Det er blant hovedfunnene i Statistisk sentralbyrås rapport om innvandreres levekår i Norge, som ble lagt frem 24. mai.

Undersøkelsen viser at mange av innvandrerne føler sterk tilhørighet både til Norge og til landet de opprinnelig kom fra. Tilhørigheten til Norge øker jo lengre de bor i Norge, og over halvparten av dem som deltok i undersøkelsen sier de ønsker å bli boende i Norge i fremtiden.

– Det lover godt for integreringen at innvandrere føler høy grad av tilhørighet til Norge. Dette funnet stemmer også godt overens med det vi vet fra IMDis eget Integreringsbarometer, sier direktør for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Libe Rieber-Mohn.

Tilliten til det politiske systemet, rettsvesenet og politiet er like høy eller høyere blant innvandrere enn i befolkningen generelt.

– Det er også svært positivt at tilliten til samfunnsinstitusjoner er like høy blant innvandrere som resten av befolkningen. Brochmann 2-utvalget påpeker nettopp hvor viktig tillit er for vår velferdsstat, sier Rieber-Mohn

Utfordringer i arbeidslivet

Mange innvandrere opplever at de blir forskjellsbehandlet på arbeidsmarkedet, på arbeidsplassen, og i utdanning. En relativt lav andel av innvandrerne jobber i lederyrker eller yrker som krever høyere utdanning.

– Dessverre opplever mange innvandrere diskriminering på arbeidsmarkedet. Det kan bety en ekstra utfordring for nyankomne innvandrere som nå skal inn på arbeidsmarkedet. Et mål for integreringspolitikken er at innvandrere deltar i arbeids- og samfunnsliv. Vi må derfor jobbe mot alle former for diskriminering, slik at innvandrere kan oppleve tilhørighet, aksept og anerkjennelse som medlemmer av det norske samfunnet, sier Libe Rieber-Mohn.

Sammenlignet med andre arbeidstakere opplever innvandrere mindre jobbsikkerhet, dårligere fysisk og ergonomisk arbeidsmiljø, og mulighet til å påvirke arbeidshverdagen. Likevel sier ni av ti innvandrere sier at de er tilfreds med jobben sin.

Flere av hovedfunnene:

  • Innvandrere følger seg oftere ensomme enn befolkningen som helhet.
  • Innvandrere har et generelt lavere utdanningsnivå enn befolkningen som helhet, men det er store forskjeller mellom enkeltland.
  • Sysselsetting ser ut til å ha stor betydning for norskferdighetene, spesielt for kvinner.
  • 28 prosent av dem som har søkt jobb det siste året, har opplevd å bli negativt forskjellsbehandlet ut fra sin innvandrerbakgrunn.
  • I helsevesenet opplever de aller fleste å bli likeverdig behandlet.
  • Helsen svekkes mer med alder blant innvandrere enn i befolkningen ellers.
  • Andelen som vurderer sin helse som «svært god eller god», er noe lavere blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig.
  • Innvandrere er mer utsatt for vold og trusler enn befolkningen som helhet, særlig er innvandrerkvinner oftere utsatt for vold enn kvinner generelt i befolkningen.
  • Mange føler tilhørighet til Norge og opprinnelseslandet samtidig, det er ikke nødvendigvis noen motsetninger mellom de to orienteringene.
  • Kvinner oppgir at religion er viktigere i livet deres enn det menn gjør.
  • Innvandrere opplever det som relativt ukomplisert å utøve sin religion i Norge.
  • Tilliten til andre mennesker er lavere blant innvandrerne enn i befolkningen, men tilliten til det politiske systemet, rettsvesenet og politiet er vel så høy blant innvandrerne.
  • Innvandrere i Norge har lavere inntekt enn snittet i befolkningen. Det er imidlertid store forskjeller i inntekt for innvandrere fra ulike land. Generelt har innvandrerne i undersøkelsen trangere økonomi enn befolkningen, både når det gjelder å få økonomien til å strekke til, til å klare uforutsette og løpende utgifter og ulike goder.

Rapporten er basert på en undersøkelse blant 4 435 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge. Utvalget har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia.

Les mer og last ned rapporten her.