Uavhengig av om de reiser frivillig eller blir lurt med til utlandet, er det fare for at ungdommene utsettes for vold, frihetsberøvelse eller tvangsekteskap. Noen kommer aldri tilbake. 

Barn og unge som ber hjelpeapparatet eller norske utenriksstasjoner om hjelp til å komme tilbake til Norge er hovedsakelig etterkommere av innvandrere i Norge. Barna blir ofte lurt med under påskudd av at de skal på ferie, besøke familie eller delta i familiebegivenheter, men blir etterlatt hos slektninger eller på kostskoler i utlandet mens foreldrene returnerer til Norge. Mange oppholder seg i utlandet i mange år før de klarer å be om hjelp. Det kreves modenhet, mot, mulighet og kunnskaper for å søke bistand.

Foreldrenes motivasjon for å sende barn og unge til utlandet mot deres vilje varierer. For noen er motivasjonen å ta barnet ut av et negativt miljø. For andre brukes tvungne utenlandsopphold som disiplinering.

Store kostnader for individ og samfunn

En åpenbar konsekvens av lange, ufrivillige utenlandsopphold er at barnet kan bli sterkt traumatisert. Følelsen av å bli lurt og forlatt av foreldrene, ikke bli hørt, bli umyndiggjort og overlatt til ukjente kan være svært ødeleggende. Noen blir også utsatt for alvorlig kriminalitet som frihetsberøvelse, fysisk og psykisk vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Mange av barna finner seg ikke til rette i det nye landet og savner familie, venner og livet i Norge. De er sårbare og kan lett søke seg til rus, kriminalitet og radikale miljøer.

Samfunnskostnadene for Norge kan derfor også bli store. Lange, ufrivillige utenlandsopphold kan føre til tapt skolegang i Norge, svekkede ferdigheter i norsk språk, manglende integrering, utenforskap og problemer med å gjenoppta eller fullføre utdanning i Norge.

Ta de unges bekymringer på alvor

Det gjøres allerede mye godt forebyggende arbeid i Norge. Venner, familiemedlemmer, skoler og øvrig hjelpeapparat viser stor omsorg og engasjement for å forhindre utreise. Enkelte ganger lykkes man dessverre ikke. Vi må gjøre mer av det vi allerede gjør – bevisstgjøre barn og unge om hvilke rettigheter de har og heve kompetansen i hjelpeapparatet slik at de kan avdekke og forebygge flere saker. Vi må se, lytte til, og ta barn som uttrykker bekymring på alvor.

Ikke alle foreldre er klar over hva de sender barna sine til og samarbeid med dem er helt avgjørende for å hjelpe barna tilbake til Norge. Bare gjennom å bevisstgjøre barn og foreldre og vise tillit, omsorg og engasjement for ungdommer i faresonen, kan vi bidra til at skolepultene fylles med stolte og forventningsfulle elever etter sommerferien.

Publisert i Aftenposten 19. juni 2016

Arbeid mot tvangsekteskap:

Følg med på faresignaler før ferien (ekstern lenke)

Vær ekstra oppmerksomme på faren for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Det er rådet fra regjeringen til landets kommuner og fylkeskommuner før sommerferien starter. Les mer på regjeringen.no.

Ny rapport:

Med mandat til å hjelpe

Fafo har på oppdrag fra IMDi evaluert ordningen med integreringsrådgivere ved fire norske utenriksstasjoner. I denne rapporten anbefaler de blant annet at ordningen videreføres som del av det langsiktige arbeidet med å forebygge og bistå i tilfeller av vold i transnasjonale familier.

Kronikk:

«Barnebruder», nødens salgsvare

Utydelighet og en tilsynelatende aksept undergraver arbeidet som gjøres for å bekjempe overgrep mot kvinner og barn. Det skriver Merethe Munch, spesialutsending for integreringssaker ved Norges ambassade i Amman, i en kronikk i Aftenposten.