SSB har spesielt studert irakere og bosniere, for om mulig å kunne si noe om hvordan det vil gå med de som kom i 2015 og 2016. 

I Samfunnsspeilet 4/2016 kan du få med deg blant annet dette:

  • Hva skiller flyktningstrømmen til Norge fra den andre europeiske land har opplevd? Hvordan har innvandringsmønstrene forandret seg etter årtusenskiftet?
  • Det er store forskjeller i utdanningsnivået avhengig av landbakgrunn: 44 prosent av irakiske flyktninger har grunnskole som høyeste utdanning, en andel over snittet for flyktninger generelt. For bosniere gjelder det 20 prosent.
  • Halvparten av kvinnene som deltar i introduksjonsprogrammet, er i arbeid eller utdanning ett år etter endt program. Politikernes målsetting er 70 prosent. Hva skyldes at menn når dette målet, men at ikke kvinnene når det?
  • Yrkesdeltakelsen for flyktninger fra Afghanistan, Irak, Iran og Somalia varierer en god del, og for noen er den svært lav. Ser man på ulike sider ved dette, slik som botid og kjønn, blir bildet noe mindre dramatisk.
  • Inntektene til flyktningene som kom til Norge i 2000, har økt med botid, men særlig blant menn stoppet utviklingen etter hvert opp. Snaut 60 prosent av mennene var selvforsørget etter åtte år, deretter gikk andelen ned.
  • Innvandrere har lavere valgdeltakelse enn andre stemmeberettigede. Flyktninger generelt er ikke mer politisk engasjerte enn innvandrere flest. De som flyktet fra Sri-Lanka eller Somalia, er derimot mer politisk aktive enn andre med samme landbakgrunn.