oversendes innen 1.9.2016.

Tilskuddsrapporten skal dokumentere i hvilken grad målet med tilskuddsordningen er nådd. Det skal redegjøres for resultater, ressursbruk og særlige problemstillinger/utfordringer. Prosjektregnskap skal inneholde oversikt over prosjektets inntekter og utgifter. Krav til rapportering, herunder innhold og form, vil bli nærmere omtalt i tilskuddsbrev til de kommuner som innvilges støtte.

På grunnlag av rapporteringen fra kommunene utarbeider IMDi en samlet rapportering til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Samlet vil rapportering og oppfølging (se pkt. 6) danne grunnlag for formidling av erfaringer til kommunene og offentlige myndigheter med sektoransvar på integreringsfeltet.

Tilbake til toppen

6. Oppfølging

For å bidra til best mulig effekt av tilskuddsordningen ønsker IMDi å følge opp prosjekter det gis tilskudd til gjennom samarbeid med kommunene. Dette vil bli nærmere omtalt i tilskuddsbrev til de kommuner som innvilges støtte.

Tilbake til toppen

7. Kontroll og klageadgang

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf. Bevilgningsreglementet § 10 annet ledd og riksrevisjonsloven § 12 tredje ledd.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratets tildeling av tilskudd i henhold til dette rundskrivet er ikke å regne som enkeltvedtak i henhold til definisjonen i forvaltningsloven (fvl) § 2, første ledd, bokstav b. Kommunene har derfor ikke klageadgang jf. fvl §§ 3, første ledd og 28.

Tilbake til toppen

Kontaktpersoner

Nærmere opplysninger kan også fås ved henvendelse til IMDi:

IMDis sentralbord: 24 16 88 00

Tilbake til toppen

Vedlegg 1: Stønad til deltakere

Jobbsjansen er en ordning der deltakerne mottar stønad. Det er definert minimumsnivåer på stønaden. Deltakere som ikke mottar overføringer i form av overgangsstønad eller sosialhjelp skal motta minimum 1 ganger folketrygdens grunnbeløp. IMDis tilskudd kan benyttes til stønad opp til dette beløpet. Deltakere som mottar overgangsstønad mottar denne uavkortet. For deltakere som mottar sosialhjelp dekkes stønaden gjennom vedtak om omdisponering av sosialhjelp i kommunen.

For alle deltakere gjelder følgende vilkår:

Utbetaling og beregning av stønad til deltakere i Jobbsjansen gjøres etter modell av introduksjonsordningen. Beregningen av stønaden følger mønsteret fra hovedtariffavtalen, se introduksjonsloven § 9.

Minimumsnivå på stønaden i Jobbsjansen er 1 G, uavhengig av alder. Om kommunen ser behov for å øke stønaden, må dette dekkes over kommunens eget budsjett.

Stønaden per måned utgjør 1/12 av stønaden på årsbasis.

Ved fravær som ikke skyldes sykdom dokumentert med legeerklæring, eller andre tvingende velferdsgrunner som det er gitt tillatelse til, skal stønaden reduseres med trekk etter mønster av introduksjonsloven § 10. Regelverket for trekk beskrives skriftlig for deltaker. Unntak er at det ikke er hjemmel for å gjøre avkortning i overgangsstønaden som følge av fravær i Jobbsjansen.

For deltakere som mottar stønad basert på tilskuddsmidler fra IMDi gjelder spesielt:

Stønaden er skattepliktig jf. uttalelse fra Finansdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet i brev av 16. desember 2009. Uttalelsen gjelder Ny sjanse, men vil nå også gjelde Jobbsjansen: Stønad som ytes under kvalifiseringsprogrammet Ny sjanse til deltakere som ikke er mottakere av sosialstønad, er skattepliktig etter skatteloven § 5-1 første ledd jf. § 5-42 bokstav b. Det skal også beregnes personinntekt av slik stønad, jf. skatteloven § 12-2. Trygdeavgift beregnes med lav sats. Den aktuelle kommunen vil være oppgavepliktig etter ligningsloven § 6-2 første ledd bokstav b, og det skal foretas forskuddstrekk i ytelsen, jf. skattebetalingsloven § 5-6 første ledd bokstav b. Ytelsen er arbeidsgiveravgiftspliktig.

For deltakere som mottar stønad etter vedtak om omdisponering av sosialhjelp gjelder spesielt:

Utbetaling av egen stønad forutsetter vedtak om omdisponering av sosialstønad fattet av kommunestyret eller bydelsutvalg. Som rettslig grunnlag i forhold til den enkelte deltaker benyttes en avtale som beskriver gjensidige forpliktelser.

Stønaden reduseres dersom deltakeren har eller skaffer seg inntekter fra andre kilder i tillegg til stønaden. Hva som defineres som inntekt er det opp til kommunen å vurdere. Om ytelser som for eksempel bostøtte, barnetrygd, barnebidrag eller kontantstøtte skal regnes som inntekt og samordnes med kvalifiseringsstønaden, avgjøres av den enkelte kommune.

Stønaden er ikke skattepliktig da den er kursgodtgjørelse som kommer istedenfor stønad etter lov om sosiale tjenester, jf. uttalelse fra Finansdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet i brev av 28.10.1998.

Informasjon om samordning av utbetaling av stønad og ytelser fra NAV

Det er ikke anledning til å utbetale individstønaden til kommunen for tiltaksdeltakere i Jobbsjansen. Det er kommunens oppgave å samordne stønad til livsoppholdgjennom Jobbsjansen med eventuell utbetaling av individstønad til deltakere på arbeidsrettede tiltak fra Arbeids – og velferdsetaten.

Tilbake til toppen

Vedlegg 2: Kommuner som kan søke om tilskudd

Kommuner med minst 750 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre per 1. januar 2015. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Alstahaug Karmøy Råde
Alta Klepp  Sande (Vestfold) 
Arendal Kongsberg Sandefjord 
Asker Kongsvinger Sandnes 
Askim Kragerø  Sarpsborg 
Askøy Kristiansand  Skedsmo 
Aurskog-Høland Kristiansund  Ski 
Bamble Kvam  Skien 
Bergen Kvinnherad  Sola 
Bodø Larvik  Songdalen 
Bærum Lenvik  Sortland 
Bømlo Levanger  Stange 
Drammen Lier  Stavanger 
Eidsberg Lillehammer  Steinkjer 
Eidsvoll Lillesand  Stjørdal 
Eigersund Lindås  Stokke 
Elverum Lunner  Stord 
Enebakk Lyngdal  Strand 
Farsund Lørenskog  Stryn 
Fet Malvik  Sula 
Fjell Mandal  Sund 
Flekkefjord Melhus  Svelvik 
Flora Midtre Gaudal  Sykkylven 
Fredrikstad Modum  Søgne 
Frogn  Molde  Sørum 
Fræna  Moss  Sør-Varanger 
Frøya  Namsos  Time 
Førde  Nannestad  Tromsø 
Giske  Narvik Trondheim 
Gjerdrum  Nedre Eiker  Tysvær 
Gjesdal  Nes (Akershus)  Tønsberg 
Gjøvik  Nesodden  Ullenskaer 
Gran  Nittedal  Ulstein 
Grimstad  Nome  Vadsø 
Hadsel  Notodden  Vefsn 
Halden  Nøtterøy  Vennesla 
Hamar  Oppegård  Verdal 
Hammerfest  Orkdal  Vestby 
Haram  Os (Hordaland)  Vestnes 
Hareid Oslo Vestre Toten
Harstad Porsgrunn Vestvågøy
Haugesund Rakkestad Vindafjord
Herøy (Møre og Romsdal) Rana Volda
Hitra Randaberg Voss
Hobøl Re Vågan
Hole Ringerike Ørsta 
Holmestrand Ringsaker Østre Toten
Horten Rygge Øvre Eiker 
Hurum  Rælingen  Ålesund
Røyken Ås 
Tilbake til toppen