Tilbake til toppen

1. Innledning

Dette rundskrivet fastsetter retningslinjer for tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven og for tilskudd til norskopplæring for asylsøkere i mottak. For ytterligere informasjon, se statsbudsjettet, Prop. 1 S (2015-2016) kapittel 822, post 60, rundskriv A-20/2007 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015-2016).

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven er todelt og består av et persontilskudd og et grunntilskudd. Målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap fremkommer i introduksjonsloven § 17. Rundskrivet fastsetter også retningslinjer for tilskudd til norskopplæring for asylsøkere i mottak, se rundskriv A-20/2007 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Kommunen har plikt til å rapportere gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Dette er nærmere omtalt nedenfor i kapittel 6.

Rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Personkrets*RettPliktGratisOmfang**
1. Personer som har fått asyl, overføringsflyktninger, personer som har fått oppholdstillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn og familiegjenforente med disse gruppene, personer med midlertidig oppholdstillatelse på grunnlag av reglene om kollektiv beskyttelse og personer som har oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag, 16–55 år X X X 600 timer (550 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap), ved behov opptil 2 400 norsktimer i tillegg
2. Familiegjenforente med norske og nordiske borgere bosatt i Norge og familiegjenforente med personer som har permanent oppholdstillatelse, 16–55 år X X X 600 timer (550 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap), ved behov opptil 2 400 norsktimer i tillegg
3. Personer fra gruppe 1 og 2 i alderen 55–67 år X   X 600 timer (550 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap), ved behov opptil 2 400 norsktimer i tillegg
4. Arbeidsinnvandrere utenfor EØS-/EFTA- regelverket, 16–55 år og familiegjenforente med disse   X   300 timer (250 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap)

* Gjelder personer som har fått oppholdstillatelse etter 1. september 2005 som gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven.

** For de med rett og plikt eller bare rett til opplæring som har fått oppholdstillatelse mellom 1. september 2005 og 1. januar 2012, er omfanget 300 timer (250 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap), ved behov opptil 2 700 norsktimer i tillegg.
Tilbake til toppen

2. Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven

Målet med tilskuddsordningen er å sikre at kommunene oppfyller sin plikt etter introduksjonsloven og tilbyr voksne innvandrere med rett og plikt eller bare rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap denne opplæringen. Formålet er å styrke nyankomne innvandreres muligheter for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet. Kommunene skal organisere opplæringen i henhold til de målsettinger, krav og retningslinjer som er fastsatt i introduksjonsloven med forskrifter.

Tilskuddsordningen skal fremme effektivitet, gjennomstrømning og resultater i opplæringen. Kommunene har mulighet til å beholde et eventuelt overskudd av tilskuddet hvis de effektiviserer opplæringen gjennom formålstjenlig organisering og god kvalitet innenfor rammen av lov, forskrifter og retningslinjer. Det vil si at dersom kommunene gjennomfører opplæringen til en lavere kostnad enn mottatt tilskudd, beholdes tilskuddet uavkortet.

2.1. Persontilskudd (per capitatilskudd)

2.1.1 Målgruppe

I 2016 er målgruppen for utbetaling av tilskudd personer som omfattes av rett og plikt (16-55 år) eller bare rett (55-67 år) til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til § 17 i introduksjonsloven og som har fått oppholdstillatelse fra og med 1. januar 2014.

2.1.2 Tildelingskriterier

Kommunen vil motta et tilskudd per person i målgruppen for rett og plikt eller bare rett til opplæring som har fått oppholdstillatelse etter 1. januar 2014.

Denne tabellen viser utelukkende satsene for 2014:

TilskuddsårLav sats (3 år)Høy sats (3 år)
År 1 (2016) 13 100 31 900
År 2 (2015) 22 600 58 200
År 3 (2014) 13 300 39 500

I kolonnen “Tilskuddsår” er året personene som utløser tilskuddet, kom inn i personkretsen, satt i parentes.

Tilskuddet har to satser, en høy sats for personer fra Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom-Amerika. Lav sats gjelder personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.

Bakgrunnen for at man har to satser er at de som har morsmål som ligger nærmere norsk og mestrer det latinske alfabetet, generelt lærer norsk raskere enn andre.

NIR henter oppdatert informasjon om bostedsadresse fra Utlendingsdatabasen (UDB) og Det sentrale folkeregisteret (DSF). Når NIR har hentet informasjon om adresse fra Folkeregisteret vil det kun være oppdateringer i Folkeregisterets adresse som oppdateres i NIR. Det er derfor svært viktig at kommunen oppfordrer personer som bor i kommunen til å melde flytting til Folkeregistreret, slik at riktig adresse er registrert.

2.1.3 Utbetaling av tilskudd

Dersom kommunen mener å ha krav på tilskudd for personer som ikke er registrert i NIR, kan kommunen sende krav for tilskuddsberettigede personer til IMDi via supportsystemet IMDinett.

Tilskudd for år 1

For personer som bosettes eller bosetter seg i en kommune for første gang, utbetaler IMDi tilskudd i påfølgende kvartal. Kommunen mottar tilskudd for personer med oppholdstillatelse som gir rett og plikt eller bare rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dette gjelder både for personer som er bosatt i kommunen, som har bosatt seg selv eller som bor på asylmottak i kommunen i påvente av å bli bosatt (for tilskudd til norskopplæring for asylsøkere i mottak, se punkt 5).

Kommunen trenger ikke å søke om tilskuddet. Opplysninger om utbetalte tilskudd finnes i NIR.

Tilskudd for år 2 og år 3

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for år 2 og år 3 vil omfatte personer som tidligere har utløst persontilskudd etter 1. januar 2014. Målgruppen vil også omfatte dem som bosettes for første gang fra asylmottak i år 2 eller senere.

Kommunen trenger ikke å søke om tilskuddet. Opplysninger om utbetalte tilskudd finnes i NIR.

Dersom kommunen mener å ha krav på tilskudd for personer som ikke er registrert i NIR, kan kommunen sende krav for tilskuddsberettigede personer til IMDi via NIR-supportsystemet IMDinett.

Kommunene mottar et tilskuddsbrev fra IMDi tilknyttet hver utbetaling. Brevet blir sendt på e-post til kommunens postmottak. For ytterligere informasjon om hvilke personer utbetalingen gjelder, må kommunen logge inn i NIR.

Tilskudd til oppfølgingskommune

Dersom personer får oppfølging i en annen kommune enn bostedskommunen, kan dette registreres i NIR. For å få registrert oppfølgingskommune må bostedskommunen henvende seg til IMDi via IMDinett.Tilskuddet vil da bli utbetalt til kommunen som står oppført som oppfølgingskommune.

2.1.4 Deling av tilskudd mellom kommuner ved flytting, tilskudd ved utreise fra landet og gjeninnvandring til landet mv.

Har en person flyttet til en annen kommune, er hovedregelen at det ikke er nødvendig å melde fra om dette. Flyttingen vil fremkomme i NIR dersom det er meldt flytting til Folkeregisteret. Opplysningene i NIR vil være basert på opplysninger i Folkeregisteret og UDB, som opererer med både flyttedato og registreringsdato. Det kan derfor forekomme at en person har flyttet før årsskiftet, mens flyttingen først vil bli registrert året etter.

Ved flytting mellom kommuner gjelder følgende firedelte ordning for deling av tilskuddet i flytteåret:

Flytting i tiden 

Andel av persontilskuddet
i flytteåret

  Fraflyttingskommunen Tilflyttingskommunen
01.01.–31.03. 1/8 7/8
01.04.–30.06. 3/8 5/8
01.07.–30.09. 5/8 3/8
01.10.–31.12. 7/8 1/8

Dersom flyttingen gjør at tilskuddet som skulle vært utbetalt til tilflyttingskommunen er utbetalt fraflyttingskommunen, vil dette korrigeres i NIR i påfølgende kvartal. Det samme gjelder dersom tilskudd som skulle være utbetalt til bosettingskommunen, er blitt utbetalt til vertskommunen for asylmottaket. I de tilfeller der det er klart at flyttingen skjedde før årsskiftet, vil NIR overføre hele tilskuddet for 2016 til tilflyttingskommunen. At den enkelte har sendt melding til Folkeregisteret er en viktig forutsetning for at tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for en person blir utbetalt til riktig kommune. Den kommunen hvor personen er registrert bosatt i henhold til Folkeregisteret har ansvar for å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og vil derfor få utbetalt tilskuddet. Dersom personen får oppfølging i en annen kommune enn bostedskommunen, kan dette registreres i NIR. For å få registrert oppfølgingskommune må bostedskommunen henvende seg til IMDi via IMDinett. Tilskuddet vil da bli utbetalt til kommunen som står oppført som oppfølgingskommune.

2.1.4.1 Unntak fra ovennevnte regel om deling av tilskudd

Dersom en person først utløser år-1 tilskudd i annet halvår og flytter videre til en ny kommune innen årsskiftet, vil tilskuddet for år-1 til norskopplæring bli delt likt mellom de to kommunene.

2.1.4.2 Utreise fra landet

Dersom en person som omfattes av persontilskuddet (per capitatilskuddet) flytter fra landet, skal kommunen beholde tilskuddet uavkortet det året personen forlater landet. Dersom samme person senere gjeninnvandrer til Norge, vil tilskuddsordningen igjen bli gjort gjeldende, forutsatt at det er gått mindre enn tre år siden personen ble omfattet av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og at vedkommende fortsatt tilhører personkretsen. Reglene gjelder uavhengig av hvilket land personen reiser til.

2.1.4.3 Tilskudd ved dødsfall

Ved dødsfall får kommunen beholde hele tilskuddet for dødsåret.

2.2 Grunntilskudd

2.2.1 Målgruppe

Målgruppen for grunntilskuddet i 2016 er kommuner som per 15. januar 2016 har mellom 1 og 150 personer i personkretsen for rett og plikt eller rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven.

2.2.2 Tildelingskriterier

I statsbudsjettet for 2016 er det fastsatt en utbetaling i to satser: høy sats til de kommunene som har 4-150 personer i personkretsen, og lav sats til de som har 1-3 personer i personkretsen. Høy sats er om lag kr. 575 000 og lav sats om lag kr. 185 000. Tallet på personer i personkretsen som er registrert i NIR per 15. januar 2016, vil ligge til grunn for den endelige fastsettingen av satsene og utbetalingen til kommunene.

2.2.3 Søknad om og utbetaling av tilskudd

Kommunene trenger ikke å søke om grunntilskudd. Grunntilskudd vil bli tildelt alle kommuner som per 15. januar 2016 har mellom 1 og 150 personer i personkretsen registrert i NIR. Utbetalingsbrev vil bli sendt på e-post til kommunens postmottak. For ytterligere informasjon om hvilke personer utbetalingen gjelder, kan kommunen logge inn i NIR.

Tilbake til toppen

3. Avsluttende prøver og annonsering av norskopplæring

3.1 Avsluttende prøver

For dem som får rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap fra og med 1. september 2013, er det obligatorisk å gå opp til avsluttende prøve i norsk og i samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven § 19 annet ledd. Deltakere som har rett, men ikke plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17 annet ledd, kan gå opp til avsluttende prøver.

Det forutsettes at kommunene legger til rette for at opplæringen avsluttes med prøve i norsk og prøve i samfunnskunnskap, jf. forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere, kapittel 7.

Norskprøve 2 og 3, som Folkeuniversitetet/Norsk språktest gjennomfører på oppdrag fra Kompetanse Norge, ble avholdt for siste gang vinteren 2014. Etter dette har ny prøve i norsk blitt tatt i bruk. Det er utviklet ny prøve i samfunnskunnskap. Se www.kompetansenorge.no for mer informasjon om prøvene.

Ordningen med gratis avsluttende prøve gjelder bare for dem som omfattes av norskopplæring for asylsøkere og dem som har rett og plikt eller bare rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Andre som ønsker skriftlig dokumentasjon på sine norskferdigheter, kan gå opp til avsluttende prøve og betale en prøveavgift.

3.2 Sentral annonsering av norskopplæring for voksne innvandrere

Som ledd i arbeidet med å gi bedre informasjon om tilbud om norskopplæring, har IMDi etablert en nettløsning der kommunene kan laste ned informasjon på 18 språk til bruk i brev, plakater eller informasjon på nett.

Tilbake til toppen

4. Forvaltning av norsktilskuddet

4.1 Kontroll og klageadgang

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf. Bevilgningsreglementet § 10 annet ledd og riksrevisjonsloven § 12 tredje ledd.

Dersom tilskuddet er utbetalt på feilaktig grunnlag, vil det bli gjort en avregning. Tilsvarende gjelder dersom det er utbetalt tilskudd for personer kommunen ikke har oppfylt sin plikt til å tilby opplæring til.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratets tildeling av tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og eventuelt krav om tilbakebetaling av tilskudd er ikke å regne som enkeltvedtak i henhold til definisjonen i forvaltningsloven (fvl) § 2, første ledd, bokstav b. Kommunene har derfor ikke klageadgang på Integrerings- og mangfoldsdirektoratets vedtak om tildeling eller tilbakebetaling av tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere jf. fvl §§ 3, første ledd og 28.

4.2 Foreldelsesfrist

Den alminnelige foreldelsesfrist er tre år regnet fra den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse, eller i forhold til utbetaling av tilskudd, fra det tidspunkt kommunen tidligst har rett til å kreve tilskuddet utbetalt, jf. foreldelseslovens §§ 2 og 3.

Tilbake til toppen

5. Tilskudd til norskopplæring for asylsøkere i mottak

Vertskommuner for asylmottak har ansvar for å organisere opplæringen. Dersom kommunen mottar tilskuddet, må kommunen sørge for at alle i målgruppen får tilbud om norskopplæring. Kommunen bekrefter i NIR at den tilbyr asylnorsk-opplæring (må gjøres en gang hver år) og mottar tilskudd automatisk etter at bekreftelsen er lagt inn. Mer om dette under punkt 5.4.

5.1. Tilskuddets formål

Formålet med tilskuddet er at asylsøkere skal tilegne seg basisferdigheter i norsk slik at de kan kommunisere på enkel norsk i mottaket og i lokalmiljøet. Norskopplæringen vil bidra til at oppholdet i mottak vil få et positivt innhold og vil også støtte opp om integreringen av dem som får oppholdstillatelse i Norge. Asylsøkere som tilegner seg gode ferdigheter i norsk, kan gå opp til avsluttende prøve. Asylsøkere i målgruppa for norskopplæring i mottak kan gå gratis opp til norskprøve én gang.

5.2 Målgruppe

Målgruppen er asylsøkere over 16 år som bor i ordinære mottak, og som ikke har fått endelig vedtak.

Følgende grupper er ikke omfattet av ordningen:

  • Asylsøkere som er omfattet av 48-timers-prosedyren
  • Asylsøkere over 18 år som er omfattet av Dublin-prosedyren
  • Asylsøkere i transittmottak
  • Asylsøkere som har fått avslag fra Utlendingsnemnda (UNE)
  • Asylsøkere som har fått avslag fra Utlendingsdirektoratet (UDI) og som har fått avslag på utsatt iverksetting, det vil si at de ikke har fått lov til å utsette utreisen fra landet.

Asylsøkere som holdes tilbake i transittmottak av helsemessige grunner (utredning og/eller behandling) er likevel omfattet. De som er i målgruppen og som har fått alternativ mottaksplassering, det vil si at de er tildelt bosted utenfor et asylmottak, omfattes også av ordningen. Asylsøkere mellom 16-18 år som omfattes av Dublin-prosedyren, kan få norskopplæring.

Asylsøkere som har fått avslag fra UNE, er ikke i målgruppen for ordningen. Det samme gjelder personer som har fått avslag fra UDI og som har fått nektet utsatt iverksetting, det vil si at de ikke har fått lov til å utsette utreisen fra landet. Personer som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse vil være omfattet av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, og trer ut av målgruppen for norskopplæring for asylsøkere fra det tidspunktet de får oppholds- eller arbeidstillatelse.

Personer som har fått oppholdstillatelse trer ut av målgruppen for norskopplæring for asylsøkere fra det tidspunktet de får oppholdstillatelse.

5.3 Opplæringens omfang, status og innhold

Asylsøkere kan få inntil 175 timer opplæring i norsk. Asylsøkere har ingen lovfestet rett og plikt til opplæring i norsk. Kommunene er ikke forpliktet til å utarbeide individuell plan for norskopplæring for asylsøkere eller tilby asylsøkere opplæring i 50 timer samfunnskunnskap på et språk den enkelte deltaker forstår. Men dersom kommunen mottar tilskuddet, må kommunen sørge for at alle i målgruppen får tilbud om norskopplæring.

Opplæringen må organiseres slik at asylsøkerne får et godt læringsutbytte, og det innebærer at en må ta hensyn til deltakernes medbrakte kompetanse og tidligere utdanning når en skal organisere og tilrettelegge opplæringen.

Opplæringen skal følge Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. De asylsøkere som får oppholdstillatelse skal fortsette opplæringen i henhold til bestemmelser i introduksjonsloven og læreplanen. Å legge læreplanen til grunn for opplæringen bidrar til kontinuitet i opplæringen for de som får oppholdstillatelse og går over til norskopplæring etter introduksjonsloven.

5.4 Tildelingsregler

Kommunen må selv bekrefte, via NIR, at den tilbyr norskopplæring for asylsøkere i mottak. Dette skal gjøres hvert år. Kommunen kan, når som helst i løpet av året, bekrefte at de tilbyr norskopplæring for asylsøkere, men bare fra og med 1. januar inneværende år og bare frem til 31.12 inneværende år. Når kommunen har bekreftet opplæring, vil tilskuddet utbetales kvartalsvis til kommunen automatisk.

Det vil bli utbetalt tilskudd til kommunene per asylsøker i målgruppen. Tilskuddet for 2016 er fastsatt til kr. 12 700 per asylsøker i målgruppen. Hele tilskuddet utbetales det året asylsøkeren trer inn i målgruppen for ordningen. Tilskuddet tilfaller kommunen uavhengig av varigheten på perioden asylsøkeren er i målgruppen, men deles ved flytting (se under). Dersom kommunene gjennomfører opplæring til lavere kostnad enn mottatt tilskudd, beholdes tilskuddet uavkortet.

Hvis en asylsøker flytter til et mottak i en ny kommune før vedkommende har fullført 175 timer norskopplæring og fremdeles er i målgruppen for opplæringen, vil tilskuddet automatisk deles likt mellom fraflyttings- og tilflyttingskommunen.

5.5 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til introduksjonsloven for asylsøkere som får oppholdstillatelse

Asylsøkere som får oppholdstillatelse og er i målgruppen for norskopplæring i henhold til introduksjonslovens § 17, vil få rett og plikt eller bare rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Den opplæringen man får rett og/eller plikt til etter innvilget opphold, kommer i tillegg til den norskopplæringen den enkelte fikk som asylsøker. Personer som får oppholdstillatelse fortsetter opplæringen i henhold til rettigheter og plikter etter introduksjonsloven, jf. § 17 i introduksjonsloven.

Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter folkeregistrering i kommunen eller at krav om deltakelse blir fremsatt, sørge for tilbud om opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til introduksjonslovens § 17 for personer som er bosatt i kommunen eller bor midlertidig på asylmottak i kommunen, jf. introduksjonsloven § 18 første ledd. I lovens forarbeider (Ot.prp. nr. 50 (2003-2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven mv.) punkt 8.4.3 fremkommer det at vertskommunen for mottaket har ansvaret for å sørge for opplæringen til personer som har fått opphold og som bor midlertidig på asylmottak i påvente av bosetting. I slike tilfeller må vertskommunen sørge for opplæring av et slikt omfang at det er mulig for den enkelte å gjennomføre pliktig opplæring i løpet av tre år. Kommunene er videre forpliktet til å gi asylsøkere som får oppholdstillatelse ytterligere opplæring hvis de har behov for det i henhold til introduksjonsloven § 18 annet ledd.

Stortinget vedtok 17. november 2015 en endring i introduksjonsloven § 18. Endringen er omtalt i Prop. 130 L (2014-2015) lov om endringer i introduksjonsloven (tiltak for økt gjennomføring av plikt til opplæring og kvalifisering). Endringen trådte i kraft 1. januar 2016 og dette innebærer at for de som får oppholdstillatelse etter 1. januar 2016 har kommunen ansvar for å ta initiativet til å starte i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for de som er i personkretsen for rett og plikt eller kun rett til opplæring.

5.6 Organisering av opplæringen

Det er kommunene som skal organisere opplæringen på en hensiktsmessig måte. Opplæringen skal være gratis for både deltaker og asylmottak. IMDi anbefaler at norskopplæringen for asylsøkere organiseres sammen med norskopplæringen for voksne innvandrere. IMDi forventer at kommunene i samarbeid med asylmottaket tilbyr asylsøkere norskopplæring så snart som mulig etter at de er kommet til kommunen og at den organiseres slik at asylsøkeren får mulighet til å gjennomføre 175 timer norskopplæring før det treffes endelig vedtak i asylsaken. Asylmottaket vil gi kommunene nødvendig informasjon for planlegging og gjennomføring av opplæringen. UDIs regionkontorer kan også bistå med informasjon.

5.7 Skyss

Det er asylmottaket som er ansvarlig for å organisere skyss til og fra opplæringen, som innebærer dekning av eventuelle utgifter til og fra opplæringen.

5.8 Utbetaling av tilskudd

Kommunen trenger ikke å søke om tilskuddet. Opplysninger om utbetalte tilskudd finnes i NIR. Dersom kommunen mener å ha krav på tilskudd for personer som ikke er registrert i NIR, kan kommunen sende krav for tilskuddsberettigede personer til IMDi via NIR-supportsystemet IMDinett.

Tilskuddet utbetales automatisk fra IMDi etter endt kvartal.

Utbetalingstidspunkter er medio februar, medio mai, medio august og medio november. For personer som kommer inn i målgruppen i 4. kvartal, vil tilskudd bli utbetalt påfølgende kvartal.

Utbetalingsbrev vil bli sendt på e-post til kommunens postmottak. For ytterligere informasjon om hvilke personer utbetalingen gjelder, kan kommunen logge inn i NIR.

5.9 Kontroll og klageadgang

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf. Bevilgningsreglementet § 10 annet ledd og riksrevisjonsloven § 12 tredje ledd.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratets tildeling av tilskudd til norskopplæring for asylsøkere i mottak og eventuelt krav om tilbakebetaling av tilskudd er ikke å regne som enkeltvedtak i henhold til definisjonen i forvaltningsloven (fvl) § 2, første ledd, bokstav b. Kommunene har derfor ikke klageadgang på Integrerings- og mangfoldsdirektoratets vedtak om tildeling eller tilbakebetaling av tilskudd til norskopplæring for asylsøkere i mottak jf. fvl. §§ 3, første ledd og 28.

Dersom tilskuddet er utbetalt på feilaktig grunnlag, vil det bli gjort en avregning. Kommunene er ikke forpliktet gjennom lov til å gi asylsøkere norskopplæring, men når de har mottatt tilskudd til norskopplæring for asylsøkere, må de gi opplæring i samsvar med retningslinjene for dette tilskuddet. Dersom norskopplæring for asylsøkere ikke er gjennomført som forventet, vil det etter en konkret vurdering kunne bli aktuelt å kreve tilskuddet tilbakebetalt.

5.10 Foreldelsesfrist

Den alminnelige foreldelsesfrist er tre år regnet fra den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse, eller i forhold til utbetaling av tilskudd, fra det tidspunkt kommunen tidligst har rett til å kreve tilskuddet utbetalt, jf. foreldelseslovens §§ 2 og 3.

Tilbake til toppen

6. Rapportering

Introduksjonsloven pålegger kommunene å rapportere gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre, følge opp og evaluere opplæring norsk og samfunnskunnskap i henhold til introduksjonsloven og norskopplæring for asylsøkere skal registreres i NIR, jf. introduksjonslovens § 25. I Forskrift om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister) er det fastsatt hvilke opplysninger kommunene skal registrere.

Riksrevisjonen har i Dokument 1 (2009-2010) omtalt manglende registrering i NIR. Riksrevisjonen mener at mangelfull rapportering kan påvirke innvandreres mulighet til integrering og statsborgerskap. Mangelfull registrering kan også føre til feilaktige rapporter og evalueringer, som igjen kan føre til at det blir truffet beslutninger på mangelfullt grunnlag. Det kan også få konsekvenser for kommunene. Vi henstiller derfor kommunene om å sørge for at informasjon blir registrert i samsvar med lov og forskrift.

Tilbake til toppen

Kontakt

Spørsmål vedrørende tilskudd, rettigheter, system og lignende skal meldes i det elektroniske supportsystemet IMDinett. Superbrukere av NIR vil også få brukertilgang der.

Tilbake til toppen